Hva slags kylling? Skal man satse på en mer hurtigvoksende eller mer saktevoksende kyllinge? Sveinung Svebestad tar til orde for en grundig og kunnskapsbasert utredning før det endelige valget blir tatt. Foto: FKRA

God dyrevelferd er et element, men det må veies mot andre bærekraftshensyn. 

Sveinung Svebestad, Styreleder Felleskjøpet Rogaland Agder

Dette er en ytring, der meningene som framkommer står for skribentens egen regning.

De siste ukene har det vært mange medieoppslag knyttet til kylling. Det startet med film fra en svensk foreldredyr-flokk av hybriden Ross 308. Stygge og uakseptable bilder hvor helt klart dårlig røkting av flokken var den viktigste årsak. Dette satte fyr i debatten om hva slags kylling vi bør produsere.

Dette er ikke en ny diskusjon, den har foregått over lengre tid. En av varemottakerene har skiftet over til en kyllinghybrid som bruker lengre framfôringstid, Hubbard. Nå signaliserer de to andre varemottakerene at de over tid vil gjøre det samme. Det skyldes helt sikkert ikke bare denne filmen, men et press fra mange hold over tid om å gå over til «saktevoksende» kylling. Presset kommer fra mange hold, dyrevernere, handel og etter hvert fra deler av det politiske miljøet. Da er det vel ikke noe valg lenger?

Kanskje ikke, men vi bør sikre at valget er kunnskapsbasert. Gevinsten må kunne forsvares og vektes mot de totale konsekvensene det medfører.

Konsekvensene vil være store, derfor vil jeg be hele verdikjeden puste med magen og basere avgjørelsen på faglig kunnskap. En må vurdere fordeler og ulemper opp mot hverandre. I det offentlige gjelder «Utredningsinstruksen» ved større avgjørelser. Burde vi ikke gjennomføre noe slikt her også?

Marginal forskjell
Utgangspunktet er god dyrevelferd. Det er utfordringer med alt dyrehold knyttet til dyrevelferd. Vi husdyrprodusentene arbeider kontinuerlig for å gjøre dette bedre. I tillegg til godt miljø i huset er røkteren og måten en steller dyra, den suverent viktigste faktoren. Det gjelder i alle produksjoner og ikke minst i kyllingproduksjonen. Her får du direkte betalt for god dyrevelferd gjennom resultatene i produksjonen.

Kvalitetsresultat viser en marginal forskjell på kassasjon og dødelighet mellom Hubbard og Ross 308, 1,5 prosent i Hubbards favør. Viktigere er at den norske kyllingnæringen samlet har bedre resultat enn noen andre land vi kan sammenligne oss med. Det bør norske kyllingprodusenter anerkjennes for. Før en endelig bestemmer seg, bør hele verdikjeden sørge for at det blir gjennomført et uavhengig faglig forsøk hvor forskjeller kan komme fram.

Ressurskrevende: Mer kraftfôr, større areal, store investeringsbehov, større klimautslipp og nybygg over matjord. Det er mange grunner til å være varsom i valget av kyllinghybrid, skriver Sveinung Svebestad i Felleskjøpet Rogaland Agder. Foto: Sjur Håland

Avl, miljø og fôr
Filmen var fra en foreldredyr-flokk. Dette er en krevende produksjon. Mest fordi en må fôre dyra restriktivt. Det gjelder begge hybridene. For Ross 308 må hønene fôres restriktivt, for Hubbard er det hanene. Dette gjør vi noe med. Når vi i Felleskjøpet Rogaland Agder investerte i ei müslilinje på vår fabrikk, var det for å kunne levere ett fôr med mer hele korn, mer volum og mindre næringsintensivt. Da bruker dyrene lengre tid på å ete, får en bedre metthetsfølelse og resultatet er roligere flokker. Dyrevelferd i praksis. Det er gjort mange dyrevelferdstiltak også i slaktekyllingflokkene. Poenget er at det er flere grep som er gjort og kan gjøres for dyrevelferden uavhengig av hybridvalg. Stikkord er avl, miljø og fôr.

Hva er så de store konsekvensene en overgang må vektes opp mot?

Svekket sjølforsyning
Fôrforbruket er 0,42 kg høyere pr kg produsert kjøtt. Vi har beregnet at en overgang gitt samme tonnasje som i dag vil kreve 50 000 tonn mer kraftfôr. Dette vil måtte importeres i sin helhet. Resultatet vil bli svekket sjølforsyning. Målet om 50 prosent sjølforsyning vil være enda fjernere enn i dag. Kritikken mot at norsk landbruk beslaglegger jordbruksareal i andre land kan bli sterkere. Arealbehovet vil være over 100 000 da. Kostnadene knyttet til fôrforbruket vil øke med 250- 300 millioner kroner årlig. Det blir behov for nybygg og tilbygg. Kostnader til dette beløper seg raskt opp mot to milliarder kroner.  Oppgitte tall må kvalitetssikres, men uansett, kostnadsøkningene blir formidable.

Klimaeffekten bør også vektlegges. Omleggingen vil øke utslipp med anslagsvis 36 000 tonn pr år. Ikke noe godt bidrag for å nå landbrukets klimaforpliktelse. Mange kyllingfjøs står som del av tunet. For å få til påbygg, vil mange måtte bygge på dyrka jord.

Noen må ta regningen
Hvem tar de økte kostnadene? Det er vanskelig å se at de ender noe annet sted enn hos forbrukeren. Et anslag er vanskelig å gi, men det er ikke tvil om at prisøkningen vil bli betydelig. Mange vil nok hevde at det tåler forbrukeren. I lys av dagens diskusjon om matpriser bør en være forsiktig. Det er dessverre slik at det utvikler seg sosiale forskjeller i kostholdet. Vi bør være forsiktige med å forsterke disse. Våre grenser er ikke lukket, derfor bør vi og se på hva EU velger å gjøre, om ikke svekker vi grensevernet betydelig og grensehandelen vil øke.

Det er helt sikkert moment jeg ikke har berørt, min ambisjon er heller ikke at dette skal være utfyllende. Bærekraft er et krevende begrep. God dyrevelferd er et element, men det må veies mot andre bærekraftshensyn. Jeg oppfordrer alle involverte i verdikjeden om å puste med magen, og sørge for at det gjennomføres en kartlegging som vektlegger alle hensyn før endelig avgjørelse blir tatt.