Digitalt: – Landbruksmiljøet trenger en debatt der vi kartlegger hva vi vil ha, hva vi trenger, og hva vi vil oppnå. Vi trenger å se fem-ti år framover i tid, sier Anders Rognlien, utviklingsleder for presisjonslandbruk i Felleskjøpet Agri. Foto: Istock
Anders Rognlien, utviklingsleder for presisjonslandbruk i Felleskjøpet Agri, ønsker en samlet strategi for utviklingen av digitale verktøy innen agronomifaget.
Jane Brit Sande
– I landbruket investeres mye penger i å utvikle digitale verktøy, men vi mangler en samlet strategi for selve agronomifaget for effektivt å samle data fra software- og hardwaresystemer. Landbruksmiljøet trenger en debatt der vi kartlegger hva vi vil ha, hva vi trenger, og hva vi vil oppnå. Vi trenger å se fem-ti år framover i tid, sier Rognlien til Bondevennen.
Han trekker frem to suksesshistorier der samarbeid har vært nøkkelen: Grovfôr 2020 og Økt norsk kornproduksjon. Disse prosjektene innebærer begge innhenting av data, der det blant annet blir kartlagt arbeidstid, maskinbruk, avlingsresultat, og kostnad.
– Jeg tror alle aktører som har vært involvert, har tjent på disse prosjektene. Resultatene har også bidratt til gehør på politisk plan, blant annet med høyere kornpris. Det er ikke så dumt å samle kreftene, sier Rognlien.
Vil gjøre som husdyrfagmiljøet
Husdyrfagmiljøet har jobbet bevisst med data og statistikk i en årrekke, og har med hjelp av dette utviklet driftsverktøy og beslutningsstøtte som for eksempel Mjølkonomi.
Anders Rognlien
Foto: Privat
– Dette arbeidet har vært en suksess. Til sammenligning er agronomifaget fortsatt dominert av erfaringsbasert rådgiving. Det har tatt lang tid å utvikle faget, men nå åpner det seg mange muligheter med hjelp av datapunkt (enkeltverdier i et diagram, journ.anm.) og statistikk, sier Rognlien.
– Dette handler om å gå den veien husdyrbøndene allerede har gått, sier han.
FK leverer mellom 55 og 65 prosent av innsatsfaktorene i landbruket, i form av gjødsel, såvare, kraftfôr, og så videre. Korn som blir levert til FK blir målt, og bonden får en analyse av kornet som er levert til mølla.
– Men disse dataene blir ikke brukt til å gi råd og tilbakemeldinger til bøndene, og dermed mister bøndene mulighetene til å analysere egne driftsresultater. Vi trenger et system der vi gir konkrete råd til bonden. Her bør vi lære av husdyrfagmiljøet, og lage et supplement til den tradisjonelle rådgivingen, sier Rognlien.
Med hjelp fra statistikken kan det lages et program som kan gi bonden en tilleggsverdi i å ha muligheten til å sammenligne eget avlingsresultat med omkringliggende gårdsbruk.
– Vi må være tettere på bonden sin virksomhet. Kunsten blir å finne ut hvordan verktøyet kan danne analyse automatisk, sier han.
Må bli flinkere til å måle avlingene
Datautviklingen beveger seg i alle mulige retninger, også i landbruket. Rognlien tror bøndene har et stadig økende behov for digitale verktøy som bidrar til å bruke maskinene mer effektivt, og hjelpemidler som holder styr på egen arbeidstid, og verktøy som gjør det mulig å sammenligne seg selv med andre bønder i samme område.
– Vi må bli flinkere til å måle egen avling. Det er mange spennende løsninger på vei. Bøndene har økt produksjonen på relativt kort tid, og det krever at de jobber annerledes, sier han, og viser til et prosjekt i Trøndelag der det ble kartlagt antall arbeidstimer per årsku.
– Det varierte mellom 60-170 timer per årsku. Tidsbruken er avgjørende for lønnsom drift. Alternativet er å løpe fortere, med de konsekvensene det fører med seg av uhell, og så videre. Digitale verktøy har mye å bidra med når en skal oppnå en mer arbeids- og energieffektiv drift, sier han.
Rognliens oppfatning av bøndene han møter, er at de er veldig dyktige.
– Jeg tror at de bøndene med størst utfordringer, er de som ikke møter opp på fagmøter og markvandringer. Dataregistrering kan hjelpe oss med å finne informasjon og kontakte disse aktuelle bøndene direkte. Det gir en verdi i å bruke dataene konstruktivt, sier Rognlien.
