HØYR!

Kan ikke ta maten for gitt

mar 24, 2020

Det er god grunn til å rope varsku

Ola Hedstein mener det er på høy tid å utarbeide ei grundig risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk matforsyning.

Liv Kristin Sola

– Vi har nok vært litt naive. Vi har ikke vært i stand til å tro at alvorlige kriser virkelig kan ramme oss. Vi har levd i tro på at selv det mest kritisk nødvendige kan vi kjøpe fra andre, i stedet for å sikre egen produksjonskapasitet, eller lager (gjennom en beredskapsavtale), sier Ola Hedstein, direktør i Norsk Landbrukssamvirke. Livet er snudd opp ned. Koronaviruset herjer verden, men hva om det var matforsyninga vår som stoppa opp.  

– Det er oppsiktsvekkende at vi ikke har fått på plass en risiko- og sårbarhetsanalyse for matforsyning her til lands, sier Hedstein.  

– Hvorfor trenger vi en slik analyse?  

– Fordi vi i dag ikke har noen som helst tall for eller forståelse av sårbarheten til norsk matforsyning, sier Hedstein. Han er kritisk til tidligere analyser som alle legger til grunn at globale handelssystem er velfungerende.  

– Det har alltid vært feil, og er enda mer feil i dag. Internasjonale handelssystemer er svært sårbare. Det må vi ta innover oss, sier Hedstein, og legger til:  

– Lista over situasjoner som påvirker internasjonal handel blir stadig lengre. Klimaendringer, konflikter, katastrofer, økte geopolitiske spenninger, handelsblokader og det faktum at stadig flere sterke nasjoner fremmer egne interesser på bekostning av det mindre og svakere nasjoner påvirker vår matforsyning.  

– Hvorfor tar ikke politikerne det inn over seg?  

– De siste åra har Norsk Landbrukssamvirke i forbindelse med statsbudsjettet, levert et forslag om behov for en risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne kunnskapen er viktig for å kunne innrette nasjonale tiltak for beredskap, beredskapslagring og sjølforsyning. Vi kan ikke fortsette med å gjette på et tall for hvor stor grad av sjølforsyning vi må ha for å kunne brødfø egen befolkning i krisetid, sier Hedstein.  

– Bør ikke målet være størst mulig sjølforsyning?  

– Vi må klare begge deler. Vi må bli mer bevisst vår egen sårbarhet i internasjonale handelsavtaler. Samtidig er det et selvstendig poeng at vi klarer å utnytte jordbruks- og beitearealet her hjemme best mulig for å øke vår egen produksjonskapasitet. Vårt ansvar er å sikre mat til egen befolkning, men også bidra i en global dugnad for å fø en økende befolkning, uten å bryte ned nytt areal som fører til avskoging og redusert karbonbindingsevne. Tradisjonelt har det vært et mål å ha evne, kapasitet og produksjonsmidler til å produsere nok kalorier til den norske befolkning til enhver tid, gitt et krisekosthold uten tilgang til import. En tre år gammel Menon-rapport viser at evnen er intakt, men vi nærmer oss et skjæringspunkt.  

– Om noen år passerer vi den grensa hvor vi ikke kan produsere den mengde kalorier som vi har behov for. Det er god grunn til å rope varsku, sier Hedstein.

Share This