KRONIKK:

Mattilsynet må gå gjennom sakene på nytt

Bondevennen nr. 18, 35 og 20, alle frå 2019

Avsløringene rundt Mattilsynets tilsynspraksis tilsier at tilsynet på nytt må gå gjennom sakene der bønder kan ha blitt behandlet feil.

Olav Magne Tonstad, konsulent, tidligere jordbrukssjef i Hå, Eigersund, Sokndal og Lund

Etter at saken om kontrollen hos Per Olaf Lauvås i 2018 ble avdekket i mai i år, flommet aviser og tidsskrifter over med artikler om Mattilsynets arbeid. Det er mange som er misfornøyde med Mattilsynet, og som mener seg urettferdig behandlet.

Statsråden vil til bunns i saken

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad var raskt ute og uttalte til Nationen 21. mai at hun vil til bunns i saken. Bollestad vil ha svar på om saken til Lauvås er et engangstilfelle, og om det er vanlig å skrive en slik rapport, uten at den som skrev rapporten selv var til stede under tilsynet hos Lauvås. 27. mai uttalte hun til den samme avisen at ingen bønder skal oppleve det som Lauvås opplevde. Det paradoksale er nettopp at det er mange bønder som forteller om lignende «møter» med Mattilsynet.

Kommer neppe til bunns i saken

Etter avsløringene ble det satt i gang både interne og eksterne granskinger. Revisjons- og rådgivingsselskapet KPMG står for den eksterne granskingen, som det er knyttet store forventninger til. Rapporten fra denne granskingen skal leveres innen 10. desember.
Selv med mange granskinger kommer statsråd Olaug Bollestad neppe til bunns i alle sakene. Alle steiner kommer på langt nær til å bli snudd. Granskingene vil ikke gi svar på alle spørsmål. Men statsråden kan likevel ta grep for å rette opp feil og urett som er begått mot bøndene. Hun kan be Mattilsynet om å gå gjennom sakene på nytt, for å se om de er behandlet riktig. Saker som er behandlet feil, må så behandles på nytt igjen. Da vil statsråden også få en oversikt over omfanget av feilene ved Mattilsynets arbeid.

Min egen «gransking»

Jeg har samlet på mange artikler om Lauvås-saken. Det ble fort klart for meg at saken til Lauvås ikke er et enkelttilfelle, selv om Mattilsynets direktør for region sør og vest, Ola Fjetland, opplyste til Nationen 23. mai at han mener at saken til Lauvås ikke er representativ for tilsynets virksomhet. Her er noen av utklippene:

  • Per Olaf Lauvås sa til Nationen 27. mai at «Alle vet at dette er større enn denne ene saken.» Han understreker at hans eksempel er ikke et enkelttilfelle. Det føyer seg inn i et system. Det har vært flere tilsvarende tilfeller i den samme perioden.
  • Per Olaf Lauvås sa til Bondevennen 21. juni at «fleire har hatt mykje verre opplevingar enn han.»
  • Informasjonssjef i Norges Pelsdyralslag, Guri Wormdahl, sa 28. mai til Nationen at de sitter med mange tilsvarende saker, men de er ikke filmet. Det er flere bønder som har opplevd det samme som Lauvås, men som ikke tør stå fram på grunn av frykt for sanksjoner og at de skal bli straffet hardere.
  • Sauebonde Christina Dahl skrev 29. mai på Nationens nettsider at «Saken er faktisk i svært godt monn representativ for mye av det Mattilsynet driver med. Jeg har samlet inn historier om dyreholders opplevelser med tilsynet, og besitter en god del historier som er minst like ille som Lauvås’.»
  • Stortingsrepresentant Geir Pollestad sa til Nationen 24. mai at han har fått høre enkelte historier om vedtak på feil grunnlag, mens de fleste historiene handler om måten Mattilsynet opptrer på under tilsyn. Advokat Arvid Sjødin, som er advokat til Lauvås, opplyste i slutten av mai at han nærmest ble nedringt av bønder de første dagene etter at NRK hadde vist programmet om Lauvås-saken.
  • Fylkesleder Marit Epletveit i Rogaland bondelag, opplyste til Bondebladet 29. mai at hun kjenner til flere tilfeller der bønder opplever at tilsynsrapportene ikke stemmer overens med hva Mattilsynets inspektører har sagt under tilsynet.
  • Tidligere rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, Margrete Dysjaland (Frp), opplyste til Nationen 24. mai at hun er blitt kontaktet av bønder som er fortvilet over måten som de er blitt behandlet av Mattilsynet.
  • I juli meldte Stavanger Aftenblad at de tre departementene som styrer Mattilsynet var klar over nye arbeidsmetoder allerede i november 2018. Det ble da ytret bekymring over Mattilsynets forskningskvalitet, og om Mattilsynet hadde utviklet nye «rettsregler», som ikke har vært på høring eller er blitt gjort kjent for dem som er utsatt for tilsynet.
  • Tidligere rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, Margrete Dysjaland (Frp), opplyste til Bondevennen 15. november at hun «stolar ikkje på at inspektører i Mattilsynet seier ifrå til arbeidsgjevar dersom dei er medlemmer i dyrevernsorganisasjonar.»

Mange uregelmessigheter i forbindelse med tilsyn og kontroller

Alle disse avisutklippene, og andre tilbakemeldinger jeg har fått, tyder på at det er flere mangler ved Mattilsynets arbeid. De kan systematiseres på følgende måte:

  • Det ble mange ganger ikke skrevet referat i forbindelse med inspektørenes tilsyn. Inspektørene har nøyet seg med en muntlig oppsummering. Rapportene kom senere.
  • Bøndene mener at innholdet i rapporter ikke stemmer med det som ble observert under tilsynet. Senere viser det seg vanskelig å få rettet på feilaktige opplysninger i rapportene, nettopp fordi det ikke ble skrevet referat i forbindelse med selve tilsynet. Det blir påstand mot påstand, der bøndene i de fleste tilfeller synes å ha tapt.
  • Rapporter er ikke skrevet av de inspektørene som deltok under tilsynet, men av andre ansatte i Mattilsynet. Dette gjelder tilsynet hos Lauvås i 2018. Det var en annen ansatt ved Mattilsynets kontor i Sandnes som skrev rapporten. Tilsynet vil heller ikke opplyse om hvem som skrev denne rapporten. Jeg har selv spurt om det, men fått avslag.
  • Noen av dem som deltar under tilsyn og kontroller mangler faglig kompetanse. For eksempel hadde inspektørene som var på besøk hos Lauvås lite kjennskap til mink og pelsdyr.
  • Manglende åpenhet om bakgrunn og organisasjonstilhørighet. Ifølge Margrete Dysjaland unnlater noen ansatte i Mattilsynet å opplyse arbeidsgiver om at de er medlemmer i dyrevernsorganisasjoner. Bøndene er heller ikke kjent med hvem av inspektørene som er medlemmer i slike organisasjoner.
  • Mange har kritisert holdningene og oppførselen til inspektørene som har kommet på tilsyn. De har opptrådt truende overfor bøndene. Flere snakker om en fryktkultur hos Mattilsynet. Dette har ført til at bønder har vært redde for å si ifra eller klage på vedtak. De er redde for å uttale seg positivt om veterinærer eller andre bønder som har vært i Mattilsynets søkelys. De kan da regne med å selv bli kontrollert.
  • En nylig publisert forskningsrapport fra NIBIO viser at det er en gruppe på mellom 15 og 20 prosent av bøndene som opplever møtet med Mattilsynet som problematisk. Mange bønder går og gruer seg i dagevis over at inspektørene skal komme på besøk, selv om de vet at de har alt i orden. Mange vil derfor ha vitner med seg når inspektørene kommer på besøk, noe de har anledning til.
  • Bøndene får ikke rapporter fra alle inspeksjonene. De har mistanke om at rapporter der alt er i orden, blir holdt tilbake.
  • Mattilsynet svarer ikke alltid på brev og søknader.

Vedtak på feilaktig grunnlag

På grunn av manglene ved Mattilsynets arbeid kan vedtak om avvik og i verste fall avvikling av husdyrholdet ha blitt fattet på feilaktig grunnlag. Mangel på tilstrekkelig dokumentasjon kan føre til tvil om det faktiske grunnlaget for de vedtak om avvik som er fattet. Vedtakene kan også ha vært i strid med reglene for saksbehandling i forvaltningsloven. På den måten kan bøndenes rettssikkerhet ha vært truet. Landbruks- og matdepartementet har selv opplyst at i tilsynssaken hos Per Olaf Lauvås ble det avdekket grove brudd på god forvaltningsskikk. Dette er sterke ord fra et departement.

Kan omfatte Fylkesmennenes arbeid

Dette berører i første omgang de vedtakene som Mattilsynet har fattet. Men der det er blitt fattet vedtak på feilaktig grunnlag, og der bøndene har fått avkortet produksjonstilskuddet på grunn av dette, må også slike saker behandles på nytt. Det er kommuner og fylkesmenn som fatter vedtak om produksjonstilskudd. Landbruksdirektør i Rogaland, Geir Skadberg, sa i et intervju med Bondevennen i sommer at han vil rydde opp dersom bønder har fått avkortet produksjonstilskuddet på grunnlag av feilaktige rapporter fra Mattilsynet. Bare i Rogaland er ca. 30 bønder blitt trukket i tilskudd de siste to årene. Beløpet varierer fra noen tusen kroner til én million kroner. Én bonde har fått avkortning to år på rad.

Må gå gjennom sakene på nytt

Dersom Mattilsynet selv ikke tar initiativ til å gå gjennom sakene på nytt, må landbruks- og matminister Olaug Bollestad be dem om å gjøre det. I utgangspunktet må alle saker gjennomgås på nytt, bortsett fra hastesakene som gjelder påviselig dyremishandling. De berørte bøndene må høres i forbindelse med gjennomgangen. Viser gjennomgangen at vedtakene er fattet på riktig grunnlag, er det ikke noe å rette opp. Men er det begått feil, må sakene behandles på nytt, og nye vedtak fattes. Det vil bli arbeidskrevende å gå gjennom sakene på nytt. Men det må likevel gjøres. Mattilsynet skylder bøndene dette. Regjeringens store vilje til å rydde opp i NAV-skandalen, tilsier at mye arbeid ikke kan være et argument mot å ta fatt på denne gjennomgangen. Da NAV innså alvoret i trygdesaken, var de raske til å snu seg rundt. Mattilsynet har til nå på langt nær vist den samme viljen til å rydde opp i kritikkverdige forhold.
Først når denne gjennomgangen er ferdig, vil bøndene bli gitt den rettferdigheten som de har krav på. Og når dette er gjort, vil Mattilsynet kunne starte med blanke ark igjen. Men ikke før.

Share This