LESERBREV

Kutt-melk: Tines og Q sin melk fra kyr som har fått metanhemmer. Foto: Tine og Q

Istedenfor vektleggingen av egne utslipp, bør landbruket få frem hvor stor karbonfangst fotosyntesen gir på arealene som bonden har i produksjon.

Denne teksten er et leserbrev, og gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

TINE og Q-meieriene slår stort opp «Fremtidsmelk» og «Klimamelk» hvor selskapene skal satse mange millioner kroner på å redusere metanutslippet fra norsk melk – og kjøttproduksjon fram mot 2030. Dette blir karakterisert som en bærebjelke for å redusere metanutslippet fra landbruket. Jeg er selvsagt enig i at landbruket må ta klimaproblemet på stort alvor og redusere utslipp så mye som mulig. Likevel mener jeg at meieriselskapene og landbruket har feil fokus i sin kommunikasjon med storsamfunnet angående klima og bærekraft. I motsetning til andre næringer, f.eks. olje og gass, fokuserer meierier og landbruket snevert på utslipp som kommer fra dyrehold.

Landbruket evner ikke å få frem hvor stor karbonfangst fotosyntesen gir på de arealer bøndene bruker i vår produksjon, eller at utslipp fra drøvtyggere er en del av et naturlig biologisk kretsløp hvor karbon/CO2 blir fanget før det slippes ut. Utslippene fra våre husdyr inkludert metan og CO2 er en naturlig del av dette kretsløpet og øker ikke klimaavtrykket nevneverdig. Dette er i sterk motsetning til utslipp av karbon fra olje og gass som skyldes forbrenning av ikke fornybare lagerressurser. Min oppfatning er at det er de fossile utslippene som er kjernen i klimaproblemet og at måling av klimagassutslipp derfor burde gå på bruk av fossile energikilder. 

Det finnes flere tiltak landbruket kan iverksette for å redusere sitt klimaavtrykk. 

Biogassanlegg vil kunne gi gode løsninger både for bønder og for næringsaktører som har utfordringer med biologisk avfall. Bygget på riktig måte vil slike anlegg kunne gi betydelige synergier mellom næringer, noe som igjen vil gi reduksjon av klimaavtrykk.

Meierier og slakterier må i mye større grad sette søkelys på egen anleggsstruktur og organisering for å redusere fossile utslipp. Den store sentraliseringen av anlegg medfører betydelige fossile utslipp på grunn av lang og i mange situasjoner unødvendig transport. 

Kombinasjonen av robotisering og ny teknologi bør gi TINE og Q mulighet til å etablere mindre, lokale meierier for meieriprodukter fremfor å benytte lange transportlinjer til og fra noen få, store meierier. En klok plan med satsing på lokale meierier vil både kunne gi positiv omtale og arbeidsplasser lokalt. 

For et bærekraftig landbruk er bruk av lokale ressurser og fokus på dyrevelferd viktig. Bruk av lokale beiteressurser og bruk av restprodukter fra annen næring, bør premieres i TINE og Q`s priskurver for melk. Dagens priskurver med høy sommerpris stimulerer i praksis bønder til å ha melkekyrne mest mulig inne om sommeren, da det er enklere å produsere kvalitetsmelk med kontrollert fôring og flere melkinger per dag inne enn ute. Dagens høye sommerpriskurve stimulerer derfor ikke til bruk av beiteressurser og heller ikke til bedret dyrevelferd. 

Klimaendringene er den største utfordringen i vår tid. Landbruket må ta ansvar for å redusere sine fossile utslipp, men jeg mener at bøndene ikke skal måtte stå til rette for utslipp som kommer fra det naturlige biologiske kretsløpet som dyra er en del av. Fremover må derfor landbruket endre sin kommunikasjon om bærekraft og klima slik at man får frem og premierer kvalitetsmat som skapes på lokale, fornybare og bærekraftige ressurser.

Jon Helgeland Qvale, melkebonde i Karmøy