Ei plage: Smittesituasjonen for ringorm er uvaklart sør i Rogaland. Foto: Liv Kristin Sola
Det er nå påvist ringorm i 15 besetninger i løpet av 2020, og dette er én mer enn i 2019. Dette er det høyeste antall påviste tilfeller siden utbruddet i 2002-2003, hvor ringorm ble påvist i mer enn 30 besetninger.
Siv Meling
veterinær, rådgiver og saueprodusent, Austre Åmøy
Det er mange produsenter i Rogaland som nå er bekymret og snakker om ringorm hos storfe. Det pågående utbruddet har en del sammenligningstrekk med utbruddet i 2002-2003. Da som nå, er påviste tilfeller samlet i et avgrenset geografisk område, og livdyrkontakt mellom besetninger utgjør den største smitterisikoen.
Konsekvenser for omsetning av livdyr
Smittesituasjonen sør i Rogaland er nå uavklart. Det er innført strenge tiltak i forbindelse med livdyromsetning for å stoppe ytterligere smittespredning. Disse tiltakene er utarbeidet av næringen i samråd med Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Nivå og virkeområdet for tiltakene vil tilpasses etter en kontinuerlig og pågående vurdering av smitterisikoen. For kjøttfe, som viser svært milde og få symptomer, er smittesituasjonen usikker for hele sørfylket. Det betyr at restriksjoner for livdyromsetning i dette området gjelder fortrinnsvis bare kjøttfe. I tillegg er det etablert en høyrisikosone rundt de fire klyngene hvor vi opplever økning i påviste tilfeller. Innenfor denne sonen er smitterisikoen så stor at det er innført full stopp av livdyromsetning for alle typer storfe. Det gis kun unntak for spesielle situasjoner, og da kreves børsteprøver og veterinærattest fra besetningen.
Høyrisikosone strekker seg fra kystlinja mellom Figgjoelva i nord og Håelva i sør, og østover til et lite stykke øst for E39 i Gjesdal.
Mer utfyllende informasjon om tiltakene og lenke til kart over høyrisikosonen ligger på nettsidene til Rogaland Bondelag.
Høyrisikosonen for ringorm i Rogaland per 24. november 2020: Grensene rundt sonen gjenspeiler hvor smitterisikoen vurderes som høyest for både melkefe og kjøttfe, og de justeres etter hvert som smitterisikoen endrer seg. I forbindelse med livdyromsetning nå, bør produsentene undersøke hva som er gjeldende i sitt området. Sjå oppdatert status på www.bondelaget.no/rogaland/ringirog/
RingiROG-prosjektet
Som følge av den utfordrende ringormsituasjonen i Rogaland, ble RingiROGprosjektet etablert med representanter fra næringen, forvaltningen og faginstansene. Overordnet mål for prosjektet er å kontrollere og utrydde ringorm fra Rogaland. Dette skal vi klare sammen ved å senke terskelen for å melde fra om mistanke, tidlig diagnose og igangsetting av vaksinasjon av besetningen for å tidlig redusere smittespredningen. Det legges nå større vekt på sanering av miljøsmitte gjennom en god saneringsplan som involverer vask og desinfeksjon av husdyrrom.
Et av prosjektets hovedtiltak er å sørge for at produsenter som blir pålagt sanering får hjelp og veiledning med å lage en god saneringsplan.
Informasjonsbehovet er stort, og spørsmålene er mange hos storfeprodusenter i Rogaland. På de neste sidene står en samling av noen sentrale spørsmål og svar:
Meldepliktig: Mistenker du ringormsmitte, ta kontakt med veterinær eller Mattilsynet. Bilde viser sporer av den sykdomsfremkallende soppen Trichophyton verrucosum. Foto: Wikimedia Commons/Medmyco
- Hva er ringorm hos storfe?
- Ringorm hos storfe er forårsaket av en spesiell dermatofytt/sopp som heter Trichophyton verrucosum, og denne er en meldepliktig B-sjukdom.
- Andre dermatofytter kan føre til hårløse ringorm-aktige lesjoner (skader), men de vil ikke resultere i pålegg og restriksjoner. Disse smitter ofte fra hest og katt.
- Hva er en meldepliktig B-sykdom?
- Det er sykdom som er ansett som alvorlig. Systematisk bekjempelse er nødvendig for å få kontroll på sykdommen.
- Mattilsynet overvåker, kartlegger og bekjemper disse sykdommene som har vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.
- Mattilsynet vil pålegge restriksjoner som fryser situasjonen i den aktuelle besetningen. De vil kartlegge situasjonen rundt smittesporing og identifisere kontaktbesetninger.
- Produsenten vil bli pålagt å bekjempe sykdommen i besetningen før båndlegging og restriksjoner opphører.
- For ringorm vil det bli pålegg om vaksinering og sanering for miljøsmitte.
- Mistanke om ringorm i besetningen?
- Å oppdage ringormsmitte i en besetning kan være utfordrende og vanskelig.
- De vanligste tegnene er hårløse, runde til ovale flekker som er 1 – 5 cm i diameter.
- Lesjonene er vanligst på hodet og halsen, men kan opptre over hele kroppen.
- Melkefe viser ofte symptomer godt, men symptomene er mer utypisk hos kjøttfe.
- Kjøttfe bør klippes før en utfører en ringorm-inspeksjon.
- Det klør sjelden, men det kan føre til ubehag som oppfattes som kløing.
- Hvordan er sykdomsforløpet?
- Inkubasjonstiden kan strekke seg fra én til åtte uker før symptomer oppstår.
- Flere tilfeller på høsten etter innsett.
- Den kliniske sykdomsperioden går over etter én til fire måneder.
- Hva skjer med dyra som har hatt ringorm?
- Ringorminfeksjon fører til livslang immunitet.
- Finnes det effektiv behandling mot ringorm?
- Det finnes salver og sjampo mot sopp, men de fleste kan ikke brukes på produksjonsdyr.
- Behandling med jodløsning daglig har vist seg å ha en viss effekt og korter ned den kliniske fasen.
- Det finnes derimot en veldig effektiv vaksine. Den krever to injeksjoner med 14 dagers mellomrom, og full immunitet oppnås tre uker etter siste injeksjon.
- Så, de blir immune og de blir ikke særlig syke – hvorfor styrer vi på med å sanere for denne ”ufarlige” sykdommen?
- Dette er ikke en sykdom vi vil ha i norsk storfehold.
- Den er veldig smittsom, og den smitter til folk.
- Fravær av ringorm i norsk storfehold har gitt økonomiske fordeler på det internasjonale storfehud-markedet. Norske storfehuder er kjent for god kvalitet og oppnår en høyere pris. Normalt utgjør hudverdien 2,50 til tre kroner per kilo av slakteprisen.
- Hvordan spres ringorm mellom besetninger?
- I utgangspunktet skjer den største smitteoverføringen mellom dyr.
- I neste omgang er det miljøsmitte og indirekte smitte via folk og utstyr.
- Storfe med smitte i pelsen vil avgi smitte i form av soppsporer til miljøet via håravfall, flass og skorper.
- Sporene kan være smittsomme etter flere år. Dersom forholdene er lagt til rette, kanskje i så lenge som ti år.
- Kan fugler, fluer og insekter, rotter og mus, katter og rådyr spre smitten mellom beiter og besetninger?
- Vi må skille mellom reell risiko og teoretisk risiko. Vi kan ikke sikre oss mot alle typer teoretisk smitterisiko.
- Innsatsen må gjøres mot den mest reelle og sannsynlige smitteveien, som er dyr-til-dyr kontakt og indirekte smitte fra miljøet.
- Tidlig vaksinering av besetningen vil gi god immunitet og deretter minimere ytterligere smitte til miljøet.
- Så hvordan skal vi da klare å kvitte oss med ringorm?
- Det skal vi klare ved å ha god smitte- kontroll og gode saneringsplaner.
- Kan det da være trygt å kjøpe dyr fra besetninger som har hatt ringorm og har fått hevet restriksjonene?
- På generelt grunnlag følger det alltid en viss risiko for smittespredning med all livdyromsetning, og dette gjelder alle typer smittsomme sykdommer.
- Det er ikke kjent at smitte har spredt seg fra sanerte besetninger.
- Hva anser vi da som den største smitterisikoen?
- Dette er utvilsomt livdyrkontakt der smitten er uoppdaget.
- Akkurat nå kan det være tryggest å omsette livdyr gjennom slakteriene. De bruker store ressurser på å holde seg oppdatert på smittesituasjonen, og har jevnlig dialog med Mattilsynet. I tillegg har de god oversikt over livdyromsetningen som pågår.
- Noen mener det ikke er samsvar/ balanse mellom konsekvensene av ringorm i besetningen og det kostbare og omfattende saneringsarbeidet. Hvordan kan vi forsvare saneringen?
- Konsekvensene er faktisk ganske store dersom vi slipper ringormen fri i norsk storfehold. Vi vil få smitte til folk, og det vil føre til økonomiske konsekvenser for storfenæringen.
- Det vi ser i besetningene nå, er milde utbrudd hvor vi stopper smitten tidlig. Situasjonen hadde vært en helt annen dersom vi slapp ringorm fri. Utbruddene ville vært langvarige og utbredte, lesjonene ville vært større og de ville gitt ubehag og smerter. Vi ville sett problemer hos kalv og ungdyr som resulterte i mistrivsel og redusert tilvekst.
- Hvorfor vaksinerer vi ikke hele Rogaland for å hindre sjukdommen?
- Nei, såkalt ”teppe-vaksinering” er ikke løsningen.
- Vi ønsker å kvitte oss med selve smitten, som er soppen, Trichophyton verrucosum. Vaksinen er effektiv og vil gi god beskyttelse mot klinisk sykdom. Selve smittestoffet, soppen, vil overleve og sirkulere mellom dyr og i miljøet uten at noen blir syke. Da mister vi kontrollen på hvor smittestoffet, altså soppen, er.
- Vi fraråder på det sterkeste å vaksinere besetninger som ikke er pålagt i forbindelse med påvisning. Dersom produsenter begynner å vaksinere egne besetninger uten å vite smittesituasjon, så vil vi miste oversikten over hvor smitten finnes.
- Bør vi få vite når naboen har fått påvist ringorm?
- Ja, det bør vi!
- Taushetsplikten må faktisk tilsidesettes i forbindelse med smittsom dyresykdom. Vi er forpliktet til å gi relevant informasjon til dem det gjelder, dersom det anses nødvendig for å forhindre spredning av smittsom sykdom.
- Dette betyr altså ikke at vi trenger å vite navn på alle positive i hele Rogaland, men bare dem som er relevant for deg selv.
