Utegangere skal ha tilgang til ly mot vind og regn. Illustrasjonsbilde fra Bondevennens arkiv.
Hvert år utarbeider Mattilsynets (MT) hovedkontor en oversikt over hva som skal være prioriterte tilsynsoppgaver i året som kommer. I tillegg prioriterer hver region ut fra sine lokale forhold.
Hallgeir Herikstad
Regiondirektør i Mattilsynet
I bunn for prioriteringene våre, ligger en faglig vurdering av hva som kan være med å sikre trygg mat og drikkevann, god dyre- og plantehelse og god dyrevelferd.
Dyrevelferd
Dyrevelferd er et av de områdene Mattilsynet prioriterer aller høyest, også i år. I 2013 vil vi spesielt prioritere å føre tilsyn med hold av hest, pelsdyr, slaktekylling , kalver og dyr som går ute om vinteren.
Hest
I 2012 gjennomførte MT en kartlegging av hestehold i Rogaland og Agder. Som en oppfølging kommer vi til å se spesielt på hvilke oppholdsrom og mosjonsmuligheter hestene har, når vi er ute på tilsyn i år.
Pelsdyr
Når vi fører tilsyn med pelsdyr er det dyrevelferd generelt vi kommer til å være opptatt av. Noe av det aller viktigste er at virksomheten har god oversikt over dyr som er syke eller blir skadet, og at de får behandling raskt. En stor andel av tilsynene skal foregå uanmeldt.
Slaktekylling
Ved tilsynet med slaktekyllingproduksjon vil beinproblem (tråputeskader) være det vi konsentrerer oss mest om.
Kalver
Oppstallingsforhold (temperatur/trekk) og liggeunderlag vil være det vi har mest oppmerksomhet på ved tilsyn med hold av kalver.
Utegangere
For dyr som går ute om vinteren vil tilgang til ly for vind og regn og liggeunderlag være noe av det vi sjekker spesielt.
Dyrehelse i primærproduksjonen
Region Rogaland og Agder har den største tettheten av husdyr i landet. Samtidig foregår det en omfattende handel og forflytning av dyr innenfor og ut av regionen. Konsekvensene av et utbrudd av en alvorlig husdyrsykdom kan bli svært store. Tilsyn med smittehygieniske forhold i besetninger vil derfor være et prioritert område i 2013. Smittevern bør være en naturlig del av driften på alle gårdsbruk.
Informasjonsmateriale om smittevern kan du få ved å henvende deg til ditt nærmeste distriktskontor i Mattilsynet.
Et oppdatert Husdyrregister over hvor dyr er, og hvor de er blitt flyttet, er avgjørende for å kunne begrense og stoppe et sykdomsutbrudd. Tilsyn med om storfeprodusenter merker dyrene (ID-merking) slik regelverket sier, og rapporterer forflytning av dyrene til Husdyrregisteret innen fristen, vil derfor få mye oppmerksomhet i 2013.
Du finner informasjon om Husdyrregisteret på www.mattilsynet.no/Dyr og dyrehold/ Produksjonsdyr.
Tilsyn med om primærprodusenter og importører har egenkontroll
Virksomheter skal ha en egenkontroll med aktivitetene sine for å sikre at de driver i henhold til regelverket. I 2013 vil Mattilsynet spesielt føre tilsyn med primærprodusenter som ikke deltar i KLS-systemet, og importører av planter, plantemateriale og innsatsvarer for jord- og havbruk for å sjekke om disse har tilfredsstillende egenkontroll.
Tilsyn med dyrehelsepersonell
Tilsynet med om veterinærer og fiskehelsebiologer utøver sin praksis slik de skal i følge regelverket, har fått større prioritet de senere årene. I 2013 vil vi se spesielt på bruken av medisiner, og om dyrehelsepersonell registrerer medisinbruk i Veterinært Legemiddelregister. Særlig medisinbruken i småfenæringen vil bli sjekket.
Ulovlig import av kjæledyr
Flere episoder den senere tiden tyder på at det kan foregå en omfattende ulovlig import av kjæledyr. Ved flere tilfeller har dyrene kommet fra land som har sykdommer vi så langt har vært forskånet for her til lands, for eksempel rabies.
Omsetningen av disse kjæledyrene har også ofte vist seg å foregå på en måte som gir uakseptabel lidelse for dyrene. Av dyrevelferdsmessige årsaker og for å redusere muligheten for at alvorlige smittestoff kommer inn til landet, vil MT i 2013 intensivere innsatsen for å begrense slik ulovlig import.
I tillegg skal vi prioritere å:
Øke innsatsen for å bli mer enhetlige i forvaltningen. Det vil vi gjøre gjennom å lage mer forståelig og lettere tilgjengelig regelverk, ha god faglig styring, sikre at vi har rett kompetanse, være en lærende organisasjon og jobbe internt for å bli mer like på hvordan vi bruker faglig skjønn og hvilke virkemidler vi tar i bruk.
Ha oppdaterte beredskapsplaner og øve beredskap. I beredskapsarbeidet skal tilsynet tilstrebe å ha god kontakt med relevante eksterne aktører (næringsorganisasjoner, bedrifter og andre).
Sikre god kontakt med næringen gjennom dialogmøter. Per i dag har vår region faste dialogmøter med landbruksorganisasjonene, fiskeriorganisasjonene og oppdrettsnæringen.
Bidra med informasjon til brukere og publikum gjennom Mattilsynets internettjenester. www.mattilsynet.no retter seg mot brukere av MT og www.matportalen.no retter seg mot forbrukere. Vi skal skrive innlegg i aviser og tidsskrifter, lage skriftlig informasjonsmateriell og være til stede på ulike messer/arrangementer.
Kreve inn fastsatte gebyrer. Når MT på sine tilsynsbesøk avdekker avvik fra viktige regelverkskrav, fatter vi vedtak om at avvik må utbedres. Dersom vi er nødt til å gjennomføre et nytt, fysisk tilsynsbesøk for å kontrollere at vedtaket faktisk er fulgt opp, skal vi samtidig kreve inn et oppfølgingsgebyr fra virksomheten. Begrunnelsen er at virksomheten sjøl skal dekke samfunnets kostnader med oppfølgingsbesøket. Det er derfor viktig at virksomheten er påpasselig med å melde tilbake til MT, innen fastsatt frist, at pålagte tiltak er utført. Med fordel kan en gjerne legge ved dokumentasjon i form av foto eller kopi av faktura for gjennomførte utbedringer.
Vi har alle et felles mål om at i Norge skal mat og drikkevann være trygt. Det skal ikke forekomme alvorlige plante- og dyresykdommer, dyrevelferden skal være god og vi vil ha god matkvalitet. La oss samarbeide om å få dette til.
I tillegg til dyrehelse og dyrevelferd, kommer Mattilsynet til å prioritere disse områdene i 2013:
- Fiskehelse og fiskevelferd
- Drikkevann
- Tilsyn med importører av vegetabilske matvarer
- Tilsyn med om primærprodusenter og importører har egenkontroll
- Tilsyn med hygiene i anlegg for mottak og produksjon av sjømat av hvitfisk