Fôringssignaler

 

Det gjelder å se helheten i fjøset for å oppnå et godt og økonomisk produksjonsresultat.
Ola Stene
Fagleder storfe
Felleskjøpet Rogaland Agder
Rundt 50 prosent av variasjonen i mjølkeytelse mellom gårder skyldes fôring. Resten kan knyttes til andre faktorer som oppstallingsforhold, helsestatus, avl og daglige rutiner.

Fakta om eteatferd

Ei ku som har fri tilgang på grovfôr vil ete 8-12 måltider i døgnet. Mengden kua eter vil variere fra 0,5 – 1,5 kg tørrstoff per måltid. Hvor mye kua eter avgjøres av smakelighet på grovfôret. Innholdet av sukker og fiber og gjæringskvalitet er faktorene som betyr mest for hvor mye kua eter i hvert måltid. Måltidenes lengde er på ca 30 – 45 minutter. Kyrne eter mer og lengre hvis fôret smaker godt, kua får stå i fred for andre kyr og hvis det generelle stressnivået er lågt. For eksempel vil kyr som holdes atskilt fra flokken ha et høgere stressnivå og dermed ete fortere og mindre mengde enn om de får stå og ete sammen med de andre. På grunn av ulik fôrkvalitet og oppstallingsforhold varierer etetiden per døgn fra 4 til 9 timer mellom besetninger. Kyrne vil bruke 4 – 10 timer i døgnet på drøvtygging avhengig av fôropptak og fiberinnhold i rasjonen. I høytytende besetninger bør 70 prosent av kyrne, til enhver tid, ete eller tygge drøv. Det er lurt å sjekke situasjonen jevnlig og hvis ete/tyggetiden er lågere bør en prøve å finne ut hvorfor. Er fôringsrutinene gode nok? Hvordan er klauvhelsa? Er det behov for å slipe spaltene? Er dyretettheten for stor eller plassen for liten? Får kyrne i seg nok vatn? Er det riktig sort og mengde kraftfôr? Vær spesielt oppmerksom på hvordan lågt rangerte kyr fungerer. Hvor mange av de kyrne som ikke tygger drøv er førstegangskalvere?

Hvordan øke fôropptaket?

Høgt fôropptak er nøkkelen til produktive dyr. Generelt eter de mest produktive dyra flest måltider i døgnet. Mange små måltider jevnt fordelt gjennom døgnet vil holde vomma full til enhver tid og vomkapasiteten utnyttes best mulig.
Det er et dårlig tegn dersom alle kyrne kommer til eteplassen ved hver utfôring. Det tyder på at det ikke er appetittfôring eller at kyrne ønsker å sortere fôret. Sortering tyder på at fôret ikke har optimal kvalitet. I fjøs med robotmjølking vil kutrafikken reduseres på grunn av dette. Det er viktig at det til enhver tid er fôr på fôrbrettet og at fôret skyves inntil rutinemessig.

 

Størrelse på eteplassen

Forskriften tillater 3 dyr per eteplass, men i praksis viser det seg at fôropptaket øker med flere eteplasser opp til 75 cm eteplass per ku i besetningen. Det er viktig å tenke på ved bygging eller ombygging. Kortere fôrbrett vil gi nedsatt ytelse og kortere livstidsproduksjon per ku. Det vil også gi dårligere fruktbarhet. Optimal lengde til fôrbrett vil i mange tilfeller gi økte bygningskostnader, men dette må vurderes opp mot produksjonsgevinsten og dyrehelsen. Konsekvensen av å ikke ha optimal eteplass er at en må være ekstra nøye med grovfôrkvaliteten. Tidlig slått og god gjæringskvalitet vil gi kortere etetid per ku. Kutta fôr og fullfôr vil også redusere etetiden. Det vil også være enda viktigere å skyve inntil fôret flere ganger om dagen hvis en har begrenset eteplass. God plass ved fôrbrettet vil først og fremst gi bedre forhold for lågtrangerte kyr og kyr med dårlige bein og klauver. Og dette er først og fremst årsaken til at en ser høgere livstidsproduksjon i fjøs med god eteplass. Ta en tur med meterstokken i eget fjøs. Hvor stor eteplass har kyrne dine, 50-, 60- eller 70 cm? Kan du gjøre forbedringer?

Hårfarge og glans

Fargesammensetningen i pelsen er genetisk bestemt, Men hvor tydelig fargene på kua framtrer er det ikke bare genetikken som avgjør. Noe påvirkes også gjennom fôring. Dyr som er i energibalanse har ofte tydeligere kontraster mellom fargene enn dyr som er tidlig i laktasjonen og mjølker av holdet. Taperne i besetningen kan lett avsløres fordi de skiller seg ut ved å være blasse i fargen. Dette sees lettere på tofargede kyr fordi overgangen mellom hvitt/rødt og hvitt/svart er mindre tydelig. Energibalanse gir dypere farge og klarere overgang mellom fargenyansene.
Alle kyr som nettopp har kalva er i negativ energibalanse. Dette gjelder særlig førstegangskalverne. Energibehovet er høgt, og fôropptaket er begrenset. Disse kyrne bør få ekstra oppmerksomhet siden negativ energibalanse begrenser ytelse og ikke minst fruktbarhet. Immunforsvaret svekkes og disse kyrne er mer utsatt for produksjonssykdommer. Fargen vil avsløre risikodyra som trenger ekstra oppfølging og kanskje må ha noen dager på sjukebingen for å komme over den verste kneika. Glansen i hårlaget forsterker fargekontrastene og indikerer også hvordan energidekningen er. Blanke kyr forteller oss at energibalansen er god og at behovet for mineraler er dekket. Mange erfarer at kubørster er populære og flittig brukt. Kubørstene gir renere dyr og øker trivselen. Kyr som trives er positivt for kutrafikk og produksjonsresultat, og rene kyr gjør det lettere å følge med på glans og fargenyanser.

 

Hvorfor se på fargen?

Hvis en kjenner dyra godt vil en vite hvilke kyr som er i risikogruppa ut fra bakgrunnskunnskap om dyra. For avløsere, rådgivere, veterinærer og samdriftspartnere som ikke daglig følger dyra, vil et overblikk på besetningen avsløre hvilke dyr som trenger ekstra oppfølging ut fra fargenyanser og glans. Se på bildene). Den ene kua har god energidekning med tydelige fargenyanser, mens den andre er et typisk risikoindivid som trenger ekstra oppfølging.

Drøvtygging og gjødselkonsistens

De fleste bruker gjødselkonsistensen som en indikator på om vomfunksjonen er god. Men det er litt forskjellig oppfatning om hva som er riktig gjødselkonsistens. At ruka er minst to cm høg kan være et utgangspunkt. Hvis en tråkker i gjødsla og mønsteret etter støvelen flyter utover er det et tegn på dårlig fôrutnyttelse og låg fibernedbryting. Hvis en siler møkka så vil det bli igjen 30 – 50 prosent i silen. Hvis det er ned mot 30 prosent igjen tyder det på god fôrutnyttelse. Det bør også være få hele fôrpartikler igjen i møkka.
Hvis en er i tvil, kan det være lurt å sjekke hvor mye kua tygger på hver drøv. Hvis hun tygger mindre enn 55 ganger før hun svelger er det sannsynlig at pH i vomma er for låg. Dette henger sammen med spyttproduksjon. Ei normal ku vil produsere 200 liter spytt i døgnet. Spyttet virker som en buffer i vomma, og kyr som tygger lite vil ha en lågere spyttproduksjon. Da må en enten tilføre mer fiber, vurdere fôringsrutinene, redusere kraftfôrmengden eller bytte kraftfôrsort.
Derimot vil ei ku tidlig i laktasjonen, som tygger 65 ganger helt sikkert øke produksjonen hvis en øker kraftfôrtildelingen fordi vomkapasiteten ikke er fullt utnyttet.