Nøkkelen til god klauvhelse er blant annet å bruke tid på å observere enkeltindivid.
Kyr tåler mye smerte før de viser det med å krumme ryggen eller halte.
Klauvskjæring av hele besetningen vil avdekke situasjonen i din besetning.
Ny forskning kan tyde på en sammenheng mellom tap av holdpoeng en periode etter kalving og risiko for klauvlidelser.
Liv Kristin Sola
Høgtytende kyr ser ut til å være spesielt utsatt for klauvlidelser. Engelske og danske forskningsresultat viser at kyr som har potensiale til å bli blant de høyest ytende i besetningen, vil redusere produksjonen og stabilisere seg rundt middelet i besetningen dersom de blir ramma av en form for klauvlidelse. I praksis betyr dette at disse kyrne ikke blir så synlige da de ikke utmerker seg spesielt negativt i avdråttsnivå.
Holdtap etter kalving
Forskere ved Københavns Universitet har funnet en sammenheng mellom tap av hold og utvikling av halthet etter kalving. De fant at risikoen for halthet er opp til 60 prosent for kyr som taper mye hold i perioden etter kalving. Etter kalving mobiliserer kua fettreserver fra egen kropp for å få nok energi til å øke melkeproduksjonen. Grunnen er at inntak av energi gjennom fôropptak er mindre enn det det kua trenger for å øke melkeproduksjonen. Mobiliseringa fører til at kua taper hold. Målet er at tap av hold skal være minst mulig fra kalving til kua er i energibalanse igjen.
Fettreserver i klauven
Mellom sålen og klauvbeinet i hælen på klauven, ligger en fettpute. Denne fettputa fungerer blant annet som en slags støtdemper for å redusere trykket på sålen.
De danske forskerne fulgte 210 nykalva mjølkekyr fra 13 ulike besetninger, i 2 måneder. Resultatene viste at kyr som tapte 0,75 holdpoeng eller mer, hadde 60 prosent risiko for å utvikle halthet i perioden 28 til 59 dager etter kalving. Kyr som ikke tapte hold hadde i dette forsøket en risiko på 10 prosent for bli halte. Forskerne mener at denne risikoen for halthet ved tap av hold etter kalving, kan skyldes at fettdepotet i sålen blir redusert når kua er i negativ energibalanse og mobiliserer fra eget kroppsvev. Klauvene blir dermed mer sårbare og utsatt for skader. På et seminar i Birmingham, England, presenterte forsker Jon Huxley, ved University of Nottingham, samme teorien om sammenheng mellom tap av holdpoeng og klauvlidelser. Forskere ved universitetet er i gang med å se nærmere på denne sammenhengen i et større forsøk.
– Finnes det et nedre nivå for hold, før effekten på klauvhelsa eskalerer? Kan en finne ei grense for tap av holdpoeng etter kalving, før effekten på klauvhelsa eskalerer?, spurte forskeren.
Huxley sammenlikna halthet og klauvproblemer med jurhelse og celletall. Når en blir oppmerksom på ei ku med høgt celletall eller jurbetennelse, vil en håndtere problemet. Konsekvensene av ikke å gjøre det blir store. Det samme burde gjelde for klauvlidelser, mente forskeren. Problemene med halte kyr bør håndteres før konsekvensene blir for store, både for kua og for økonomien.
Mer informasjon:
www.dairyco.co.uk – www.storfehelse.no
www.cowsignal.com – www.kubygg.no
www.landbrugsinfo.dk
—-
Angår dette deg?
Har du oversikt over hvordan tilstanden er i din besetning? For å oppdage om ei ku er sjuk, halt eller skranter på andre vis, handler det ofte om å sette av tid i en travel hverdag, til å fokusere på dyra. Observasjon er som så mange andre ting, en prioriteringssak og treningssak.
All erfaring tilsier at en blir flinkere til å vurdere, og tryggere på vurderingene, etter hvert som en får mer erfaring. De engelske forskerne i DairyCo legger stor vekt på dette.
Vurder om du kan sette av en dag i måneden til å observere gangen på kyrne, for å avsløre halthet. En god anledning til å gå sammen med naboen, rådgiveren, eller bruk kollegaer i erfaringsgruppa di. Fast avtale med klauvskjærer er ei svært god investering for å avdekke og forebygge klauvlidelser.
