…og turgåeren skader seg i bondens utmark – hvem har da ansvaret?

Advokat Paul Aakre

Fra en leser av Bondevennen har det kommet spørsmål om hvem som har ansvar for skade som turgåere pådrar seg under ferdsel i utmark, når skaden skjer i tilknytning til for eksempel en brygge, en bro, gjerdeklyver eller lignende anlegg. Gjerne anlegg bonden har etablert for egen bruk. Nordmenn er idag godt kjent med sine rettigheter etter friluftsloven. Det følger av friluftslovens § 2 at i utmark kan enhver ferdes til fots hele året når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Ferdselsretten er gjennom de senere år utvidet, slik at kontaktpunktene mellom bonden som grunneier og turgåeren øker. Antall medlemmer i turistforeningen øker. Tilsvarende opplever vi at stadig flere utlendinger finner glede i å ta seg ut i norsk natur.

Bondens arbeidsplass

I den utmark turgåerne med hjemmel i friluftsloven benytter, har bonden sin arbeidsplass. Her har han etablert gjerdeklyver til egen bruk, en brygge ved et fiskevann, eller en liten bro over elven. Gjerdeklyveren kan også være etablert for å unngå at turgåere brekker ned gjerde eller unnlater å lukke porten.
For bonden fungerer de aktuelle innretningene tilfredsstillende. Han kjenner deres svakheter, og må selv ta de fysiske følgende dersom noe svikter. Det er han klar over.
Problemet oppstår når en turgåer under ferdsel i bondens utmark tar dennes innretninger i bruk, og påføres skade ved at gjerdeklyveren velter, broen bryter sammen eller liknende.
Som utgangspunkt kan vi legge til grunn at bonden som andre folk må opptre forsvarlig. Som grunneier er han normalt kjent med at «byfolk» benytter hans utmark som turområde. Dersom han er kjent med at en eller flere av de innretningene han har anbrakt har svakheter som ved bruk kan påføre brukeren skade, bør han utbedre skaden eller varsle om faren. Han kan ikke stå og se på at turgåeren skader seg på gjerdeklyveren der det øverste trinnet er løst, uten å komme i ansvar. Unnlatelse av å foreta seg noe i forhold til den fare/risiko innretningen representerer, blir fort karakterisert som uaktsomhet. Dersom du opptrer uaktsomt, kan du pådra deg skyldansvar – erstatningsansvar. Bonden som grunneier bør følgelig ikke opptre uaktsomt.

Objektivt ansvarlig?

Et vel så interessant spørsmål er hvor vidt bonden som grunneier kan bli ilagt såkalt objektivt ansvar – det vil si ansvar uten hensyn til utvist skyld – ansvar alene basert på at han er eier av innretningen som svikter. La oss forutsette at bonden opptrer som en forsvarlig og ryddig mann/kvinne, som søker å holde alle sine innretninger i orden, for så vel egen som andres bruk. På tross av slik opptreden oppstår likevel skade. Bonden har opptrådt aktsomt. Kan han på tross av sin aktsomhet bli holdt ansvarlig for skaden og dermed for turgåerens eventuelle økonomiske tap? Ansvar på objektivt grunnlag ilegges i forskjellige sammenhenger. Noen ganger er ansvaret lovhjemlet, andre ganger uhjemlet. Slikt uhjemlet ansvar er utviklet i rettspraksis med utgangspunkt i såkalt «farlig innretning», og senere utvidet til andre områder.
I dag stilles det følgende minstekrav for at du skal komme i ansvar: den risiko du utsetter turfolket for må være stadig, typisk og ekstraordinær. Dersom du eksempelvis snubler i en pappeske i en dagligvarebutikk og faller, oppstår ikke objektivt ansvar for butikken. Dersom en restaurant har en luke i gulvet som lett kan åpnes med påfølgende fall på 4,5 meter og 100 prosent invaliditet, er situasjonen en annen – ansvar. Til vår sak: En vaklevoren og gammel gjerdeklyver er i seg selv et varsel til brukeren om at her må vedkommende passe seg. Så vel innretning som omgivelser skjerper brukerens aktsomhet, og det skal klart noe til før ansvar kan ilegges grunneier.

Kan komme saker

Jeg har ikke funnet rettspraksis der ansvar på objektivt grunnlag er ilagt bonden som grunneier. Men i en tid der folk flest er blitt svært rettighetsorienterte, ser vi ikke bort fra at sak også på dette grunnlaget kan bli reist.
Jeg kan nevne en sak som langt på vei illustrerer problemstillingen angitt ovenfor. Der ble ikke erstatningskravet bygget på objektivt ansvar, men på skyld/ uaktsomhet:
En jente ble skadet av en stein som løsnet da hun gikk over et gjerde på vei ned til en bekk. Kommunen (som eide gjerdet og grunnen) ble pålagt erstatningsansvar basert på utvist skyld. Skylden/ uaktsomheten var steinens plassering, samt bruken av denne som støtte for gjerde ned mot bekken. Domstolen mente kommunen burde forstått at anlegget fremstod som farlig, og dermed valgt en annen løsning ved feste av gjerdepålen.
Budskapet er klart. Gårdbruker må opptre forsvarlig. Dersom han for sin egen bruk ikke vil ta seg bryet med å besørge nødvendig vedlikehold, men er kjent med at andre bruker anlegget, får han i det minste ta seg bryet med å varsle om at anlegget (bro, gjerdeklyver, brygge mv.) kan være farlig i bruk.

Share This