Meir medvind for mjølka
Bothild Å. Nordsletten
Mjølk tar av om dagen. Råvareprisen stig og bøndene svarer så til gagns på suget etter meir av det kvite gullet: I fjor vaks produksjonen med 76 millionar liter – den største auken på over 25 år, ifølgje Nationen.
I år prognostiserer Norsk melkeråvare at leveransane hamnar på 1515 millionar liter. I så fall inneber det ein produksjonsauke på 53 millionar liter, som er 3,6 prosent meir enn i 2024. Hatten av!
Ikkje overraskande er stemninga i næringa stigande. Fleire bønder vil attende på mjølkevegen, eller etablera seg for første gong, slik Bondevennen har skrive om.
Mindre blir ikkje stemninga av at Tine for første gong i historia har levert eit resultat på over to milliardar kroner. Dermed kan samvirket truleg gi eigarane ei etterbetaling på over ei krone per liter. Forklaringa for det imponerande resultatet er i følgje Tine tredelt: Volumvekst, kostnadseffektivisering i alle ledd, og god marknadsforståing.
Etter mange år med svak mjølkeøkonomi og dalande framtidstru i næringa, er denne nye utviklinga svært gledeleg. Og det betyr noko ekstra når det går godt i mjølkeproduksjonen. Kua er jo ryggrada i jordbruket og distrikta våre. I matberedskapen vår. Har mjølkebøndene trua, har me andre liksom éin grunn mindre til å uroa oss.
Medan me gler oss med mjølkebøndene er det samstundes grunn til å minna om at den etterlengta optimismen er skjør. Avlingar kan svikta. Politiske rammevilkår kan endra seg. Og kosthaldstrendane som bles mjølkeprotein- og feitt sin veg i dag, kan blåsa i andre retningar i morgon.
Nettopp derfor, i ei tid der me uansett må auka sjølvforsyningsgraden, gjer me klokt i å hegna om og å styrka den pågåande oppdrifta. Tine kan ikkje legga ned anlegg og redusere rådgivingstenester i det uendelege. Framover er det viktig at mjølkebønder som satsar og byggjer nytt eller om til lausdrift blir tatt godt vare på. Dei treng å bli sett, bli heia på og ikkje minst – dei treng fagleg god rådgiving og eit meierisamvirke å levera til. Over heile landet.
Tilsvarande bør staten og alle offentlege institusjonar kjenna si besøkstid og konsekvent etterspørja norske meieriprodukt. Det betyr noko. Både i volum, men og som eit føredøme. Om me meiner alvor med landbruk i heile landet, auka sjølvforsyning og styrka beredskap, er det ein opplagt stad å starta. Og det er ingen grunn til å venta med å koma i gang.
DEI SISTE LEIARANE:
Enkelt, eigentleg
Det er med jordbrukspolitikken som med så mange andre politikkområde. Måla ein skal nå ligg som oftast langt framme. Ofte er dei ambisiøse. Tenk netto null-utslepp i 2050. Og ofte er dei urealistiske. Tenk netto null-utslepp i 2050. Det finst jo ingen plan for vegen fram dit.
Syttende maj
Wergelands-statuen syttende maj
togene hilste. Og som det siste,
takt-fast og langsomt,
arm i arm mænnene, kvinner med blommer,
bønderne kommer, bønderne kommer.
Balansegjødsling 2.0
Dei fleste bønder tar nok for gitt at «balansegjødsling» inneber å gjødsla i balanse med avlingane du haustar. Slik har jo prinsippet vore meint sidan fosfornorma vart justert i 2008.
