PORTRETT

Foto: Therese Talmo-Rønn, NLR.

Jakob Simonhjell har skifta beite. Tall og prognoser basert på sannsynlighet er bytta ut med slagstøvler og jordnære fakta som ny sjef i Norsk Landbruksrådgiving.

Liv Kristin Sola

Etter åtte år i Nortura, de siste fem som direktør for Totalmarked kjøtt og egg, er det takk og farvel til overproduksjon og markedsbalanse for Jakob Simonhjell. Nye muligheter venter, som direktør for Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

– Vi skal ha støvlene på og være der ute hvor bonden er, sier 43-åringen.

Den nye direktøren løfter fram NLR som bindeleddet mellom forskning og praksis. Han har stor respekt for organisasjonen han skal lede og varsler ingen revolusjonerende grep.

– Vi har et kjempepotensial i all kunnskap som rådgiverne våre har. Utfordringa er å sørge for rett rådgiver til rett bonde til rett tid, sier Simonhjell.

Den kommersielle testen

Simonhjell er opptatt av at NLR skal tilby rådgivning som treffer ulike behov.

– Vi skal, og må, ha som ambisjon å være best for den enkelte bonde, både den som søker spisskompetanse, men også den som trenger et generelt kunnskapsløft. Vi skal ha respekt for bøndene sine ambisjoner og ulike utgangspunkt.

Direktøren tror samtidig at rådgiving kan være med å løfte bevisstheten om egen drift, og hvor bonden vil med drifta si, og slik sette bøndene bedre i stand til å se sitt eget potensial.

– Det er en oppgave vi ønsker å bidra til, sier Simonhjell.

Gjennom fagfolkene sine ønsker han å vise at nytten av rådgiving er større enn kostnaden.

Landbruket og klima

NLR-direktøren er opptatt av at landbruket må være i omstilling og ta inn over seg aktuelle fagområder, som klima og dyrevelferd.

– Samfunnet skal ha tillit til at landbruket tar både klima og dyrevelferd på alvor. Det er viktig for omdømmet vårt, sier Simonhjell, og legger til at gode klimatiltak er god agronomi og god økonomi.

Han viser til to aspekter ved klimaspørsmålet. Gjennom samarbeidsprosjektet Klimasmart landbruk, skal næringa ta helt konkrete grep. Klimahensyn skal være en del av rådgivinga. Målet er å produsere mat på en mer klimavennlig måte. Samtidig skal rådgivingsapparatet bidra til at norske bønder blir i stand til å tilpasse drifta til et klima som er i endring. Næringa må øke kunnskapen om hvordan bøndene kan tilpasse seg et våtere klima, både praktisk og mentalt.

– Jeg skjønner inderlig godt at den sesongen vi har lagt bak oss har vært vanskelig også psykisk, sier direktøren.

I (regn-)tunge tider

Selv driver Simonhjell og familien et bruk med 90 dekar korn.

– For oss er det en livsstil og en hobby. Vi gjør det for egen interesse og skal ikke leve av dette. Men det får meg til å ane litt om hvordan været påvirker drifta og økonomien – og den mentale helsa, til de som skal leve av gården og samtidig betjene ei stor gjeld.

Gjennom HMS-rådgivinga skal NLR ta vare på bonden sin sikkerhet, men også mentale helse. NLR har rådgivere som er profesjonelle fagfeltet.

– Vi må klare å fange opp brukere som sliter i det daglige, både helsemessig og økonomisk. Vi skal være der for bonden, også i utfordrende og tunge tider.

NLR i framtida

Simonhjell understreker at NLR-rådgivinga skal være basert på sikker og utprøvd kunnskap, men samtidig være ydmyk overfor nye tanker og ideer.

– Den teknologiske utviklinga fram til i dag har i stor grad vært strukturdrivende, sier Simonhjell, og viser til en maskinpark som stadig blir større og tyngre.

– Det er ei kjempeutfordring for norsk landbruk og de naturgitte forholdene vi driver under.

Han er spent på å se mulighetene som ligger i ny teknologi, med lettere og mer automatisert utstyr.

– Ny teknologi vil gi store muligheter. Næringa må være aktive og bidra slik at vi får dreie teknologien i en retning som er tilpassa norske forhold og landbruk i distriktene. Her har også NLR en viktig rolle framover, sier Simonhjell, og viser til NLR sin presisjonslandbruksstrategi som nå er til behandling. Den vil handle mye om disse tingene.

Godt planta i næringa

Jakob Simonhjell vokste opp på et gårdsbruk med mjølk og kjøtt i Øksendalen på Nordmøre.

– Ingen tvil om at oppveksten på gard mellom høge fjell på Vestlandet har prega meg, sier han.

Etter videregående blei det studier på Landbrukshøgskolen på Ås, mens søster og svoger overtok hjemgården. Studieretningen var økonomi- og ressursforvaltning. I tillegg blei det en del husdyr- og plantefag.

– Jeg har alltid hatt ambisjoner om å forstå mer av jordbruket. Samtidig ønska jeg helhet og bredde i utdanninga.

Ingen karriereplan

Planen har alltid vært å jobbe innenfor landbruk, men han har aldri hatt noen konkret karriereplan.

– Min ambisjon har heller vært å gjøre en så god jobb som mulig der jeg er, sier han.

Han har fire år i Norske Felleskjøp, tilfeldigvis samtidig som Norske Felleskjøp fikk markedsreguleringsansvaret for korn.

– Det ga meg mulighet til å jobbe med prognoser for produksjon og forbruk av korn.

Da familien overtok bruket på Skotbu i Ski kommune, blei det aktuelt å være hjemme et år for å pusse opp hus og gard og sette seg inn i kornproduksjonen – og være mer tilstede som far.

– Det er nok ikke mange som driver aktiv kornproduksjon på et areal på 90 dekar, men med det utstyret vi overtok så humper det rundt. For oss handler det om andre verdier enn økonomi. Jeg er lykkelig gift og har en sønn på 14 og ei datter på 11. Gardsdrifta er vi sammen om hele familien, noe vi gjør fordi vi trives med det, sier Simonhjell.

Han blir engasjert i blikket. Forteller om gleden av så se at det spirer og blir planter og korn av innsatsen. For en som jobber tett mot næringa er det heller ingen ulempe med litt jord under neglene. Etter året som fulltidsbonde og hjemmesnekker, blei det tre år i norsk landbrukssamvirke før han fikk tilbud om å jobbe med næringspolitikk i Nortura i 2009. I 2013 overtok han ansvaret for markedsreguleringa for kjøtt.

– Det har vært noen tilfeldig overganger, men målet mitt har hele tida vært det samme. Å jobbe i landbruket – for bonden, sier Jakob Simonhjell.

Mange kvalifiserte søkere

– Vi var ute etter en person med gode samarbeidsegenskaper, men som også kan være tydelig når det trengs, sier Steinar Klev, styreleder i NLR.

Han forteller at mange godt kvalifiserte søkere gjorde ansettelsesprosessen interessant, men krevende. Ut fra ei totalvurdering gjekk et samla styre inn for å ansette Jakob Simonhjell som ny direktør i organisasjonen.

– NLR har vært gjennom store omstillinger. Nå må vi samarbeide for å etablere gode system og få til kompetanseflyt på tvers av regionene. Jeg opplever Simonhjell som lyttende og engasjert, sier Klev, som ser fram til samarbeidet. Han håper Simonhjell vil utnytte det at han er ny og ser organisasjonen litt utenfra, men samtidig dra nytte av sin erfaring fra en stor organisasjon som Nortura.