Tretti års helsekontroll viser at skogen klarer seg godt, men at enkelte arter, slik som ask, har store problemer. (Arkivbilde)

Tretti års helsekontroll viser at skogen klarer seg godt, men at enkelte arter, slik som ask, har store problemer. (Arkivbilde)

Det står over 11 milliarder trær i skogen. Bare tømmerverdien utgjør flere hundre milliarder kroner. For å beskytte disse verdiene følger forskerne skogens helsetilstand og overvåker skadelige sopper og insekter.

 

Lars Sandved Dalen
Norsk institutt for bioøkonomi

 

Tretti års helsekontroll viser at skogen klarer seg godt, men at enkelte arter, slik som ask, har store problemer.

Den norske skogskadeovervåkingen ble opprettet blant annet som en følge av den omfattende skogdøden i Mellom-Europa på midten av 1980-tallet. Den gang var det utslipp av svoveldioksid som ga sur nedbør, med pH-verdier ned mot 4,5. Til tross for omfattende undersøkelser, og store skader på andre organismer, slik som fisk, fant ikke forskerne den gang noen tydelige negative effekter av den sure nedbøren på skogen i Norge. Tvert i mot, skogen så ut til å vokse bedre, mye på grunn av økte mengder med nitrogen i nedbøren.

Som en del av den europeiske skoghelseovervåkingen blir det i Norge hvert år foretatt målinger av trærnes helsetilstand på i alt 2600 målepunkter rundt om i landet. Disse målepunktene er en del av Landsskogtakseringens omfattende nettverk av prøveflater. Det er viktig at trærne som undersøkes er tilfeldig valgt ut slik at de er representative for skogen i Norge som helhet, og at det er de samme trærne som undersøkes med jevne mellomrom. Det blir litt som en nasjonal helseundersøkelse – der en gruppe mennesker følges gjennom hele livet – og det tas blodprøver som kan si noe om befolkningens helsetilstand.

 

Kjelde: NIBIO

Stikkord denne saka: ,