- Vi står overfor et verdivalg. Lar vi den ensrettingen som vi har sett de siste årene fortsette, ender vi opp med et landbruk som verken er tilpasset det landet vi bor i eller de forventningene folk har til næringa vår, sier lar spetter Bartnes i en kommentar til kravet.

– Vi står overfor et verdivalg. Lar vi den ensrettingen som vi har sett de siste årene fortsette, ender vi opp med et landbruk som verken er tilpasset det landet vi bor i eller de forventningene folk har til næringa vår, sier Lars Petter Bartnes i en kommentar til kravet. (Arkivfoto).

– Moderat krav med tydelig retning, sier Lars Petter Bartnes i Bondelaget.

 

25. april la Jordbrukets forhandlingsutvalg, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, fram krav til ramme og fordeling ved årets jordbruksforhandlinger. Tirsdag 3. mai legger staten fram sitt tilbud og fredag 13. mai avsluttes etter planen jordbruksforhandlingene.

Jordbrukets krav på 860 millioner kroner med en inntektsvirkning på 20.800 kroner per årsverk, legger særlig opp til å løfte de små og mellomstore gårdsbrukene. De har ikke fått det samme økonomiske løftet som de største produsentene de siste årene. Det er i dag store inntektsforskjeller mellom større og mindre produsenter, og flere steder i landet går jord ut av drift, sier Bondelaget i en pressemelding.

– Vi står overfor et verdivalg. Lar vi den ensrettingen som vi har sett de siste årene fortsette, ender vi opp med et landbruk som verken er tilpasset det landet vi bor i eller de forventningene folk har til næringa vår.  I store deler av landet er landskap og klima slik at vi er avhengige av mindre gårdsbruk for å kunne omdanne jord- og beiteressurser til mat og verdiskaping, sier Lars Petter Bartnes, i pressemeldinga.

Klar bestilling

I Bondelaget sin pressemelding heter det: Stortinget har satt som mål å øke produksjonen av norsk mat med intensjon om å øke selvforsyningen. Under behandlingen av fjorårets jordbruksoppgjør slo næringskomiteen fast at produksjonsøkningen skal skje med grunnlag i norske jord- og beiteressurser.
-Bestillingen fra Stortinget er veldig tydelig.  Den norske jorda skal brukes, uavhengig av størrelse og hvor den ligger. Nå må Høyre og Fremskrittspartiet ta dette på alvor og levere, avslutter leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Dette er grepene vi foreslår i jordbrukets krav, heter det i pressemeldinga.

  • Gir små og mellomstore gårdsbruk et økonomisk løft.
  • Legger til rette for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt for å dekke etterspørselen i markedet.
  • Bedrer økonomien i produksjonen av korn.
  • Styrker lønnsomheten i å bruke beiter i utmark.

– Kravet følger opp Stortingets mål om økt matproduksjon og landbruk over hele landet, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, i en pressemelding.

–  Vi har basert kravet vårt på følgende forutsetninger: Kompensasjon for økte kostnader, lik kronemessig inntektsutvikling som andre grupper, og en reduksjon i inntektsforskjellen til andre grupper. sier Furuberg.

Jordbrukets krav har en tydelig fordelingsprofil.

–  Den politikkendringen som kom i 2014, er vi grunnleggende uenige i. Vi mistet da flere virkemidler for å kunne utjevne inntekter mellom ulike bruksstørrelser og produksjoner. Skal vi øke matproduksjonen i Norge, slik det er full enighet om på Stortinget, må vi sørge for at alle gårdsbruk får ta del i inntektsveksten, og at jordbruksarealet i hele landet blir drevet. I vårt krav har vi prioritert midlene på en måte som kommer flere til gode, sier Furuberg .

–  Vårt mål er å få en avtale i årets forhandlinger. Det forutsetter en rettferdig fordeling av økonomiske midler. Jordbruket har lagt fram et moderat krav som inneholder dette, avslutter Furuberg, i pressemeldinga.

Jordbrukets krav, fordeling 2016/2017

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd     Mill. kroner
Nettoeffekt av tilskudd                                                      577
+ Avtalepriser fra 01.07                                                   183
= Sum avtalepriser og tilskudd                                         770
+ Omdisponering av overførte midler                                56
= Sum til fordeling                                                            826
+ Inntektsverdi, justert jordbruksfradrag                          34
= «Ramme for oppgjøret»                                                 86

Målpriser fra 01.07

Produkt                         Målpris kr/l/kg         Endring, kr/l/kg       Endring mill. kr

Melk, ku og geit               5,28                          0,05                              78,1
Gris                               32,34                         0,10                              13,2
Poteter                            4,39                         0,15                               27,0
Grønnsaker og frukt                                       2,5%                             56,7
Norsk matkorn                3,06                         0,095                            18,0
Sum målprisendringar                                                                        193,0

Endra målpris for norsk korn kr 0,09/kg
Prisnedskrivinga doe korn blir auka med 5,7 øre per kg, samla kr 56,7 mill.
Utslag på kraftfôrpris kr 0,045 per kg

Kilde

Presse melding frå Norges Bondelag
Pressemelding frå Norsk Bonde- og Småbrukerlag
Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingane av 25. april 2016.

Stikkord denne saka: