Bærekraft og høy selvforsyning i norsk landbruk

Under Norske Felleskjøp sitt temaseminar ble Utslag av landbrukspolitikken, bærekraft og framtidig produksjonsutvikling satt på dagsorden under Norske Felleskjøp sitt temaseminar i Oslo.

 

Eirik Stople

Felles grønn visjon med mål om å holde hele jordbruksarealet i drift

Innleder: Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag

– Vi utnytter ikke beiteressursen. I Norge har vi en million dekar med beiteområder som vi ikke benytter, sa Per Skorge. Han påpekte at eng går ut i grasområdene og at kornareal går over til engareal i kornområdene.

Lønnsomheten i grovfôr og kornproduksjonen og den totale økonomiske situasjonen i landbruket påvirker arealbruken, i følge Skorge, som mente at teknologiutvikling og økonomi er de to viktigste endringsdriverne i landbruket.

Fra 2005 har vi hatt en fin utvikling i volumutviklingen av husdyrprodukter, men fôrproduksjonen på norske ressurser har ikke holdt tritt. Norsk korn representer nå bare 45 prosent av karbohydratbehovet i kraftfôret.

 

Smalt fokus

Skorge viste til at dagens landbrukspolitikk har et smalt fokus på kostnadseffektiv matproduksjon.

– Innretningen av virkemidlene favoriserer bare en liten gruppe av bøndene og bidrar ikke til matproduksjon i hele landet, mente Skorge. Han viste til en ekstrem effektivitetsutvikling, der hele 57 prosent av inntektsutviklingen i landbruket skyldes produktivitetsvekst.

– Skyller vi ut barnet med badevannet? spurte generalsekretæren.

 

Prioriteringer fra Bondelaget

– Vi har konsensus om å bruke politiske virkemidler for å kompensere for driftsulemper og vi må ha med tilfredsstillende inntekter i alle produksjonene, jfr. referansebruka, sa Skorge. Han var klar på at kornprisen må opp, samtidig som en tar hensyn til økonomien i husdyrproduksjonene.

– Målet er lønnsomhet for alle produksenter, liten som stor. Om vi legger opp til at noen får det bedre på bekostning av andre har vi tapt, avsluttet generalsekretæren i Bondelaget.

 

Hva er bærekraftig landbruk i norsk sammenheng?

Innleder: Christian Anton Smedshaug, daglig leder Agri Analyse

– Vi står overfor noen utfordringer, sa Smedshaug og nevnte følgende forhold:

• -jordbruksareal går ut av drift.
• – øket fôrimport.
• – produksjonskonsentrasjon.
• – høyere melkeavdrått.
• – fallende produksjonsvolum for korn og storfekjøtt.

Hva er robust?

– Hva er robust, utfordret Smedshaug og svarte selv ved å understreke at politikken må henge sammen og at det må være tillit til et system. Han viste til dansk jordbruksproduksjon som, etter hans vurdering, på mange områder ikke er bærekraftig, heller ikke økonomisk.

– Produsenter og forbrukerne mister tiltru til modellen, sa forskeren. Danskene har store enheter, men det har ikke gitt et lønnsomt jordbruk. Vederlag til arbeid og kapital ligger langt under støtten som landbruket mottar, sa Smedshaug.

– Støtten over statsbudsjettet til norsk jordbruk er redusert fra sju prosent av statsbudsjettet i 1980 til en prosent i 2014 og ligger nå lavere enn i EU i forhold til statsbudsjettet, sa Agri forskaren.

 

Videreføre kanaliseringspolitikken

– Dagens landbrukspolitikk gir mer sentralisering, og vi risikerer at kua flyttes til kornområdene med fallende kornproduksjon som en konsekvens. Prosessen blir utfordrende å reversere, sa Smedshaug.

Smedshaug mente at vi må balansere forholdet mellom korn og gras ved å sikre kornøkonomien.

Videre pekte han på viktigheten av balanse mellom mjølk og storfekjøtt og mente at kombinasjonskua og en moderat avdrått er mest bærekraftig. Import av dyrefôr kan reduseres ved å produsere bedre grovfôrkvalitet og større kornavlinger.

– Vi må sette inn virkemidler som balanserer bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi, synliggjøre dilemmaene i landbrukspolitikken, fordele produksjonen og jobbe med balansepunkta, avsluttet Smedshaug.

 

Kostnader i norsk grasproduksjon

Innleder: Astrid Een Thuen, utreder Agri Analyse

 

– De variable kostnadene i grovfôrproduksjonen utgjør 1/3, de faste kostnadene 2/3,sa EenThuen.

Tall fra NILF og Tine viser en total kostnad i grasproduksjonen på ca kr 3,50 per FEm, mens tall fra Tveit regnskap (Haugalandet 2015) ligger på ca 5 kroner per FEm. Tallene fra Tveit bygger på bare innhøsta grovfôr.

I snitt for landet ligger prisen på grovfôret 70 øre over kraftfôrprisen. Jæren, Agderfylkene og flatbygdene ligger noe lavere.

Een Thuen konkluderte med at de faste kostnadene er den klart største utgiftsposten i grasproduksjonen og at avlingsnivå og kvalitet i vesentlig grad påvirker prisen på grovfôret.

Tallmaterialet fikk flere i salen til å stille spørsmål om maskinsamarbeid og behov for å se på økonomien ved ulike mekaniseringslinjer.

Tallmaterialer viser en vesentlig stigning i prisen for grovfôret siden 2005. Flere pekte på at dette sammenfaller med utbygging av store fjøs og at vi her får utslag for stordriftsulemper.

 

Hvordan må produksjonene legges opp for å være bærekraftige?

Innleder: Jonny Ødegård, direktør rådgiving og medlem, politikk og samfunnskontakt, Tine.

– Norsk jordbruksproduksjon betinger at vi har fornøyde kunder, at vi kan tilby det produktspekteret som kundene etterspør. En bærekraftig produksjon må være en lønnsom produksjon, bøndene må ville produsere, innledet Ødegård.

Tinedirektøren var bekymret over det han kalte; en massiv økning i import av oste- og yoghurt produkter. Importen representerer minst 200 millioner liter i året.

 

Hvordan sikre en bærekraftig mjølkeproduksjon?

– Vi har vesentlig avgang i distrikta og særlig vestlandsfylka ved at bruk går ut av drift, sa Ødegård.

Han pekte på flere forhold og blant annet frem følgende for å opprettholde mjølkeproduksjonen:

– Vi må holde volumet ved å ha et fungerende importvern og sikre etterspørsel hos forbrukerne.

– Vi må sikre kua. Produksjon av mjølk og storfekjøtt legger beslag på 75 prosent av arealbruken i jordbruket. Det må sette inn målretta virkemiddel der kua er på vei ut. Det er ikke realistisk med vesentlig prisøkning, derfor må vi benytte investeringsstøtte.

– Det må settes inn virkemidler for å forbedre fôrproduksjonen, både for korn og gras. Bærekraft erbetinga av mjølkeproduksjon på egne råvarer. Vi trenger mer kompetanse på grovfôrproduksjon, avsluttet Ødegård.

Hvordan må produksjonene legges opp for å være bærekraftige?

Innleder: Sveinung Svebastad, Styreleder i Nortura

– Gårsdagens løsning passer ikke for morgendagens utfordringer. Hele arealet i drift. Er det mulig? Dette trenger vi en ærlig gjennomgang av, utfordret Sveinung Svebestad.

Svebestad mente av samfunns- og teknologiutviklinga har mye av ansvaret for skalaendring, spesialisering og sentralisering i jordbruket.

– Politikken kan i noen grad kompensere for disse kreftene, men den temmer de ikke, sa Svebestad.

 

Ikke bare selvforsyning

– Vi kan ikke bygge landbruket sin legitimitet på selvforsyning og beredskap alene. Landbruket leverer så mye mer, sa norturalederen, og tok frem forhold som mattrygghet, dyrevelferd, bosetting, sysselsetting og inntekter som eksempler.

 

Produksjonsfodeling

– Problemet er ikke at kornareal går over til grasproduksjon, men at det går produktive areal ut av produksjon, sa Svebestad. Det er ikke sikkert at de marginale områdene skal være en del av melkeproduksjonen, holdt Svebestad frem. Dette kan være områder, som ut fra naturgrunnlaget, kan være særlig egnet til sau og ammekuproduksjon.

– Kanskje vi trenger en ny kanaliseringspolitikk for utnytting av de marginale områdene. Her kan det bli aktuelt med omdisponering av budsjettmidler , om vi liker det eller ikke, sa Svebestad.

Stikkord denne saka: Landbrukspolitikk