Ikke i mål: Tross gode ambisjoner er kvaliteten på norsk grovfôr uendret de siste 20 årene. Foto: TINE Rådgiving

Ikke i mål: Tross gode ambisjoner er kvaliteten på norsk grovfôr uendret de siste 20 årene. Foto: TINE Rådgiving

Mange i landbruket har en målsetning om å produsere mest mulig melk og kjøtt på gras og grovfôr. Er vi på rett vei?

Ingvild Steinnes Luteberget

Statistikk fra fôrprøvene som blir tatt her i landet viser at kvaliteten på grovfôret er uendret de siste 20 årene. Om dette viser hele virkeligheten, kan diskuteres. Men det gir et signal om at det fortsatt er en jobb å gjøre.
For å lykkes med en høyere andel grovfôr i fôrrasjonen til melkekyr, må vi ofte endre strategi. Tar vi en tidligere førsteslått, får vi som regel en slått til i andre enden, siden varmesummen er den samme.

Mye å tenke på

I ukens podcast skal vi diskutere hvordan en ekstra slått påvirker arbeidsmengden, økonomien og fôringssituasjonen. Leder for grovfôrsatsinga i TINE, Helge Øksendal, har regna grundig på dette, og deler sine tanker. Og hva med ferie? Det er mange hensyn å ta.
Stein Gunnar Nordeide, melkeprodusent på Nedstrand, har gått over fra to til tre slåtter. Han deler også sine tanker og erfaringer. Stein Gunnar er et eksempel på at teorien stemmer med praksis.

Du finn Bondevennens podcast der du lyttar til podcast eller på bondevennen.no/pod

Helge Øksendal, Tine

Stein Gunnar Nordeide, melkeprodusent

Stikkord denne saka: