Harald Hadland, til venstre, synes såkornet som han har dyrka av torads bygg, ser bra ut. Tor-Osmund Våga mener at torads bygg passer godt der det er lang vekstsesong og ellers gode vekstforhold, god jordstruktur og høg pH.
Harald Hadland har dyrka såkorn i snart 25 år. Han gjetter at i år blir avlinga minst 600 kilo på målet.
Anne Kari Grimstad
Hadland, som bor på Herigstad i Time kommune, dyrker såkorn av torads bygg på kontrakt med Felleskjøpet Rogaland Agder. I år starta han skurden av de 200 målene han har med såkorn, den 15. august. Det er rekordtidlig, for torads bygg er normalt seinere enn seksrads.
– Dette er en lite arbeidskrevende produksjon. Jeg går gjennom åkeren, ser etter floghavre og luker ut andre kornslag. Siden jeg tørker og lagrer kornet sjøl, får jeg et såkorntillegg på 14 prosent av byggprisen, forteller Hadland.
Tor-Osmund Våga, som er avdelingssjef for såvarer i Felleskjøpet Rogaland Agder, er med og ser på såkornet denne dagen. Han forteller at Hadland formerer opp en ny sort i år, som heter Fairytale. Våga rekner med at Fairytale overtar som hovedsort i toradsbygg.
– Etter en del års dyrking, har soppsjukdommene som oftest tilpassa seg en sort. Da er det behov for nye sorter med nye og bedre egenskaper når det gjelder resistens. Kornforedlerne arbeider hele tida for å få fram nye sorter med bedre egenskaper enn de sortene en har fra før, sier Våga.
Ni såkorndyrkere
Som i landbruket ellers, blir det færre såkorndyrkere og større areal hos hver. I 1965 hadde Felleskjøpet avtale med 233 såkorndyrkere, som leverte fra 5.622 dekar. I år har de avtale med ni avlere som leverer fra 1.623 dekar. Av de ni er to fra Agder, de andre er fra Jæren.
Våga forteller at såkorndyrkerne holder et høgt faglig nivå. Jevnt over tar de avlinger over gjennomsnittet. Felleskjøpet selger omkring 800 tonn såkorn i året. Av dette dyrkes omkring 80 prosent i deres eget område, resten får de utenfra.
Lønner seg med korntørke
Kornet til høgre for det lange strået, ble treska 15. august.
Kornet til venstre ble treska snaut to uker seinere
Harald Hadland har bygd to korntørker på garden sin i Time. Han mener at dette er arbeid og investeringer som lønner seg.
Han har sett berekninger fra 1980-tallet som viser at med egen varmluftstørke ble utgiftene til investeringa og drifta av ei tørke 75 prosent av det trekket en får når en leverer kornet rett fra åkeren. Med kaldluftstørke ble utgiftene bare omkring halvparten av det trekket en får ved direkte levering. I tillegg får dyrkerne lagringstilskudd når de har egen tørke og kan levere når det passer for mottakeren. Hadland har to tørker. Ei tar ca. 45 tonn, og den andre tar ca. 100 tonn. Den minste ligger inne i løa. Den største har han satt opp inntil løa, og han har gjorde mye av arbeidet sjøl. Her har han ei trykksterk vifte og muligheter for tilleggsvarme. Tor-Osmund Våga i Felleskjøpet Rogaland Agder er enig med Hadland i at det er lønnsomt å tørke sjøl, særlig hvis en har et bygg stående som en kan bruke.
– Folk tror ikke at det er økonomi i å tørke kornet sjøl. Men der kan de nok ta feil, mener både Hadland og Våga.
Stikkord denne saka: Korn
