Spørsmålet er hvordan landbruket skal vurderes og måles i klimadebatten, sa Leif Forsell.
– Norsk landbruk har utfordringer, men det gir også muligheter.
Liv Kristin Sola
Departementsråd, i landbruks- og matdepartementet, Leif Forsell, var invitert til Kursuka 2016, arrangert av Norsk Landbruksrådgivning (NLR) til å se inn i glasskula og vurdere muligheter og utfordringer for norsk landbruk.
– Norsk landbruk trenger bønder som kan, vil, og tør, som ser handlingsrom og velger å forsøke å utnytte mulighetene, sa Forsell.
Økt produksjon og konkurransekraft
Stortingsmeldinga som ventes før jul, er plattformen for landbrukspolitikken videre.
– God timing gjør meldinga aktuell som en suksess under juletreet i de fleste hjem. Meldinga vil danne grunnlag for romjulsdebatten i de tusen hjem, sa departementsråden, spøkefullt.
Jordbruksavtalen sikrer forutsigbarhet og stabilitet innenfor tidshorisonten den omfatter. Men god inntektsutvikling er viktig for at noen vil satse på jordbruket.
– Inntektsutviklinga i jordbruket har vært fabelaktig, sammenlignet med andre grupper. Inneværende år har vist god produksjonsutvikling, ålreit prisutvikling, og relativt lave kostnader. 2016 ut til å bli et rekordår for norsk jordbruk, sa Forsell.
Spørsmålet er i hvilken grad jordbruket klarer å selge produktene sine. Import av jordbruksvarer er omtrent fordobla på ti år, og øker hvert eneste år. Utviklinga i eksport av jordbruksvarer er omtrent flat.
– Norsk produksjon taper for import. Importen tar en veldig stor andel av befolkningsøkningen i Norge. Det betyr at vi har en betydelig konkurranseutfordring for hele sektoren, understreka departementsråden.
Agronomi og klimadebatten
– Klimadebatten, inkludert jordbruket, dreier seg utelukkende om utslipp, men jordbruksproduksjonen starter med opptak, ikke med utslipp, av CO2. Utfordringen er hvordan landbruket skal vurderes og måles i klimadebatten, sa Forsell.
Kun metan og lystgass inngår i landbrukets utslippsregnskap. Den fossile delen er knytta til andre sektorer, og blir ikke regnskapsført i jordbrukets klimaregnskap.
Departementsråden varsla at jordbruksmeldinga vil inneholde mye om klima. Mye kan gjøres på gjødsel og drenering, som har effekt inn mot metan og lystgass. Men effekten er lite treffsikker og lite målbar i dag. Her trengs det mer kunnskap, mer rådgiving og mer kompetanse. Forsell ønska debatten opp på et internasjonalt nivå. Ikke om fossilt metan, men om biologisk metan produsert i et naturlig kretsløp.
– Biologisk metan brytes ned i løpet av 12 år. CO2 har en levetid på flere år. Hvordan skal vi regne på dette inn i et klimaregnskap, med så ulik nedbrytingstid?
Eksportere problemet?
– Problemet med Grønn skattekommisjon og Utvalg for grønn konkurransekraft, er fullstendig fravær av naturfaglig kompetanse. Landbruket blir behandla på linje med eksempelvis en buss, sa Forsell.
Dersom målet er positive tall i et norsk klimaregnskap, kan vi bare redusere produksjonen innenlands og importere maten. Skal vi oppnå reell global effekt på klima i forhold til matproduksjon, må forbruket av visse matvarer reduseres.
– Reduserer vi produksjonen innenlands og opprettholder forbruket, da eksporterer vi bare problemet Denne debatten må i mye større grad, settes på dagsorden, utfordra Leif Forsell.
KURSUKA 2016: Kursuka er det største kurs- og utviklingstiltaket til Norsk landbruksrådgiving (NLR). Tre dager med tettpakka program, rundt 260 rådgivere og ansatte fra hele landet fordelt på 11 parallelle faglige sesjoner, og 120 foredragsholdere. I spissen for det hele står t.v. Kristen Bartnes, direktør i NLR, og Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør for fagavdelinga.
