Slik så det ut i en gulrotåker på Vik i Klepp i fjor høst. En kald vår hadde nok mye av
skylda. Det ble mye stokkløping på Jæren i år også.
I fjor var det veldig mye stokkløping i hovedsorten Panther. I år var det noe bedre, men likevel for mye stokk.
Anne Kari Grimstad
Det var noe av konklusjonen da grønnsakdyrkere møttes i Klepp i begynnelsen av desember. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland hadde kalt sammen til møte for å summere opp årets sesong og se framover mot neste sesong. Ragnhild Eri fra LOG mente at kuldestress er den viktigste årsaken til stokkløping i gulrot. Plantene er mest utsatt de ni første ukene etter spiring. Mellom null og fem grader da gir lettest stokk seinere. En kombinasjon av kuldestress og tørkestress er de viktigste grunnene til stokkløping. Lagringssorten Panther ser ut til å være den mest utsatte av de sortene som brukes nå. Eri snakka om energien i frøet, som en får oppgitt hvis en kontakter frøfirmaet. Sjøl om spireprosenten er god, kan energien være dårlig. Jevnheten i spiringa er like viktig som spireprosenten. Størrelsen på frøet sier ikke så mye om kvaliteten. Arne Gillund i Norgro mente at i et frøparti er ofte frøene med gjennomsnittlig størrelse de som spirer best. Det er ingen regel at store frø er bedre enn små frø. Eri mente at felt med Panther som ikke etablerer seg så godt fra starten av, er utsatt for stokk. Kanskje det er en ide å forspire frøet? Det kan gi jevnere spiring i åkeren. Det er ikke noe som tyder på at alderen på frøet, såtettheten, jordtypen, eller om det er pilleterte frø eller presisjonsfrø, virker inn på stokkløping.
Lus og andre plager
I den varme sommeren som vi hadde i år, trivdes lusa godt i gulrøttene. Kari Aarekol i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland minnet om at hvis en ser marihøner i feltet, er det tegn på lus. Hun oppfordra dyrkerne til å si fra hvis de oppdager tuppråte på lageret. I fjor var det veldig mye av denne soppsjukdommen, og landbruksrådgivinga prøver å få i gang et prosjekt her. Gillund mente at dette har vært et problem lenge, men kravene til kvalitet øker, og dermed merker en problemet bedre. Ringråte har det vært noe av i gulrota på Jæren i år. Den kommer ofte etter perioder med mye regn. Fusarium har det heldigvis vært mindre av i år enn i fjor. På lageret kan det bli angrep av storknolla råtesopp hvis det har vært problemer med å få kjølt ned rota på lageret. Nematoder er ofte et større problem ved mye nedbør. Når røttene blir misdanna, kan grunnen være nematoder. Men skaden kan forveksles med skade av lav pH. Når det gjelder sorter, er det lite nytt. På Aarekols liste står Napoli som tidligsort. For litt seinere produksjon kommer Yukon og Nominator. Natalja er en høst- og lagringssort, så følger Jarada, Namdal og Romance. Panther er suveren til langtidslagring. Men hadde det ikke vært for lagringsegenskapene, hadde ikke dette vært hovedsorten til sein dyrking. Triton er et alternativ.
Frøavgift og pris
Frøavgifta på gulrot, som ble innført for noen år siden, brukes i arbeidet mot gulrotsuger. Laurits Stokkeland i styringsgruppa for gulrot i Grøntprodusentenes samarbeidsråd fortalte at nå er det bare Smøla og Rogaland som ikke har fått inn dette probleminsektet. Sugeren er avhengig av bartrær i livssyklusen sin, og dermed er ikke kyststripa på Jæren så utsatt. Men pengene fra frøavgifta kan brukes til andre ting også, som for eksempel arbeid mot tuppråte.
Stikkord denne saka: Frukt og grønt
