30. april 2020: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad, leder av Norges Bondelag Lars Petter Bartnes, og leder av Norsk bonde- og småbrukarlag Kjersti Hoff presenterer jordbruksavtalen 2020-2021. Foto: Landbruks- og matdepartementet.

– Avtalen er ikke god nok, sier Marit Epletveit etter årets jordbruksforhandlinger. Forventningene til neste års forhandlinger stiger.

Jane Brit Sande

Forrige uke ble Norges Bondelag og Norsk Bonde– og Småbrukarlag enige med staten om en jordbruksavtale for 2020-2021, etter forenklede forhandlinger. Avtalen ble presentert torsdag 30. april.
Foran årets jordbruksoppgjør ble det ikke lagt frem et ordinært grunnlagsmateriale med kostnads– og inntektsutvikling for jordbruket. Det er stor usikkerhet rundt økonomiske faktorer som valuta, renter, og prisutvikling, lønnsforhandlinger for andre sektorer er ikke gjennomført og det er ikke utviklet et budsjettanslag for 2020. Koronarestriksjoner påvirket også de praktiske mulighetene for gjennomføring av ordinære forhandlinger.

Høye forventninger til 2021

Marit Epletveit, leder i Rogaland Bondelag, sier til Bondevennen at årets jordbruksavtale ikke er god nok.

– Landbruket har vært i et dilemma i år, der hele samfunnet rundt oss har hatt det tøft. Men avtalen er ikke god nok. Bøndene kjenner kostnadsutviklinga i lommeboka, sier Epletveit.

Anders Felde, leder i Sogn og Fjordane Bondelag, er enig med rogalandslederen.

– Avtalen møter ikke inntektsutfordringene i landbruket, sier han, og varsler høye forventninger til forhandlingene til neste år.

– Sogn og Fjordane Bondelag har tydelige forventninger til at Bondelaget og myndighetene ser på krisepakker for bønder som er rammet av klimaendringene. Vi trenger også krisepakke for kostnadsøkning i de kraftfôrkrevende produksjonene. Særlig eggprodusentene sliter med økonomien, sier Felde.

Sondre Aasan, leder i Telemark Bonde– og Småbrukarlag, sier at årets forhandlinger og avtale i kombinasjon med at det er stortingsvalg i 2021, gjør neste års jordbruksoppgjør veldig spennende.

– Vel så viktig som kroner og øre, er politiske føringer. Vi må prioritere selvforsyningsgraden, og stimulere til verdiskaping, sier Aasan.

Han sier at det er store investeringsbehov, særlig på små– og mellomstore melkefjøs, og at det etter koronakrisen er rett tid å sette i sving slike investeringer.

– Dette må gjøres med de riktige innrettingene. Mindre bruk får ofte problemer med regnestykket når investeringer skal tas. Det er nok på tide å børste støvet av trappetrinnmodellen for investeringsmidler, som ble foreslått i 2014, sier Aasan.

Modellen som ble foreslått var for investeringstilskudd til melk og storfe. Fra 0-1 millioner kroner i investeringskostnad skulle utløse 45 prosent i tilskudd. Fra 1-2 millioner skulle utløse 35 prosent, mens 2 til 10 millioner ville gitt 20 prosent. Alt over 10 millioner ville gitt 10 prosent i investeringstilskudd.

Marit Epletveit

Anders Felde

Sondre Aasan

Godt nytt for potetprodusentene

I jordbruksavtalen 2019 ble det etablert en særskilt satsing på grøntsektoren med mål om å øke norskandelen. I årets avtale økes målprisene for frukt og grønt med to prosent, og målprisen for potet økes med 13 øre per kg. Distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker økes med 10 millioner kroner, inkludert potetproduksjon i Nord-Norge.

– Arealtilskuddet på potet dobles, og økes med 185 kroner i sone 1-5. Den store satsingen på potet er en gladsak, sier Epletveit.

Løft for gris og korn

Målprisen for gris har endelig gått litt opp, med 1,46 kroner per kilo, etter å ha stått stille i mange år.

– Målprisen er fortsatt for lav, men løftet er kjærkomment, sier Felde.

Prisnedskrivingen av norsk korn økes, og det samme gjør tilskuddet til norsk matkorn. Dette er for å hindre at norske råvarer til mel og kraftfôr blir dyrere.

– Dette grepet er viktig for de kraftfôrkrevende produksjonene og for distriktslandbruket, sier Felde.

Epletveit mener at det er en del usikkerhet rundt det internasjonale markedet, og hvordan det vil påvirke kraftfôrprisen.

– Hvis den øker, må vi be om en tiltakspakke på lik linje med resten av næringslivet, sier hun.

Ingen endring i kurs

Bondelederne synes ikke årets oppgjør viser en tydelig kursendring i forhold til Listhaugs liberaliseringsgrep i 2014.

– Det er litt korrigering, men jeg ser ikke en stor forskjell dersom jeg sammenligner Frp og KrF. Jeg forventer at KrF setter egen landbrukspolitikk i høgsetet neste år, sier Aasan.

Anders Felde hadde ingen forventninger til en kursendring.

– Jeg ser ingen endring, og det var heller ikke åpning for endring på politikk, sier han.

– Det drysser litt på flere poster. Blant annet får vi en økning i tilskudd til utmarksbeite og styrking av Regionalt miljøprogram, sier Epletveit.

Uenig i kritikken

Anders Felde og Marit Epletveit er ikke enige i kritikken som har vært rettet mot bondelagsleder Lars Petter Bartnes i forkant av årets forhandlinger. Blant annet er det flere som har ytret at Bartnes burde benyttet muligheten til å vise verdien av selvforsyning, med bakgrunn i koronakrisen, og brukt dette som forhandlingskort for å oppnå inntektsvekst for bøndene.

– Det er lett å være enig, men samtidig må vi tenke på at bedrifter går konkurs og mange nordmenn er arbeidsledige. I motsetning har landbruket langt på vei vært skjermet. Å gå i ‘krig’ med staten ville vært fullstendig tonedøvt, sier Felde.

Epletveit forstår frustrasjonen til mange bønder.

– Det har vært diskutert heftig bak lukkede dører, og Bondelaget har sondert det politiske handlingsrommet. Men vi trenger også «goodwill» i opinionen. En tradisjonell forhandling ville slått feil ut når det er så mange som er arbeidsledige, sier hun.

Stikkord denne saka:
Share This