Hygiene, kvalitet og helse

Veterinærene Gunnar Dalen og Håvard Nørstebø gav et bakteppe for at Tine Rådgiving nå drar i gang prosjektene Jurhelse i automatiske mjølkesystem og Mjølkekvalitet i automatiske mjølkesystem (AMS).

I dag er det ca. 1.400 mjølkebruk med robotmjølking i Norge. 1/3 av det norske mjølkevolumet blir melka av roboter.
– Norge har høyest antall melkeroboter i verden, sett i forhold til antall kyr og er tredje eller fjerde størst når det gjelder antall melkeroboter totalt, sa veterinær/næringsstipendiat Tine/NMBU, Gunnar Dalen.

Egenskaper ved roboten

Dalen konkretiserte noen utfordringer for god jurhelse i robotfjøs:

• Roboten gjør det den får beskjed om, verken mer eller mindre.
• Roboten er dårlig på å vurdere situasjonen i levende dyr. Sensorene kan registrere ulike funn, men det kan være vanskelig å bruke registreringene til noe fornuftig.
• Dagens sensorer ser etter syke dyr, ikke nødvendigvis etter høgcelletallskyr.
• Når krisen er der, er det i mange tilfeller for sent for mange av kyrne. Resultatet blir fort behandling, slakt og innkjøp av nye dyr.

I besetninger med automatiske melkesystemer har en noen særlige utfordringer med jurhelse fordi:

• Flere kyr kommer i kontakt med hverandre.
• Røkteren har mindre kontakt med kyrne i forbindelse med melking.
• Det blir en tilfeldig melkerekkefølge og færre melkeorgan til å fordele smitten på.

I prosjektet Jurhelse i AMS stiller veterinærene spørsmålet:
Kan vi bruke celletalsmåler til å finne risikokyr?

– Mye handler om å forebygge, å identifisere risikokyr, før de utvikler en sykdomssituasjon, forklarer Dalen.
Konduktivitesmåler, som måler ledeevne, er standardutstyr på melke­robotene, men er ubrukelig for å måle celletall. Celletallsmåler er ekstrautstyr og har en kostnad.
– I prosjektet skal vi blant annet finne ut av nytteverdien ved å ha en celletallsmåler. Vi er på jakt etter et verktøy for å finne de utsatte kyrne på et tidlig stadium, før de smitter de andre dyra i besetningen.
Nivået på celletall er kua sin respons for eksempel stress, sykdom, bakterier i juret eller andre utfordringer.
Med celletalsmåler får en informasjon om celletallsstatus i besetningen så ofte en vil. Gjennom vårt prosjekt skal vi finne mer ut om hvordan en kan utnytte løpende informasjon om nivået på celletall, forklarer dyrlegen.

Ulike bakterier

I en kommentar til Bondevennen utdyper Dalen mer om hensikten med prosjektet.
– Vi skiller mellom miljøbakterier og smittsomme bakterier.
Miljøbakteriene er over alt, i stor variasjon og i store mengder. De kan også trives i juret. Disse bakteriene kan forårsake jurhelseproblem om smittepresset er høyere enn kyrnes motstandskraft. For å bedre på en situasjon der mange dyr har miljøbakterier i juret, er det viktigste å bedre miljøet, kontrollere utstyret og passe på at kyrne har en god allmenntilstand.
Den andre gruppa, i vår inn­deling, er de smittsomme bakteriene. I Norge regner vi fire ulike bakterier som smittsomme mastitt bakterier. Kyr med disse bakteriene smitter andre kyr i besetninga.Derfor er det viktig finne disse kyrne før avgjelding. Kyr med smittsomme bakterier blir behandla i sinperioden og det tas nye prøver etter kalving. Har de fortsatt smitte, må de rangeres ut, forteller Gunnar Dalen.

Indirekte avsløring av smitte

– Gjennom prosjektet er målet å utvikle et program, der en ved hjelp av celletallsmålinger kan skille mellom smittsomme og ikke smittsomme bakterier, – og at roboten gir beskjed om risikokyr som er i faresonen, avsluttar Dalen.

Stikkord denne saka: Mjølkeproduksjon