Best egnet: Skjermdumpen fra NIBIO sin kartportal Kilden viser Hå kommune i Rogaland. Den irrgrønne fargen viser at det er «Best egnet klima og velegnet tekstur».

Lurer du på om du kan dyrke gulrot eller blomkål på jordene dine? Nå kan du få hjelp av en kartmodell utvikla av NIBIO.

Jane Brit Sande

NIBIO har i flere år arbeidet med å kartlegge hvilket potensial arealer har for dyrking av ulike grønnsaker. Forrige uke presenterte de kartene «Potensial for grønnsaksdyrking» i kartportalen Kilden (kilden.nibio.no). Kartene tar utgangspunkt i utvalgte egenskaper ved jordsmonnets egenskaper, værdata og grønnsakenes krav til vekstsesong. Kartene bør suppleres med lokale agronomiske vurderinger.
Siri Svendgård-Stokke er leder for jordkartleggingen i Norge, og har vært prosjektleder for kartutviklingen.

– Fram til nå har vi ikke hatt oversikt over potensialet for grønnsaksdyrking. I ulike sammenhenger er det antatt at alt fulldyrka areal også kan brukes til de sentrale grønnsakene, sier hun til Bondevennen.

Norske forbrukere etterspør stadig mer norske grønnsaker. NIBIO håper at kartene kan bidra til å øke produksjonen.

– Vi håper at kommunene kan se mulighetene for potensial for dyrking av grønnsaker. Vi vet jo alt at det skjer mye i mange kommuner med handlingsplaner og lokale tiltak for å øke produksjonen, sier Svendgård-Stokke.

Kartene som er publisert nå er en første versjon. Oppdateringer er allerede under planlegging.

Siri Svendgård-Stokke
Foto: Erling Fløistad

– Blant annet er noen kommuner og områder på Jæren kartlagt med en annen metodikk, og derfor er ikke kartene produsert for disse i denne versjonen. Dette er en teknisk oppdatering som vi håper kan gjøres om ikke så altfor lenge, sier Svendgård-Stokke.

Kartene er utviklet av NIBIO i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, som har hatt hovedansvaret for informasjon om grønnsakenes krav til vekstsesong. Værdata er levert av Meteorologisk institutt og inneholder døgnverdier for perioden 1981-2015.

– Større potensial

Kartene er først og fremst utviklet for å hjelpe næringen og forvaltningen til å vurdere hvilke grønnsaker som kan være aktuelle for dyrking i ulike deler av landet.

– Det er et større potensial for utnyttelse av norske ressurser. Vi kan produsere mer grønnsaker, og flere sorter, sier hun.

Å starte opp med grønnsaker krever kompetanse og investeringer.

– Landbrukskontorene i kommunene kan få en grov oversikt over hvilke produksjoner som har potensial i kommunen. Rådgivere har god detaljkunnskap i sitt område, og kan supplere de nye kartene med erfaringer lokalt, sier Svendgård- Stokke.

De nye kartene kan også være utgangspunkt for analyser. For eksempel kan det være aktuelt å se på om arealer med gunstig klima for ulike grønnsaker ligger i områder med stor konflikt om jorda. Svendgård-Stokke sier at det i slike saker er viktig å ha kunnskap om arealene har stort potensial for grønnsaksdyrking av etterspurte grønnsaker, selv om arealene i dag ikke brukes til å dyrke grønnsaker. Kartene kan også vise hvor nær arealene eventuelt er til produksjonsmiljøer og potensielle markeder.

Regionale preferanser

De nye kartene erstatter egnethetskartene som før var utviklet for Vestfold. Nå er meteorologiske data mer nøyaktige, og informasjon om egenskaper ved jord og terreng er tonet noe ned. Svendgård- Stokke sier at det er vanskelig å utvikle nasjonale modeller for kart som viser egnethet. Bønder i de ulike regionene har ulike preferanser, og tilpasser i stor grad drifta i henhold til lokale, naturgitte forhold.

– På Jæren er det mange arealer som har jord med mye grus, stein og blokk. Det håndterer bøndene på en helt annen måte enn bøndene i for eksempel Vestfold. I Vestfold har de flere tilgjengelige arealer uten mye grus, stein og blokk, og da foretrekkes ofte disse arealene for grønnsaksdyrking der, sier Svendgård-Stokke.

Kartet ”Potensial for grønnsaksdyrking”

I modellen deles arealene inn i syv klasser basert på om krav til vekstsesong innfris og om hvorvidt teksturen i overflatesjiktet er velegnet eller mindre velegnet for gitt grønnsak.

Om kartene skriver NIBIO på sine nettsider: Kartene svarer på hvor i Ringebu potensialet er størst for dyrking av gulrot, og de sier hvor stor sannsynlighet det er for en lang nok vekstsesong for dyrking av mais i Overhalla. Målet er at bonden skal lykkes med ulike produksjoner innenfor sitt produksjonsmiljø.

Modellen tar ikke hensyn til: Jordsmonnets evne til å bli kvitt vann og til å forsyne plantene med vann, jordsmonnets dybde til fast fjell, innhold av grus og stein i jordsmonnet, jordsmonnets tekstur under overflatesjiktet, arealets helling, arealets forekomst av fjellblotninger, virkning av skygge og eksposisjon.

Modellen er utviklet for følgende frilandsgrønnsaker – foreløpig: Blomkål, brokkoli, bønner, gulrot, hodekål, kinakål, kålrot, løk, mais, persillerot, purre, rosenkål, rødbete, salat, selleri.

Det er også regionale forskjeller på jordbruksarealenes topografi. I deler av landet med relativt mye helling på jordene, tas også slike arealer i bruk for grønnsaksdyrking, for eksempel i deler av Trøndelag og Toten.

– I regioner med større andre flatere jordbruksarealer, betraktes ofte hellende arealer som mindre gunstige for grønnsaksdyrking, sier Svendgård-Stokke.

Foreløpig er kartene utarbeidet som en nasjonal modell uten lokale preferanser eller hensyn til lokal dyrkingsteknikk. Svendgård-Stokke sier at NIBIO ser for seg å videreutvikle modellen, slik at den kan vise flere egenskaper ved både jorda og arealet.

– Det optimale er om det blir mulig for brukeren å legge inn egne preferanser, og at kartet «tegnes» ut ifra valgene som gjøres. Men, dette krever en annen teknisk løsning, sier Svendgård- Stokke.

Grovfôr vs. grønnsaker?

Jæren er et område med stort potensial for grønnsaksdyrking. Det er også den regionen i Norge med høyest husdyrtetthet.

– Dette arbeidet har ikke hatt som mål å sette grønnsaksproduksjon og grovfôrproduksjon opp mot hverandre, og vi har heller ikke et standpunkt her, presiserer Svendgård-Stokke.

– Vi har et sterkt ønske å vise hva som er mulig.

Svendgård-Stokke sier at husdyrproduksjon er nyttig og viktig for grønnsaksproduksjonen.

– Grovfôrproduksjon betyr husdyrgjødsel og organisk materiale, og vekstskifte som er positivt for jordstrukturen. Kunstgjødsel tilfører de nødvendige næringsstoffene, men erstatter ikke andre positive følger av bruk av husdyrgjødsel, for eksempel tilførsel av organisk materiale.

Stikkord denne saka:
Share This