Landbrukets minister har høsta kritikk for nye grep, men presenterer positive tall etter ett år i posisjon. Analytikere er likevel ikke helt overbevist.

 

Jofrid Åsland

– Det ble sagt fra flere hold at jeg kom til å rasere landbruket. Ja, med en FrP-statsråd i Landbruks- og matdepartementet mente enkelte at det var like greit å legge ned hele virksomheten, sa landbruks- og matminister, Sylvi Listhaug, under stormøtet på Varhaug. Statsråden viste til tall hun mener bør gi bonden grunnlag for optimisme.

– Nå viser flere tall tvert imot en positiv utvikling. Hver for seg er det snakk om små endringer, men i sum gir de et bilde av skifte i trender og utviklingstrekk på flere områder, sa Listhaug.

Hun pekte på følgende:

– Økning i jordbruksarealet i drift på ca 20.000 dekar i forhold til prognosene for 2014, som jordbruksavtalen var basert på.

– Færre bønder slutter. Vel 42.000 foretak søkte om produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2014, viser foreløpige tall. Det er om lag 600 færre enn i fjor, som tilsvarer en nedgang på 1,4 prosent. Dette er den minste nedgangen på mange år. (Se tabell)

– Større interesse for å satse på melkeproduksjon: Etter en fallende trend med bunn-nivå i 2013, var det en økende interesse for å kjøpe kumelkkvoter i 2014. Interessen for og omsetningen av melkekvoter er en god indikator på hvordan bøndene faktisk innretter seg med tanke på framtida; Om de velger å satse eller ei.

– Økte investeringer: Tall fra Innovasjon Norge viser at forbruket av investeringstilskudd første halvår 2014 var vesentlig høyere enn i 2013 på samme tidspunkt. Det var en økning på i overkant av 20 prosent. Mange fylker var nær ved å ha brukt opp sin fylkesramme for tilskudd allerede midt i året.

– Industrielle virkemiddel

 

Dag Jørund Lønning synes det er rart at liberalister vil bruke offentlige virkemiddel for å stimulere de som allerede gjør det bra i markedet.

 

– Talla som blir presentert er fra en kort periode. Jeg er forbauset over at Listhaug går ut på denne måten. Fallhøyden kan bli stor, sa Dag Jørund Lønning, rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, om Landbruksministerens tallanalyser.

– Norsk landbrukspolitikk har alltid hatt fokus på å korrigere markedsmekanismene slik at bønder i distriktene skal kunne konkurrere på noenlunde like vilkår. Endringene vi ser i politikken nå er alvorlige. De rokker ved den norske landbruksmodellen, fortalte rektoren.

Han understreka at bøndene som ligger godt an i markedet, med endringene gjort av sittende regjering, gjør den enda bedre.

– Resultatet blir at en tar fra de små og gir til de store. Dette var politikken i Europa på 80-tallet. Ja, volumet økte, men prisen var høy. Mennesker er ikke maskiner. Et veldig volum- og produksjonspress gav investeringer som ikke var bærekraftige, våkenetter og konkursras. På den tiden var bøndene i Europa den yrkesgruppen med høyest selvmordsrate. Dette er viktig å ta med. Konsekvensene over tid kan bli alvorlige, påpekte Lønning.

Det kreative, skapende mennesket blir skildret av Lønning som bærebjelken for et norsk landbruk over hele landet. Han ser at det streke fokuset på økt volumproduksjon i landbruksmeldinga har bygd opp under dagens politikk.

– Listhaug tar i bruk enkle industrielle virkemiddel. Der de som har mulighet til å produserer mer blir stimulert. Jeg er veldig bekymra for hvordan det skal gå med den norske modellen. Spørsmålet er om vi er villige til å ofre et landbruk i hele landet?

Rektoren synes det er rart at liberale politikere vil bruke offentlige midler til å stimulere de som allerede gjør det bra i markedet.

– Det er lett å si at en vil ha de små produsentene, sa han og fortsatte:

– De kortvarige konsekvensene blir kanskje ikke så store, men over tid vil en slik politikk undergrave det som har vært kjernen i norsk landbrukspolitikk, bosetning og produksjon over hele landet, sa Lønning.

En ting er han enig med landbruksministeren i:

– Ministeren har rett i at vi har fått revitalisert landbrukspolitikken. Samtidig blir politikken viktigere for folk når det blir lagt opp til endring av den norske modellen for landbrukspolitikk.

Les også rektorens blogginnlegg om endringene i landbrukspolitikken: Tenn faklane – slå ring om den norske landbruksmodellen! (ekstern lenke)

Dag Jørund Lønning mener ekspertene undergraver det norske demokratiet, siste eksempel er Rattsøutvalget: Ekspertveldet Noreg. (ekstern lenke)

– Kan ikke lese trender av ett år

 

Christian Anton Smedshaug ser ikke samme bilde som landbruksministeren.

 

– Det er vanskelig å se et trendskifte ut fra et år. I jordbruket fører vi ofte statistikker over tre år for å kunne si om vi ser en trend. Dette fordi vær og andreforhold kan påvirke resultatet mye, sa Smedshaug.

Han er leder for AgriAnalyse, og mener variablene landbruksministeren har fokusert på ikke sier noe om optimisme og produksjonsnivå i næringa. Analytikeren trekker fram et fallende traktorsalg, fallende potetareal- og avlinger, fallende kornareal og færre storfe som indikatorer på en dystrere utvikling det siste året.

Argumentet om økende investeringer i landbruket tror ikke Smedhaug bare skyldes ny politikk.

– Investeringssøknader i 2014 kan knapt sies å være et resultat av dagens politikk, heller gårsdagens, sa han.

Ønsker mer midler

Smedshaug mener investeringer alene ikke kan si noe om optimismen i landbruket. Dersom det blir gjort store investeringer i sentrale strøk, kan likevel landbruket i distrikta gå til grunne. Han viser til statistikk fra Landbruksdepartementet, som røper en liten økning i totalareal i landet, mens fylker som Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fortsatt har nedgang i areal. Videre peker han på at 2014 var et spesielt godt år i forhold til vær og avlinger, mens 2013 var et spesielt utfordrende år med en sen vår. Noe Smedshaug mener kan ha påvirket mengden areal i drift. Analytikeren understreker at dersom produsentene i utkanten forsvinner, vil ikke større produsenter i sentrale strøk kunne dekke gapet.

– Noen blir større og produserer mer,men totalproduksjonen vil likevel falle, mener han.

– Det må tilføres mer ressurser til sektoren for å øke matproduksjonen i landet. Med unnatak av 2013 er det tilført for lite midler også fra den forrige regjeringen, og med det som utgangspunkt frykter jeg vi kan se et produksjonsfall fremover, spådde Smedshaug.

 

Denne artikkelen er del av en artikkelserie om utviklingstrekk i landbruket. Vi vil belyse tema fra flere sider. Hvor er vi? Hvor skal vi?

 

Stikkord denne saka: Landbrukspolitikk