Staten har i dag lagt fram sitt tilbud til bøndene, og legger 90 millioner kroner på bordet. Her er landbruksministeren, Sylvi Listhaug, under stormøtet på Varhaug. (Arkivfoto.)
Staten legger 90 millioner kroner på bordet, noe bøndenes organisasjoner mener er for lite.
Jofrid Åsland
«Et godt utgangspunkt for en jordbruksavtale», står det på landbruks- og matdepatrementet sin nettside, om statens tilbud i jordbruksforhandlingene.
Her er noen hovedtrekk i tilbudet slik staten presenterer det:
- Staten tilbyr jordbruket en gjennomsnittlig inntektsøkning på 1,75 prosent i 2016.
- Med prognosene for produktivitets- og prisutvikling kan dette gjøres med en ramme på 90 millioner kroner.
- Staten foreslår en reduksjon i budsjettstøtten på 110 millioner kroner.
- Målprisene foreslås økt med 190 millioner kroner, som er den laveste økningen på mange år.
- Statens foreslår noen forenklinger i virkemidlene, men ellers moderate endringer i tilskuddsordningene.
«Regjeringa tar ikke norsk matproduksjon på alvor», skriver Norges Bondelag på sine nettsider.
– Tilbudet svarer overhodet ikke på landbrukets krav om økte inntektsmuligheter for å øke norsk matproduksjon. Det er svært urovekkende at regjeringa ikke tar Stortingets krav om mer mat på norsk jord på alvor, sier leder av Bondelaget, Lars Petter Bartnes.
Kravet fra jordbruket legger opp til å redusere inntektsavstanden mellom bonden og andre grupper i samfunnet gjennom inntektsmuligheter på 24.200 kroner per årsverk, står det på Bondelaget sine nettsider. Regjeringa kutter nå dramatisk i overføringene og tilbyr i underkant av 6.000 kroner per årsverk, noe som er 10.000 kroner mindre enn andre yrkesgrupper.
– Dette skaper stor frustrasjon hos bonden, og sender et klart negativt signal til næringa, sier Bartnes.
Økt matvarepris
I tilbudet fra staten legges til grunn at effekten på forbrukerprisene av målprisendringene vil bli om lag en tidels prosent, eller 80 kroner pr år for en gjennomsnittshusholdning.
– Prisen på råvarer til kraftfôr holdes uendret. Dette er viktig for distriktsjordbruket som består av husdyrproduksjon. Staten foreslår å avvikle tilskuddet til frakt av pelsdyrfôr, med bakgrunn i at dette er en verdensmarkedsnæring, blir det opplyst fra landbruksdepartementet.
Leder av Norges Bondelag, Lars Petter Bertnes, mener regjeringa ikke tar norsk matproduksjon på alvor. (Arkivfoto).
Endringer for melkeproduksjonen
Innenfor kvoteordningen for melk foreslår staten en ny regioninndeling, som får betydning for omsetning og leie av kvoter, slik som varslet i jordbruksoppgjøret 2014. En arbeidsgruppe har utredet produksjonsregioner for kumelkkvoter. Med grunnlag i denne utredningen, foreslår staten at partene søker å bli enige om en løsning med 7-9 produksjonsregioner. Hensikten er å legge til rette for likere utviklingsmuligheter og samtidig ivareta målet om et sterkt landbruk i hele landet, det skriver regjeringen.no.
Bondelaget er ikke enige med staten om denne endringen.
Regjeringa foreslår å redusere antallet regioner for omsetting av melkekvoter fra 18 til mellom sju og ni. Dagens regioner følger fylkesgrensene, og er avgjørende for å sikre melkeproduksjon i hele landet, skriver bondelaget.no.
– Forslaget vil bety en dramatisk omlegging av melkeproduksjonen. Når regionene blir så store som foreslått, vil melkeproduksjonen sentraliseres. Heller ikke her har regjeringa tatt innover seg de klare beskjedene fra flertallet på Stortinget om å opprettholde melkeproduksjonen i hele landet, understreker Bartnes.
Rydding av veikanter
– Staten foreslår en ny ordning for rydding av kulturlandskap, veikanter og utsiktspunkter som er særlig verdifulle sett fra landbruket og reiselivet sin side. Den får en ramme på 20 millioner kroner i 2016, og vil gjelde for områder i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, ifølge regjeringen.no.
– Stortingets flertall har gitt landbruket en klar bestilling om å produsere mer mat på norske jorder og beiter. Vi tar det på alvor i vårt krav. Jorda er spredt over hele landet, og for å kunne utnytte den, prioriterer vi økt lønnsomhet for et mangfold av både mindre og større gårdsbruk. Med dette tilbudet vil bli bonden bli hengende enda mer etter andre i samfunnet, skriver Bondelaget.no.
– Regjeringa vil bruke mindre penger på bruk av beite og prioriterer heller 20 millioner kroner til rydding av veikanter. Det er en falliterklæring å erstatte beitende dyr med kantklippere, utdyper bondelaget.no.
Lederen av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, mener forhandlingene kan bli krevende med et tilbud på 90 millioner kroner. (Foto: privat.)
– Krevende forhandlinger
Leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener staten innleder til krevende forhandlinger med et tilbud langt under bondeorganisasjonenes krav.
– Dette er et skuffende tilbud som ikke svarer på de utfordringene jordbruket står overfor. Inntektsavstanden til andre grupper, målt i kroner, må bli mindre dersom ungdom skal ønske å gå inn i næringa, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
I statens tilbud foreslås det at antallet produksjonsregioner for melk reduseres fra dagens 18.
– Stortinget har gitt beskjed om at spørsmålet om produksjonsregioner for melk skal utsettes til arbeidet med ei ny stortingsmelding. Når denne kommer er uvisst, og det virker ikke som at regjeringen er innstilt på å starte dette arbeidet, sier Furuberg.
Her kan du lese hele tildudet fra staten. (eksten lenke)
Stikkord denne saka: Landbrukspolitikk
