Lederen av Norges Bondelag sier regjeringen stikker kjepper i hjulene for unge bønder.
Jofrid Åsland
Dagens Næringsliv melder i dag at regjeringa vil gjøre det dyrere å selge gårdsbruk innad i familien. En økt skattebelastning vil særlig ramme de unge bøndene.
– Regjeringa stikker nok en gang kjepper i hjulene for unge bønder som ønsker å ta over en gård. Regjeringens uttalelser om å legge til rette for økt rekruttering av unge bønder, blir en provokasjon når de i praksis gjør det motsatte, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, i en pressemelding fra Bondelaget.
Dyrere for neste generasjon
Forslaget til neste års statsbudsjett legges fram av regjeringa 7. oktober. Bondelaget trekker fram at det i forslaget er foreslått å fjerne skattefritaket ved overdragelse av landbrukseiendommer til neste generasjon. I dag skjer hoveddelen av gårdssalgene på denne måten.
– Da hjelper det lite at regjeringen samtidig reduserer skattesatsen for eiendommer som selges på det åpne markedet. Samla sett blir det en kraftig skatteskjerping ved generasjonsskifte på de aktive bruka. Dette føyer seg inn i rekka av forslag fra denne regjeringa som gjør det enklere å gå ut av næringa enn å komme inn i den. Minst tre av fire bruk overdras internt i familien. Ved å fjerne skattefritaket gir de unge bønder vanskeligere oppstartsvilkår, sier Bartnes.
Manglende MRSA-erstatning
Bartnes er også skuffet over at regjeringen i forslag til statsbudsjett ikke foreslår økninger i dekning av produksjonstap hos bønder som blir rammet av LA-MRSA.
I en pressemelding trekker Batnes fram at myndighetene og næringa har gått sammen om det som er verdens tøffeste strategi for å hindre at MRSA fester grep i norsk svinehold, nemlig å slakte alle griser i besetninger med smitte. Dette gjøres for å hindre smitte til mennesker.
MRSA og LA-MRSA er gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot antibiotika, og kan smitte mellom mennesker og dyr. Dyra blir ikke sjuke, men smitten kan være alvorlig for mennesker.
– Da erstatningsordningen kom i juni var en samlet næring klar på at den ikke var god nok. Slik erstatningsordningen er utformet nå, vil den bare dekke 10 til 20 prosent av det reelle produksjonstapet etter sanering. Bøndene gjør en jobb for folkehelsa, da skal ikke vi sitte igjen med en egenandel på opp mot 90 prosent, slår Bartnes fast.
På sine nettsider skriver regjeringen.no at regjeringa vil forsterke arbeidet mot antibiotikaresistens med 7 millioner kroner. Midlene skal gå til forskning og kunnskapsutvikling knyttet til antibiotikaresistens i landbruket.
– Norge har i dag god dyrehelse og det laveste forbruket av antibiotika i landbruket i Europa, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.
– Vi setter mye inn på at det skal vere slik også i framtida, seier Listhaug, til regjeringen.no.
Disse hovedpunkta trekker landbruks- og matdepartementet fram fra statsbudsjettet i en pressemelding:
• 7 millioner mer til arbeid mot antibiotikaresistens.
• Utvider skogsalget fra Statskog med 150.000 mål.
• 3 millioner mer til dyrepolitiet.
• Øker klimatiltak i skog med 33 millionar kroner.
Stikkord denne saka: Landbrukspolitikk
