Gir seg ikke: F.v. Hans Jørgen Boye, i midten øverst f.v. Ola Lie Berthling, Arne Manger, i midten under Tor Jacob Solberg, t.h. Sven Martin Håland. Foto: Private og Bondevennen

KRONIKK

Bondeopprøret: Hva nå?

jun 23, 2021

Et samlet landbruk står nå bak bondeopprøret sitt krav om rett tallgrunnlag og jamstilling med folk flest innen utgangen av neste stortingsperiode.
Siden den spede start i februar har mye skjedd. Det viste seg raskt at den jevne stortingspolitiker ikke hadde kjennskap til den egentlige ståa i landbruket. Kunnskap var derfor nødvendig, og gradvis kom det tilbakemeldinger fra sentrale politikere om at de ikke lenger var komfortable med å vedta landbrukspolitikk med bruk av feil tallgrunnlag.
Det var på tide å gire opp, og 11. april etablerte vi #Bondeopprøret på Facebook. Opprøret traff en nerve. Siden har opprøret nærmest levd sitt eget liv hvor vi fem bak initiativet har brukt det meste av tiden på møter med politikere og bidrag for å sikre vedtak tjenesteveien i Bondelaget. Vi har i utallige møter på Teams prøvd å balansere mellom konstruktiv kritikk og bygging av relasjoner innad i og utenfor landbruksfamilien.

Utfordrer kulturen

Bondeopprøret har forsøkt å utfordre selve tankesettet innad i landbruket. Hvorfor skal vi stå med lua i hånda? Vi har sagt at nok er nok og prøvd å vekke den norske bonden. Få et samla landbruk til å tro at det nytter å si fra. Utfordre bonden til å forvente noe på egne vegne, til å være stolt. Bondeopprøret har vært kritiske til en «satt» kultur hvor en ikke utfordrer, i frykt for å miste det lille en har. Det blir som å gå inn i kampen med holdningen at ”et tap er greit nok”. Påstanden om at et forhandlingsinstitutt ikke tåler en gjennomgang etter 30 år finner vi ikke troverdig.

Valgår og timing

Talla som vi satt med, viste et enormt etterslep i forhold til andre grupper. En god måte for å sikre gjennomslag for våre krav er gjennom en grundig stortingsbehandling. Diskusjoner og lovnader kommer også lettere i et valgår, og det forplikter. Et brudd med påfølgende stortingsbehandling ble derfor et mål i seg selv. Neste spørsmål var hvordan bruke et brudd best mulig?
Vi hadde en klar strategi, bygde et momentum og tilrettela for en situasjon hvor politikere på stortinget lyttet. Vi kommuniserte tankene våre til ledelsen i Norges Bondelag og syntes det var gledelig å se hvordan stemningen gradvis skiftet til en mer fremoverlent holdning hvor felles målsetninger kom klarere fram. Formelt fikk vi presisert våre krav i Næringskomiteen. Det samme gjorde Bondelaget i tillegg til Småbrukerlaget og Kio (Kornbøndenes interesseorganisasjon, red. merk.), som vi har samarbeidet godt med. Næringskomiteen skjønte at et samla landbruk mente alvor.
Nå har vi lagt bak oss et godt årsmøte i Norges Bondelag hvor den røde tråden er et samla bondelag med fornya selvtillit. Det ble vedtatt klare målsetninger til nytt tallgrunnlag, tetting av gap og måling på nivå. Småbrukerlaget har uttalt at de støtter disse punktene.

Innspurt

Samvirkebedriftene har som mål best mulig pris til bonden, men tollvern har stått i veien for dette. Nå må muligheten som er skapt brukes til varige endringer som sikrer bonde og industri. Vi må utnytte agurktiden og at politikerne lytter. Vi er i innspurten i den viktigste kampen med det største oppsidepotensialet på 30 år. Fremtida til den norske bonden hviler nå på kloke valg og en samla stemme. Uenigheter mellom ulike aktører og faglag må legges til side, og Bondelaget bør stå med roret og sikre gjennomslag. Det må ikke kunne sås tvil om hva landbruket vil. Hvordan et samla landbruk spiller korta nå avgjør hvilken kunnskap, holdninger og forpliktende uttalelser politikerne har i ryggsekken når valgkamp og sonderinger til ny regjering starter.

Ja, det koster!

Et landbruk hvor bonden får igjen for sine investeringer og tjener penger i det daglige vil koste. Helsesektoren koster også, men ingen forventer vel at legene jobber dugnad av den grunn? Fokus på lønn må derfor gradvis byttes ut med hvilket samfunnsoppdrag vi har, hvor kostnaden som følger blir like naturlig å dekke inn som for helse eller politi.
Kanskje trengs en prinsipiell debatt på stortinget hvor en tørr stille det ubehagelige spørsmålet: Hva ønsker en av landbruket fremover? Med et stadig mer uoversiktlig internasjonalt bilde og en koronapandemi som fremdeles herjer, er vi trygg på at en kommende regjering vil velge norsk landbruk med den sikkerheten bonden representerer. Alternativt må en øke risikoen og basere seg på import. Stortinget har neppe ryggdekning i norske folk for å skrote forsikringsavtalen med bonden.
Vi går i møte en tid med lavere tilførsel til oljefondet og et stadig mer utsatt arbeidsmarked. I dette bildet er landbruket løsningen. En sterk satsing på norsk landbruk bør derfor være en kjernesak for Ap. Én krone til bonden er ti kroner til samfunnet, flere jobber og økt velstand for alle.
#Bondeopprøret er tydelig på at det med rett tallgrunnlag som utgangspunkt må defineres en tydelig dato for når inntektsgapet til andre grupper er tettet i sin helhet. Kun en helt konkret dato er troverdig. Fine ord og lovnader uten innhold forplikter ikke. #Bondeopprøret, med 60 000 underskrifter og majoriteten av landets ordførere i ryggen, stopper ikke før dette er på plass.

Arne Manger, Lesja
Ola Lie Berthling, Namsos
Sven Martin Håland, Figgjo
Hans Jørgen Boye, Nes på Helgøya
Tor Jacob Solberg, Skiptvet
– initiativtakerne bak Bondeopprør21

Stikkord denne saka:
Share This