BONDEBLOGGEN

Elsket og utskjelt: Med voksende befolkning og økende global oppvarming, vil trolig kua bli heftig debattert på kommende klimatoppmøter. Er faglaga klar for diskusjon i de fora, og hvilke følger det kan få, spør Inger Lise Rettedal. Foto: Istock

Kua i rommet

nov 20, 2021

”Kua i rommet blir oversett på COP26”, sier vegan-gruppa Climate Healers til avisa The Guardian. Vel, kua er jo ikke i et slikt rom, og det skal den heller ikke være. Da hadde klimatoppmøtet blitt en ordentlig møkkakonferanse.

Inger Lise Rettedal

Claire Bass, lederen i Humane Society International UK, står bak kampanjen “The Cow in the Room”. Kampanjen skal overtale ledere til å snakke om hvilken effekt landbruket og dyrehold har på klima. Spesielt pekes det da på samtalene som nylig foregikk i konferanselokalene under COP26 i Skottland.

Hva er COP?

COP26 har de siste par ukene blitt avholdt i Glasgow, UK. Her har alle verdens ledere, kjendiser og miljøentusiaster stimlet sammen, noen for å diskutere, noen for å promotere og kanskje noen også for å sabotere? COP er FNs klimatoppmøte, og ble i år avholdt for 26. gang siden klimakonvensjonen ble vedtatt på miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992. Derav navnet COP26.

Hvorfor er det viktig?

Det har vært store forventninger knyttet til COP26. Her skulle hvert enkelt land presentere sine konkrete tiltak for å nå Paris-avtalens mål. Paris i 2015 ble som kjent et dramatisk møte hvor det ble enighet om å redusere klimagassutslipp slik at global oppvarming holder seg til til godt under to grader fra før-industrielt nivå og intensjonen om 1,5 graders-målet ble uttrykt. COP26 er også viktig fordi det for hvert år blir vanskeligere å nå målsetningene verden har satt for ikke å nå en eksistensiell trussel. Vi styrer nå mot 2,4 grader. Verdens utslipp må halveres. Hva har så det med landbruket å gjøre? Klima og landbruk henger nøye sammen. All matproduksjon har klimafotavtrykk. 18,4 prosent[1]  av drivhusgassene globalt er relatert direkte til bruk av landarealer, jordbruk og skogbruk. Det stiger til ca. 25 prosent om en inkluderer hele matverdikjeden, inkludert prosessering, pakking, transport og varehandel.

Mat på menyen

Var så mat på menyen på COP26? Menyene for konferansedeltakerne ble i hvert fall debattert. Hele 60 prosent av rettene som ble servert var lokalt innkjøpt og hadde kjøtt eller melkebaserte produkter i seg. Aksjonistene sier[2]det er som å servere sigaretter på en konferanse om lungekreft. De om det. Var mat mye diskutert i de store konferanserommene? Nei, mener mange. Gunhild Stordalen skrev på Twitter at mat på COP26 fortsatt bare er ”noe som serveres i pausene, ikke på forhandlingsbordet”. Noe hun mener er helt uakseptabelt, gitt at mat ifølge henne forårsaker en tredjedel av utslippene.

Hva betyr så det for kommende klimakonferanser? Med et WTO (Verdens handelsorganisasjon, red. merk.) i limbo og sterke krefter som tar til orde for nye måter å designe matsystem på, med EUs Green Deal, voksende befolkning, forørkning og global oppvarming, er det sannsynlig at menykartet vil endre seg fremover. På COP27 i Egypt neste år vil nok matsystemet være på agendaen i større grad. Spørsmålet er om bondeorganisasjonene og landbrukssamvirkene er klar for diskusjon i de fora, og hvilke følger det kan få?

Hva ble diskutert på COP26?

Verden har kraftig økende global oppvarming, det var alle enige om. Kull skal trappes ned, ineffektive subsidier for fossil energi fases ut, kvotehandelsprinsipper innføres, skogtap stanses og metanutslipp reduseres. Over hundre land, deriblant Norge, har forpliktet seg til å redusere de globale metanutslippene med 30 prosent innen 2030. Dette er dog metanutslipp mest knyttet opp til fossile energikilder, ikke det biologiske, sirkulære kretsløpet som den nevnte kua er en del av.

Norsk landbruk godt posisjonert

Bærekraftig landbruk er en del av løsningen, men hvor står Norge egentlig, og er vi ikke der allerede? På noen måter, ja, på andre ikke. Alle diskusjonene om bærekraftig landbruk setter norsk mat produksjon og mulig eksport i en rimelig gunstig posisjon. Vi har rene fjorder, lite smittefare, god dyrehelse, lav antibiotikabruk, små gardsbruk, spredte driftsenheter. Matproduksjonen er tett knyttet opp til ressursgrunnlaget. Flermaga dyr utnytter grasbaserte ressurser, og salget av lokal mat og drikke vokser. Vi er sterke på mattrygghet og matvaresikkerhet, om enn ikke selvforsyning. Den norske bonden, organisasjonene, selskapene og staten – oss alle – jobber systematisk med klimasmarte løsninger, mer presis teknologi, bedre avl og høyere norskandel i fôret. Der klimagassutslippene innenlands totalt har økt de siste 30 årene, har jordbruket vårt faktisk redusert klimagassutslippene med rundt fem prosent. Med landbrukets klimaplan vil vi nå lenger.

Så var det den kua, da

Tilbake til kua. Jo, kua skal nok kunne diskuteres. Men det viktigste den gjør er ikke å sette seg på en konferansestol for å mene ting etter 78 timers togtur, slik Gunhild Stordalen gjorde. Det er jobben kua gjør hver dag, med å spise gras som vi mennesker ikke kan, som er det viktigste den gjør. Kua og andre beitende dyr bidrar til jordas balanse med å beite ned gras, holde kulturlandskap ved like, gir oss proteinrik mat ved å utnytte ressurser vi selv ikke kan, slik at verdens befolkning får i seg nok næring. Kua skulle fader meg hatt stående applaus for den jobben hun gjør for oss alle.

[1] Kilde: ourworldindata

[2] Kilde: The Evening Standard

Bondebloggen

Inger Lise Aarrestad Rettedal og Anders Schanche Rettedal driver Utstein Gard på Klosterøy i Rogaland.

De driver også bondebloggen.no og én gang i måneden veksler de på å analysere bondehverdagen, samvirke og de politiske rammene for jordbruk, i Bondevennen.

Foto: Baard Henriksen

Stikkord denne saka:
Del denne artikkelen