Så har årsutskriften kommet igjen. Den inneholder utrolig mye informasjon til den som har lagt inn alle relevante data.
Hva bruker du den til? Mange går gjennom talla for å se hvordan talla fra fjoråret var!
Sigbjørn Haslemo
Distr.sjef Agder og Telemark, TINE Sør
De bruker årsutskriften som et verktøy for å styre mot de mål som de har satt seg.
Bruk noen minutter på å sette inn dine egne tall i tabellen nedenfor. Uansett er det viktig å sjekke ut – hvordan gikk det egentlig?
Dette er også tall det kan være spennende å diskutere med rådgiveren.
Det kan være en inspirasjon til å sette deg noen konkrete mål for produksjonen din!
Når vi spør produsenter om dette, så har de fleste satt seg mål, men de færreste har delt disse måla med noen. Snakk med din rådgiver om dette ved neste besøk!
I over 100 år har vi samla data fra de aller fleste besetninger i landet. I dag er tilslutninga 97%. Dette er en unik datasamling som mange misunner oss. Dette er så viktig informasjon at konsernstyret vedtok å innføre tillegg for medlemskap i Husdyrkontrollen. Ved å foreta veging og melkeprøvetaking etter regelverket (min. 11 veginger og 6 av de med melkeprøver), får du et tillegg på 8 øre pr. liter som egenregistrator og 6 øre pr. liter om du sender fra deg vegelappene. Pr. februar 2012 får ca. 90% av melkeprodusentene i Tine Sør dette tillegget!
Her har jeg gjort et lite utplukk av noen interessante tall hentet fra Husdyrkontrolldata i «Faglig rapport»: Om du ønsker å se flere parameter og resultater for ditt eget produsentlag, kan du laste ned hele faglig rapport på TINE Sør sine regionsider «Regionnytt» https://medlem.tine.no/trm/tp/page?id=315&key=3328§ionid=297.
Talla i tabellen er variasjon i middel for produsentlaga i Sør, middel i Tine Sør og middel for Tine totalt:
Noen kommentarer til de ulike parametra:
1. Avdrått:
Har gått noe ned fra 2010 til 2011 med 177 kg melk pr. årsku. Det var vel kanskje ventet etter den dårlige sommeren?
2. Leveringsprosent:
Her er det mye penger å hente. I gjennomsnitt leverer altså Tine-produsentene 7,4% under kvota. I Tine Sør er gjennomsnittskvota på 161 878 kg. Det vil si at vi i gjennomsnitt mangler nesten 12 000 kg på å levere kvota !! Dette kan du i stor utstrekning styre sjøl. Bruk buskapsprognose tidlig i kvoteåret for å se hvordan det ser ut!
3. Fôrenheter kr. fôr pr 100 kg EKM:
Variasjonen er hele 10 kg. Her ligger utrolig mye økonomi ved å fôre med godt grovfôr og bruke rett kraftfôr. Er du i tvil om kvaliteten på grovfôret, send prøve og bruk fôringsrådgiver til å optimere fôringa.
4. 5. og 6. Slaktevekt, alder og tilvekst – Ung okse:
Vi ser at variasjonen i slaktevekt og alder på oksene ved slakting er stor. Her kan en ikke si at det ene er rett og det andre er feil. Den enkelte produsent må finne ut hva som er rett ut fra egne forutsetninger på garden. Okser som har en lav slaktealder kan fôres sterkt, enten ved å nytte særdeles godt grovfôr eller ved å nytte større mengder kraftfôr. Fordelen ved en slik strategi er at en kan spare ganske mye grovfôr, dersom det er en knapphetsfaktor, og at en i sum kan produsere flere kg kjøtt på samme areal, forutsatt at en har tilstrekkelig tilgang på livdyr. Om en velger å slakte oksene ved en høyere alder og velger en mer moderat fôrstyrke, tåler dyra også noe høyere slaktevekt. En kan dermed nytte en høyere andel av egenprodusert grovfôr om en har rikelig av det. Fôringa kan dermed bli rimeligere. Samtidig produserer en flere kg kjøtt på hvert dyr, noe som er positivt om en har knapp tilgang på livdyr. Uansett hvilken strategi en velger er det viktig at fôrstyrken er tilpasset slaktealder og at dyra er slaktemodne ved slakting. Her kan Tine sine rådgivere være en nyttig diskusjonspartner om du ønsker det.
7. % ungoksesæd:
Her er Geno opptatt at vi skal bruke 40% sæd etter ungokse. De er avhengig av så stor prosent for å få et effektivt avlsarbeid som kommer alle til gode.
8. Avlsverdi pr. 3112:
Forskjellen her er nok mest et tall på hvor interesserte brukerne i de forskjellige produsentlaga er på å drive avlsarbeid. I områder der interessen er stor, har de i gjennomsnitt høyere avlsverdi på kyrne. Det kan også si litt om at gardsoksen har lav avlsverdi!
9. Fettavvik: % bruk m/
fettavvik >0,4% (tankmelk kontra HK-prøver):
Dette er et tall som er greit å sjekke ut. Det er forskjellen i fettprosent på tankmelk og melkeprøvene fra hver enkelt ku. I de aller fleste tilfellene er et stort avvik her, et tegn på feil uttak av melkeprøver på enkeltkyr. Det gir et feil bilde av innholdet i melka og resultatene blir ikke nøyaktig på fett og celletall. Har du stort avvik, spør rådgiveren om råd!
10. Elitemelk %:
Det er her den store konkurransen ligger. Vi blir premiert på årssamlinger, og det ligger mye grundig og nøyaktig arbeid bak 100% E-melk. Her ligger mye økonomi – med nesten 30 øre tillegg for E-melk sier det seg sjøl at dette er viktig. Dette er også svært viktig for industrien vår og for omdømmet. Siste åra har E-melkprosenten gått noe ned. Det blir nå tatt tak i, og det satses mer på oppfølging av de som mister E-melktillegget. Her må du ikke være redd for å ta kontakt med rådgiver for hjelp.
11. Geometrisk middel celletall:
Som vi ser, varierer det veldig på produsentlagsnivå hvor høyt celletallet er. Det er det måleparameteret som forårsaker flest tap av Elitemelktilllegget. Det er et svært godt parameter for å se hvordan jurhelsa er i besetningen.
12. Nyinfeksjonsnivå jur:
Dette viser hvor stor prosent av enkeltdyr som har melkeprøver som har steget til en verdi over 200 000, og/ eller er behandlet for mastitt, siste 12 mnd. Hvis dette tallet ligger stabilt lavt, har du «lite» smittepress i besetningen. Følg godt med på dette tallet som du får etter hver melkemåling med prøver!
13. Estimert mastittkostnad – øre/liter:
Her er den totale kostnaden ved mastitt beregna ut etter kvalitetstrekk, produksjonstap, kassert melk, veterinær, medisin og økte rekrutteringskostnader.
På landsplan dreier dette seg om 12 øre pr. liter, eller ca 180 millioner kroner.
På et gjennomsnittsbruk i Tine Sør, er det ca. 20 000kr. Da kan det være god investering å ha en gjennomgang med rådgiver melkekvalitet!
Lykke til med gjennomgangen!
|
Variasjon mellom Produsentlag |
TINE Sør |
TINE |
Egne tall |
||
| 1 | Avdrått (kg Energi-Korrigert Melk pr. årsku) |
6400 – 8600 |
7484 |
7307 |
|
| 2 | Leverings% (levert av kvote) |
88 – 96 |
92,6 |
92,6 |
|
| 3 | Fôrenheter kraftfôr pr. 100 kg EKM |
24 – 34 |
28,5 |
30 |
|
| 4 | Slaktevekt Ung okse |
225 – 322 |
303 |
296 |
|
| 5 | Slaktealder mnd. Ung okse |
16 – 19,5 |
18,1 |
17,7 |
|
| 6 | Tilvekst, gram pr. dagUng okse |
425 – 570 |
519 |
516 |
|
| 7 | % ungoksesæd |
12 – 43 |
30 |
34 |
|
| 8 | Avlsverdi pr. 3112 |
-2 – +2,5 |
1,2 |
1,7 |
|
| 9 | Fettavvik: % bruk m/fettavvik >0,4% (tankmelk kontra HK-prøver) |
10 – 45 |
24,8 |
24,4 |
|
| 10 | Elitemelk % |
79 – 98 |
91,6 |
91,9 |
|
| 11 | Geometrisk middel celletall |
90 – 145 |
126 |
126 |
|
| 12 | Nyinfeksjonsnivå jur |
46 – 68 |
55 |
58 |
|
| 13 | Estimert mastittkostnad– øre/liter |
6 – 17 |
12 |
12 |
Stikkord denne saka: Storfe
