Skadegjører: Floghavre utkonkurrerer de kultiverte kornsortene, dersom den får etablert seg. Floghavre er svært lik havre, men den har mer glisne risler og slappere greiner og rager over åkeren. Foto: E. Fløistad, Planteforsk

Sjøl om Rogaland og Agder ikke er av de største kornområdene i landet, gjelder bestemmelsene i «Forskrift om floghavre» fullt og helt også her.

Jens Randby, sjef for plantekultur, FKRA

«Forskrift om floghavre» har to hovedformål; sikre bekjempelse og hindre spredning. Ved transport av korn langs offentlig vei er det et ubetinget krav at kornlass skal være tildekket med presenning.
Vi står foran en ny kornhøst, og flere tusen tonn med korn skal transporteres langs offentlig vei til kornmottak. Felleskjøpet Rogaland Agder tar imot fôrkorn på fire mottak. På Agder: Mjåvann og Vanse Mølle, og i Rogaland: FK Forsøksgard i Klepp og Kvalaberg i Stavanger. I tillegg leveres sertifisert såkorn til et eget mottak på Kvalaberg i Stavanger.

Hvorfor egen forskrift om floghavre?

Floghavre er et alvorlig ugras i korndyrkinga i Norge og ellers i verden. Floghavreplantene utkonkurrerer kulturartene. Sammenligna med våre dyrka kornarter er næringsverdi/avlingsverdi av floghavre liten. Dersom floghavren får utvikle seg fritt i et ensidig kornomløp, kan antall planter tredobles hvert år. Floghavrefrø kan overleve i åkerjord i inntil ti år og spire på nytt når forholdene for frøspiring etterhvert blir gunstige. Denne «spiretregheten» gjør floghavrebekjempelsen ekstra utfordrende.
Spredning til andre kornbruk vil være svært skadelig for produksjonen hos yrkeskolleger. Floghavre på en eiendom betyr merarbeid og økte kostnader i produksjonen. For planteprodusenter som driver såkornavl og/ eller engfrøavl av storfrøa arter, kan påvisning av floghavre være slutten. I Såvareforskriften gjelder et 100 prosent krav om fravær av floghavre, både til såkorn og engfrø.

Utseende og egenskaper

 I en utvokst stående kornåker er det rimelig lett å få øye på floghavreplanter.
Småaksa er samla i en stor åpen risle med mer hengende sidegreiner enn vanlig havre. Floghavrekorna har en lang spiralsnodd- og knebøyd snerp. Vanlig havre mangler snerp.

Hva sier Floghavreforskriften?

Heldigvis er antall registrerte eiendommer med floghavre svært lågt, både på Agder og i Rogaland. I Mattilsynet sitt floghavreregister er det registrert 13 eiendommer med floghavre i Rogaland, konsentrert til kommunene Sola og Stavanger. På Agder er tallet 20, hovedsakelig fordelt på kommunene Kristiansand, Grimstad og Arendal.
Vi kan ikke se bort ifra at det reelle antallet eiendommer med floghavre er høyere enn det som er registrert.
§6 i forskriften krever at alle som er driftsansvarlige for en landbrukseiendom skal sørge for årlig floghavrekontroll på all dyrka jord, unntatt flerårig eng.
For å være mest mulig sikker på floghavresituasjonen, bør kornareal kontrolleres minst annenhver uke mellom skyting og tresking. Frø kan spire fra ulik dybde, slik at plantene utvikles til ulik tid.
Ved kjennskap til, eller mistanke om floghavre, skal det gis melding til det lokale landbrukskontor, jfr. §3.
I tillegg til forskriftsfesta plikter, omfatter forskriften også veiledning for å redusere risikoen for spredning.

Aktuelt for Rogaland og Agder

§ 9 og 10 omhandler situasjoner som er særlig aktuelle i vårt område.
Skurtreskere, halmpresser og andre landbruksmaskiner og utstyr som flyttes mellom landbrukseiendommer, må rengjøres grundig når de kommer fra areal med mulig forekomst av floghavre.

§9 Plikt til å rengjøre maskiner, utstyr, lagerrom, tørke, transportmidler og emballasje

Landbruksmaskiner og annet utstyr som har vært brukt på arealer med mulig forekomst av floghavre eller til produkter som kan inneholde floghavre, skal rengjøres grundig før de flyttes til annen landbrukseiendom eller omsettes.

Hvert år rapporteres det om kornleveranser som ikke oppfyller transportkrav som er beskrevet i forskriften:

§10 Krav ved transport av produkter som kan inneholde floghavre

Transport av produkter som kan inneholde floghavre, skal skje på en slik måte at spill ikke skal forekomme. Innenfor samme driftsenhet gjelder denne bestemmelsen bare når transporten foregår langs eller over annen driftsenhet.

For å oppfylle kravet i forskriften kreves det at transportmidler for korn har tett bunn og karmer. I tillegg må kornlass være tildekket med presenning e.l..
Erfaringsmessig er det en utfordring for kornmottaka med kornleveranser uten presenning. I utgangspunktet skal operatører avvise kornlass uten presenning.

Presenning må bli en rutine

La bruk av presenning på kornleveranser bli en rutine, slik at operatører på kornmottaka slipper å komme opp i vanskelige situasjoner, der de må avvise kornleveranser. Når operatører på mottaka blir pressa inn i rollen som «politi», kan hverdagen bli unødig krevende. Noen få gjengangere blant kornprodusentene som konsekvent ikke bruker presenning, vil undergrave respekten for regelverk, samtidig som det øker risikoen for spredning til sine produsentkolleger.  

Stikkord denne saka:
Share This