I økonomisk teori bruker vi mange ulike begrep. Det kan derfor være lett å prate forbi hverandre. Vi skal her se nærmere på en del av begrepene som brukes.
Jonny Fjukstad, Fagrådgiver økonomi, Agder og Telemark,
TINE Rådgiving og Medlem
Resultatregnskap
De fleste har kjennskap til et standard resultatregnskap, som er nødvendig for å beregne skatt. I tabell 1 ser vi et faktisk resultatregnskap som er satt opp etter mal fra TINE Driftsplan. Regnskapet er fra et bruk med melkekvote på ca. 200 tonn, noe justert og avrundet.
Dekningsbidrag er inntekter minus variable kostnader. I eksempelet vårt er flere poster slått sammen. I variable kostnader inngår kraftfôr, grovfôr (kunstgjødsel, kalk, frø, syre, sprøytemidler og plast), dyrlege, inseminering, forbruksartikler og lignende. Det er interessant å maksimere dekningsbidraget innenfor dagens produksjonskapasitet, så lenge det øker mer enn en evt. økning av faste kostnader. TINE Effektivitetsanalyse kan brukes for å analysere dekningsbidraget. Her kan man også sammenligne seg med en referansegruppe. I tillegg kan man bruke TINE Produksjonsplan ØRT for å beregne hvordan endringer i driftsopplegg eller omfang slår ut. Begge deler omfatter alle grovfôrbaserte produksjoner (inkl. ammeku og sau).
Kapasitetsutnyttelse og egenkapitalbygging
Spesielt etter en større utbygging kan det å utnytte kapasiteten og få et høyt dekningsbidrag være forskjellen mellom liv og død. For det første skal man klare nødvendige forpliktelser. Det handler også om å bygge mest mulig egenkapital, slik at man legger forholdene til rette for ytterligere fornying, som igjen kan være avgjørende for neste generasjons utgangspunkt.
Resultat før avskrivninger er det som er igjen av dekningsbidraget etter at løpende faste kostnader er trukket fra. Resultat før avskrivninger er likvide midler, etter at vi har justert for status-/lagerendringer. Etter resultat før avskrivninger kan vi gå videre til å beregne årsresultat, vurdere likviditet eller lønnsomhet.
Årsresultat i resultatregnskapet
Som et grunnlag for å beregne skatt, kommer vi fram til et årsresultat ved å trekke fra avskrivninger (skattemessige) og faktisk betalte renter. Eventuelle renteinntekter plusses på. Tabell 1 viser et eksempel der årsresultatet er 525.000 kroner.
Tabell 1. Resultatregnskap (hele tusen kroner)
| Melk, kjøtt, livdyr | 1200 | |
| Status-/lagerendring | 50 | |
| Andre næringsinntekter | 200 | |
| Produksjonstilskudd | 450 | |
| Sum inntekter | 1900 | |
| Variable kostnader | 500 | |
| Dekningsbidrag | 1400 | |
| Løpende faste kostnader: | ||
| Leid hjelp | 100 | |
| Vedlikehold | 180 | |
| Drivstoff | 60 | |
| Strøm | 40 | |
| Jordleie | 30 | |
| Privatbil i næring | 20 | |
| Forsikringer | 25 | |
| Adm. og regnskap | 30 | |
| Kvoteleie | 15 | |
| Sum løpende faste kostnader | 500 | |
| Resultat før avskrivninger | 900 | |
| Avskrivninger | 250 | |
| Driftsoverskudd | 650 | |
| Rentekostnad | 125 | |
| Årsresultat | 525 |
Likviditet
Det er likviditeten som i det daglige kjennes på kroppen, eller rettere sagt på driftskreditten. Ofte er det likviditeten som beskrives når man snakker sammen om hvordan det går. Produksjonen kan gå bra, selv om man har likviditetsvansker, f.eks. ved oppbygging av en buskap der verdiene foreløpig er på fjøset. Presset likviditet gir redusert handlefrihet, som igjen kan gå ut over lønnsomheten. Et eksempel er at man ikke har penger til å kjøpe inn den ekstra kua som må til for å fylle melkekvota.
I tabell 2 har vi sett nærmere på likviditeten for vårt eksempelbruk. Vi har tatt utgangspunkt i resultat før avskrivninger. Vi har justert for økt status-/lagerbeholdning, da dette er verdier som foreløpig ikke kan tas ut i form av penger. Dette er det viktig å tenke på dersom man er i en oppbyggingsfase, slik at likviditetsbudsjettet i driftsplanen blir så realistisk som mulig.
Så må vi trekke fra renter og avdrag på lån, skatt og privatforbruk. Nødvendig privatforbruk vil variere, bl.a. avhengig av antall personer. I vårt likviditetsoppsett kommer vi ut med et overskudd av likvide midler/buffer på 75.000 kroner. Dette er slik vi fremstiller likviditetsbudsjettet i TINE Driftsplan.
Finansieringsstrukturen vil også påvirke likviditeten og det er derfor viktig at denne er fornuftig. Enkelte bruker driftskreditten for å finansiere maskiner eller siste rest på den nye driftsbygningen. I en slik fase kan dette lett gi likviditetskrise. De fleste er avhengige av å finansiere i takt med driftsmidlenes levetid.
Tabell 2. Likviditet
(hele tusen kroner)
| Resultat før avskrivninger | 900 |
| -Status-/lagerøkninger | 50 |
| -Renter (på lån) | 125 |
| -Avdrag | 200 |
| -Skatt | 150 |
| -Privatforbruk (etter skatt) | 300 |
| Overskudd av likvide midler (buffer) |
75 |
Finansiering og skatt
Det er ønskelig at det er mest mulig sammenheng mellom avdrag og avskrivninger, da skatten vil øke etter hvert som skattemessige avskrivninger blir mindre. I praksis betyr dette at prosjektet bør tåle et serielån. Man vil da få mindre å betale i renter og avdrag for hvert år som går, som igjen gjør det lettere å klare å betale den stadig økende skatten. Ofte er man av likviditetshensyn nødt til å velge annuitetslån, noe som fører til man i starten betaler ned mindre enn avskrivningene. En generell prisvekst vil også bidra til at restgjelda om noen år er relativt mindre, og at man derfor kan tillate seg å betale mindre avdrag enn avskrivningene de første årene.
Soliditet handler om hvor stor egenkapitalen er, altså hvor mye man eier selv i forhold til banken. I regnskapets balanse finner man en oversikt over eiendelene og hvordan disse er finansiert (egenkapital og gjeld). Reell salgsverdi er i praksis høyere enn verdiene i skatteregnskapet. Bankene ønsker som regel ikke å låne ut mer enn 80 % i forhold til de reelle verdiene på bruket.
Lønnsomhet dreier seg om evnen til å skape overskudd. Her inngår også eventuelle status-/lagerøkninger. Man kan måle lønnsomhet på ulike måter. En mye brukt variant i landbruket er å beregne familiens arbeidsfortjeneste. Denne kommer vi fram til ved å ta resultat før avskrivninger og trekke fra rentekrav og verditap. Arbeidsfortjenesten må også sees i forhold til sammenheng med timeforbruket. Ved å plusse på kostnader til leid hjelp finner vi gårdens totale lønnsevne.
Rentekrav og verditap innbefatter all kapital, både egenkapital og lånt kapital. Rentekrav handler om at man kunne frigjort kapitalen, f.eks. ved et salg, og at man kunne fått en avkastning på denne ved plassering et annet sted. Verditapet er den reelle verdireduksjonen på eiendelene. Så selv om man er gjeldfri og har god likviditet må man ta med rentekrav og verditap i en lønnsomhetsbetraktning.
Noen avstår fra f.eks. å bygge ny driftsbygning fordi de ikke finner prosjektet lønnsomt nok, selv om prosjektet kunne gitt et bra overskudd av likvide midler. Hvilken avkastning man krever på egenkapitalen sin er avgjørende her. For andre er en slik tankegang helt fjern.
Lønnsomheten på vårt
eksempelbruk
Vi har forutsatt et årlig verditap til 250.000 kroner, noe som i vårt eksempel er det samme som de skattemessige avskrivningene i resultatregnskapet. Vi har brukt en rentefot på 5 %. Legg merke til at familiens arbeidsfortjeneste i vår lønnsomhetsbetraktning er 350.000 kroner (inkl. skatt). I likviditetsbudsjettet hadde vi derimot 450.000 kroner til privatforbruk (inkl. skatt).
TINE Effektivitetsanalyse kan brukes for å analysere lønnsomheten på melkebruk. Denne er unik ved at den kopler sammen regnskapstall med tall fra Husdyrkontrollen. Dette gir en svært god beregning av bl.a. fôrforbruk og statusendringer på buskapen. Man kan også velge en utvidet variant, der man beregner familiens arbeidsfortjeneste og lønnsevne – i tillegg til å analysere og sammenligning selve dekningsbidraget.
Tabell 3. Lønnsomhet (hele tusen kroner)
| Resultat før avskrivninger | 900 | |
| Verditap driftsbygninger | 150 | |
| Verditap maskinpark | 100 | |
| Verditap melkekvote | 0 | |
| Sum verditap | 250 | |
| Driftsoverskudd | 650 | |
| Rentekrav driftsbygninger (3 mill.) | 100 | |
| Rentekrav maskinpark (1,5 mill.) | 75 | |
| Rentekrav melkekvote (1 mill.) | 50 | |
| Rentekrav egen jord (800.000) | 40 | |
| Rentekrav buskap (700.000) | 35 | |
| Sum rentekrav | 300 | |
| Familiens arbeidsfortjeneste | 350 | |
| Kostnader til lønn og avløsning | 100 | |
| Gårdens lønnsevne | 450 |
God bedriftsledelse
En god bedriftsleder skaffer seg god oversikt slik at forventningene før en utbygging er realistiske. I driftsfasen er det viktig å avdekke eventuelle forbedringspotensialer, selv om man ikke føler man har spesielle problemer. Har man likviditetsproblemer, er det viktig å finne ut hvordan utsiktene framover ser ut og hvilke grep som må tas for å komme ut av krisen. TINE Rådgiving og Medlem bistår gjerne i alle disse situasjonene.
Stikkord denne saka: Økonomi
