Hvor mye grovfôr kan du bruke pr dag? Mange melkeprodusenter som har vært vant til å ha rikelig med grovfôr, går en utfordrende innefôringssesong i møte. I stedet for å ha fokus på hvor man kan spare kraftfôr, endres fokuset nå til hvor man kan spare grovfôr.
Jon Kristian Sommerseth og Line Bergersen,
fagrådgivere fôring, TINE
Når oktober kommer og de fleste forhåpentligvis har fått en tredjeslått i hus vil mange ha vesentlig mindre fôr på lager enn de har vært vant til. Utfordringen blir da å finne ut hvordan det fôret man har kan disponeres gjennom innefôringssesongen på en best mulig måte. I tillegg vil mange spørre seg om de må kjøpe fôr, og eventuelt hvor mye. Den enkleste måten å svare på det spørsmålet på, er å finne ut hvor mye fôr man har og hvor langt det rekker. Til dette formålet er Tine Fôrdisponering et glimrende verktøy.
Hva er Tine Fôrdisponering?
Tine Fôrdisponering er et program som regner ut hvor mye fôr som ligger på lager (figur 1). For å regne ut mengde på fôrlager, tar man utgangspunkt i analyser av grovfôret, samt størrelse på siloer og antall og vekt på rundballer. Det kan også legges inn andre fôrmidler, som f.eks. myse, halm eller gulrot. Man kan prioritere hvilke fôrslag man ønsker å bruke først, og hvilke dyreslag de ulike fôrmidlene skal brukes til.
Programmet bruker data fra kukontrollen til å regne ut hvor mange dyr som står i besetninga hver dag i planperioden, og hvor mye fôr hvert individ i de ulike dyrekategoriene har behov for ut fra de ulike forutsetningene som settes. Forutsetningene omfatter bl.a. besetningens gjennomsnittlige melkeytelse, vekt på kyrne, innkalvingsalder på kviger og slaktevekt og –alder på okser.
I figur 2 og 3 viser vi resultat av beregning i Tine fôrdisponering for vinteren 2012. Begge beregningene er fra samme gard. I tillegg til utregning av fôrbehov har vi mulighet til å evaluere opplegget underveis, ved å sjekke reelt fôrlager mot beregna fôrlager (merka med rødt i figuren).
Figur 2 viser at uten innkjøp av fôr har en nok fôr til å dekke 77 % av full appetittfôring. Dette betyr at en større andel av fôrrasjonen må utgjøres av kraftfôr. Det vil selvsagt være en grense for hvor lågt man kan ligge på appetittfôringsprosent, grensen for minimum grovfôrtildeling vil bl.a. være avhengig av driftsopplegg og grovfôrkvalitet.
Figur 3 er fra samme gård som figur 2, men her er det planlagt med 100 % appetittfôring. Det er da behov for å kjøpe 58 rundballer. Det er her lagt inn at innkjøpt fôr er med fra planleggingsstart og fôres parallelt med eget fôr. Beregna fôrlager 01.01.12 og 01.02.12 er derfor lik i begge eksempel.
Kontakt Tine
Tine Rådgiving og Medlem ønsker å tilby rådgiving spesielt rettet mot produsenter som går mot en krevende grovfôrsituasjon til høsten. Rådgivingen vil fokusere på økonomi og best mulig ressursutnyttelse. Det betyr tilpassing av dyretall med tanke på melkekvote og fôrtilgang, fôrdisponering, behov for innkjøp av grovfôr og fôrplanlegging. Det er spesielt viktig å sette fokus på om fôrsituasjonen kan tilpasses ved endret kraftfôrstrategi, eller om det er nødvendig å kjøpe inn grovfôr. Målet er en best mulig produksjonsøkonomi ut fra dine forutsetninger. Nøl derfor ikke med å ta kontakt med din Tine rådgiver om du er bekymret for årets grovfôrsituasjon. Ta kontakt for en uformell prat og for å drøfte hvordan du kan tilpasse deg situasjonen.
Figur 1, Eksempel på avlingskalkulatoren:
Figur 2.
Figur 3.
Stikkord denne saka: Fôr, Storfe
