Foran årsoppgjøret

 

Nyåret er tid for oppsummering og evaluering av året som er gått. Regnskapet er en del av denne oppsummeringen, men i hvilken grad regnskapet blir brukt som grunnlag for forbedringer i drift og økonomi framover vil nok variere.

 

Martin Svebestad, daglig leder,
Klepp Rekneskapslag SA

 

I denne artikkelen har jeg ut fra erfaring prøvd å gi et bedre grunnlag både for bruk av regnskapet og for de tilpassinger som er mulige i forhold til trygghet og skattenivå.

Bruk regnskapet aktivt

Alle regnskapsførere vil selvsagt hevde at regnskapet fortjener å bli brukt aktivt for å avdekke styrker og svakheter i drift og økonomi. Dette har ikke bare med yrkesstolthet hos den nevnte yrkesgruppa, men med den detaljeringsgraden som et regnskap har kan det gi mye og nyttig informasjon. Som kjøper av tjenesten må du uansett betale for utarbeidelse av regnskap for ligningsformål. Dermed har du et produkt som fortjener å bli brukt langt mer enn bare for å fastsette skatt.
Mange regnskapsutskrifter er nå så greie og oversiktelige at du raskt ser forskjell fra år til år, og dermed kan du sammenligne. Mange poster både på inntektssida og på kostnadssida er avhengig av både pris og mengde, som for eksempel salg av melk, kjøp av kraftfôr m.m.. Sørg derfor for å få utskrifter der også mengden er med. Etter hvert har de fleste regnskapskontora innen landbruk gitt tilbud om enkle driftsanalyser. Her får du en grundigere vurdering av lønnsomhet i de ulike produksjonene, og da gjerne også sammenlignet med hva andre får. Dine oppnådde produktpriser, oppnådd mengde pr. enhet, og kostnader pr. enhet er interessante faktorer å diskutere og, ikke minst, sammenligne med andre . Det er lite ekstraarbeid og lite tilleggsinformasjon som må til for å lage denne analysen, og dette er noe vi rår til at alle aktive bønder benytter. Det er på ingen måte for seint å bestille slik analyse fra regnskapsføreren om du ikke alt nytter tilbudet Fra gammelt av het det ”å være innom regnskapslaget for å skrive under”. La nå dette møtet være noe mer enn å sørge for de formelle underskrifter. Alle som kjøper regnskapstjenester bør ha en grundig gjennomgang av årsregnskapet. Som bruker kan du utfordre regnskapsføreren din som rådgiver, med i det minste å stille disse to spørsmåla:

• Hvor ligger mine muligheter for å bedre mitt resultat og min økonomi?
• Hva kan jeg gjøre for å bedre mine økonomistyringsrutiner, og om mulig spare kostnader på regnskapsføring?

 

Tilpassing av inntekt

Møtet med regnskapsføreren innebærer også nødvendig tilpassing av inntekt i forhold til trygghet gjennom trygdeordninger m.m. på den ene sida og minst mulig skatt på den andre sida. Tilpassing av inntekt kan i hovedsak gjøres ved at en justerer nivået på avskrivinger. For de som nettopp har overtatt en gard, eller de som har gjort store investeringer i bygninger eller maskiner, kan det i mange tilfeller være fornuftig å vente med å ta deler av avskrivingene. Reduserte avskrivinger gir høyere inntekt. Et annet forhold som også må vurderes er fordeling av inntekt mellom ektefeller som driver garden sammen. Dersom begge arbeider på garden, kan inntekta deles mellom ektefellene etter arbeidsinnsats.  Inntektsskatten for personlig næringsdrivende blir regnet ut fra tre ulike inntekter på selvangivelsen:

• Personinntekt som danner grunnlag for trygdeavgift og eventuell toppskatt
• Næringsinntekt fra jordbruk som overskuddet i næringsvirksomheten
• Alminnelig inntekt som danner grunnlag for inntektsskatt (28 % i 2013 og 27 % i 2014)

 

Tilpassing av personinntekta

Grensen for toppskatt er for 2013 på kr 509.600. Ordinært vil det – så langt en kan styre inntekta – være fornuftig å holde seg på et nivå som ikke medfører toppskatt. Husk at eventuell lønnsinntekt, trygdeytelser m.m. og andre arbeidsinntekter er en del av den samla personinntekt, og det blir dermed lettere å komme opp i toppskatt. For eksempel vil lønnsinntekt på kr 400 000 og personinntekt i næring på kr 200 000 gi toppskatt på de siste 90.000 kronene. Det tidligere rådet var å prøve å legge inntekta opp mot grensen for toppskatt. For de yngre aldersgruppene er ikke dette så god lære lenger. Det en betaler som ”frivillig” skatt får en lite igjen for som framtidig alderstrygd når den tid måtte komme. Folketrygdens grunnbeløp (1 G) er på kr 85.254. Kommer personinntekta under ½ G som er ca 43.000 mister en all rett til sykepenger, noe en så langt råd bør prøve å unngå.

Næringsinntekt fra jordbruk

En sentral tilpassing av næringsinntekt er tilpassing til jordbruksfradrag. Jordbruksfradraget kan maksimalt gi et fradrag på kr 166 000 som igjen kan gi en skattereduksjon på kr 46.600. Tilpassing av inntekter for å kunne utnytte jordbruksfradraget er derfor svært aktuelt. Fullt jordbruksfradrag kan en få når næringsinntekta er på minst kr 334 000. Ei næringsinntekt fra jordbruk på kr 63.500 trekkes fullt ut fra som jordbruksfradrag. Det vil si at dersom næringsinntekta ligger ned mot kr 0, vil det være fornuftig å utsette avskrivinger til senere år. Reduserte avskrivinger som medfører at inntekta øker fra kr 10.000 til kr 50.000 vil som oftest ikke bety noe skattemessig, da inntekta fullt ut vil bli trukket fra som jordbruksfradrag. For husdyrbrukere er det en annen tilpassing av næringsinntekt som er aktuell å ha i bakhodet. For å nytte avløyserordingen under sjukdom, er det et vilkår at den som søker må ha hatt ei gjennomsnittlig næringsinntekt de siste åra over ½ G, altså ei næringsinntekt på over kr 43.000. Det er den som søker må ha hatt denne inntekta. Dersom begge ektefellene deltar i drifta og kan komme opp i en situasjon der det kan bli aktuelt med sjukeavløysing, bør en tilpasse inntekta slik at de hver for seg har ei næringsinntekt over ½ G.

Alminnelig inntekt

En annen grense som en skal være observant på er grensa for det såkalte personfradrag. Personfradraget er for 2013 på kr 47.150. Dersom samlet alminnelig inntekt på selvangivelsen kommer under dette nivå, vil det ikke bli noen inntektsskatt uansett. Det er ikke så ofte en kommer så lavt, men i år med store vedlikeholdskostnader eller lignende kan situasjonen oppstå. Her kan det for øvrig være mye å hente på å fordele renteutgifter med ektefelle. Etter visse kriterier kan en i mange tilfelle også dele renteutgifter med samboer.

Stikkord denne saka: Økonomi