Fôret utgjør den største kostnadsposten i melkeproduksjonen, og kan stå for så mye som 70 % av de variable kostnadene. Sannsynligvis vil dette tallet være enda høyere i enkelte besetninger etter den grovfôrhøsten som var i 2011. Å få mest mulig melk ut av det fôret man tilbyr dyra bør derfor ha stort fokus.
Marte Refve Johannessen
Salgskonsulent storfe og hest Felleskjøpet Rogaland Agder
Den høytytende kua (dyr som har en årsavdrått på mer enn 8000 kg melk) stiller store krav til rasjonssammensetning. Å velge korrekt fôringsstrategi på det enkelte bruk kan derfor være avgjørende for økonomien. Begrepet fôringsstrategi knyttes til de fôringsmessige tiltak som må gjennomføres i ulike deler av laktasjonen for å oppnå ønska ytelse. Hvilke strategivalg har man så?
Normfôring
Normfôring bygger på et prinsipp der man fôrer etter ytelsen til det enkelte individ. Kraftfôrmengden endres etter hvert som ytelsen endres. Justering av kraftfôrmengden foretas stort sett en gang i måneden i forbindelse med måling av ytelse. Justering foretas med formål å skulle dekke kuas behov for energi og protein. Fordelen med denne strategien er at man tilpasser fôring etter individet, mens bakdelen er at man ofte er for sent ute med korrigering. Særlig dersom dette kun gjøres en gang i måneden. Med andre ord er det ofte slik at det i hovedsak er tildelt kraftfôrmengde som bestemmer ytelsesutviklinga.
Fôring etter standard laktasjonskurve (strategifôring)
Ved valg av denne strategien planlegges fôring ut fra en gitt standard laktasjonskurve. Man har da på forhånd satt et mål for ønsket avdrått. Valg av laktasjonskurve og næring tilført fra grovfôret, styrer da valg av kraftfôrmengde og -type. Det tas som regel utgangspunkt i appetittfôring av grovfôr når man velger denne strategien. Strategien gir en systematisk opp- og nedtrapping av kraftfôr gjennom laktasjonen. Det gis mindre rom for individuell fôring, dette blir mer en “gruppefôring”. Den vanligste inndelingen er førstegangskalvere, andregangskalvere og eldre kyr.
Eksempel på standard laktasjonskurve ved 9000 kg melk pr år.
Faktorer som påvirker strategivalg
I Norge har man hatt lange tradisjoner for normfôring, men erfaringer og nyere forskning ser ut til å peke i den retning at strategifôring er den mest offensive måten å fôre kyr på. Man setter seg klare mål, og ikke minst gir kua mulighet til å oppnå disse målene ved å gi henne nok og riktig fôr. Strategifôring ser særlig ut til å være veien å gå når man skal over 8000 kg melk i årsavdrått.
Flere forsøk har vist at korrekt valg av fôringsstrategi også har stor påvirkning på fôrutnyttelse, og da selvsagt økonomien i drifta. Med fôrutnyttelse menes den kapasiteten kua har til å omsette fôret til melk og kjøtt.
Grovfôranalyse og fôrplan
Grunnsteinen bør være analyse av det grovfôret den enkelte produsent har på sitt fôrbrett. Særlig for grovfôr produsert i 2011 har grovfôranalyse med påfølgende fôrplan vist seg å være alfa og omega for mange produsenter. Balanse i rasjonen er svært vesentlig. Kraftfôr og tilskuddsfôr skal brukes for å dekke behov der grovfôret kommer til kort.
Andre viktige hensyn å ta når man skal velge strategi er det faktum at kuas næringsbehov og fôrutnyttelse varierer gjennom laktasjonen. Man bør derfor ha lagt opp en plan som gjelder for hele laktasjonen. På den måten får man ei ku som er en effektiv melkeprodusent, samt ei som blir et holdbart og fruktbart dyr med tanke på seinere laktasjoner. Man må ha fokus på dekning av energi og protein, samt evt. tilskudd av vitamin- og mineralblandinger. I tillegg bør man passe på vomfunksjonen til den høytytende kua. Altfor mange norske kyr har tendenser til acidose eller subklinisk acidose (SARA). Dette vil helt klart påvirke både dyrehelsa, og ikke minst fôrutnyttelsen og opptak av fôr. Ved valg av strategi bør derfor også tildeling av kraftfôr vurderes, samt at en ser på rasjonens balanse mellom lettløselige karbohydrater (sukker og stivelse) og fiber. Å dele opp kraftfôrandelen av rasjonen i flere fôringer minsker belastningen på vomma, og reduserer på den måten faren for acidose.
I tidlig laktasjon(første 8-10 uker) er det også viktig å passe på korrekt tilførsel av AAT og PBV, da mangelfull proteintilførsel kan være en begrensende faktor for utvikling av høy ytelse.
Riktig hold
En annen viktig faktor som inngår i valg av fôringsstrategi er hold på dyra. Dersom kyrne er i dårlig hold ved kalving medvirker dette til at de mjølker mindre etter kalving enn kyr i moderat hold. Samtidig har kyr i moderat hold større grovfôropptak den første tida etter kalving enn feite kyr. For feite kyr ved kalving kan ha et redusert grovfôropptak på opp mot 30 %. Holdet ved kalving kan vurderes på en skala fra 1 til 5. Holdpoeng 1 er avmagrede kyr, mens holdpoeng 5 er svært overfeite kyr. Ei ku som forventes å skulle melke over 8000 kg melk bør ha et hold på ca 3,5 ved kalving. Kua vil da ha nok reserver til å kunne melke av holdet i starten, for så å gjenopprette hold i løpet av midtlaktasjon og gjeldperiode. Det kan aksepteres at hun går ned til 3 i topplaktasjonen. Det er viktig å passe på at hun ikke mobiliserer for mye av holdet i tidlig laktasjon slik at dette går ut over helse og fruktbarhet.
60 dagers testperiode
Dersom man velger fôring etter laktasjonskurve forutsettes det at alle dyra innen samme gruppe har mulighet for å oppnå samme ytelse. De aller fleste kyr når toppen av laktasjonen i løpet av de første 60 dager. Ved bruk av strategifôring, bør man derfor være innstilt på å gi kua en testperiode i disse 60 dagene. Særlig i robotfjøs som har såpass god kontroll på den enkelte kua bør man ha tatt en stilling til dette. Det velges en oppfôringsstrategi som tar utgangspunkt i laktasjonskurven til en gitt ytelse. Opptrapping av kraftfôr vil også være basert på det grovfôret man har tilgjengelig, evt. den fullfôrmiksen man måtte ha på fôrbrettet. Individuell justering tas etter 60 dager når man ser responsen hos kua.
Grafen viser at toppen av melkekurven oppstår før evne til fôropptak. Eksempelet viser ei ku med topplaktasjon på 40 kg melk
Styrt nedtrapping
Det er viktig at også nedtrapping styres. Vanligvis reduseres kraftfôret ikke mer enn 10-40 gram pr dag. Dette er for å sikre opptak og utnyttelse av grovfôrandelen i rasjonen, men samtidig forebygge dramatiske fall i ytelse. Ved for kjapp nedtrapping klarer ikke kua kompensere for manglende protein og energi i form av økt opptak av grovfôr/fullfôr. Forsiktig nedtrapping har i tester også vist seg å ha en positiv effekt på hold. Man ønsker ikke feite kyr når det nærmer seg avgjelding. Kraftfôrforbruk og dermed også kostnad vil på denne måten kunne reduseres i midt- og sluttlaktasjon, men dette er helt klart avhengig av både tilgang og kvalitet på grovfôret/fullfôrmiksen.
“Optima-strategien”
Felleskjøpet har høsten 2011 tatt fôring etter laktasjonskurve steget videre, der man nå ser på “fasefôring” også av ku. “Optima-strategien” krever mulighet for å kunne bruke minimum to kraftfôrsorter. Ei ku i tidlig laktasjon har som nevnt helt andre krav til fôropptak og næringsinnhold i kraftfôr enn ei som er seint i laktasjonen. I tidlig laktasjon bør man bruke et fôr som gir mye energi og protein. Disse fôrslagene er ofte dyre, noe som øker kostnaden unødvendig for totalbesetningen. Det tilbys nå derfor en strategi der man bruker Formel Optima som et “toppdressingfôr” i tidlig laktasjon. Dette kan kombineres med billigere sorter som Formel Elite eller Formel Favør. For de som virkelig har fokus på høy ytelse kan også Formel Energi Basis nyttes som grunnfôr. Grunnfôret bestemmes ut fra grovfôrkvalitet og ønska ytelse. Formel Optima har høyt innhold av AAT, vombestandig stivelse og vombeskytta fett. Blandingen er også tilsatt bufferstoff for å forebygge sur vom.
Alt oppsummert er det flere hensyn som må tas ved fôring av høytytende melkekyr. Det viktigste er at man er bevisst på de valg man tar, og strategien man velger.
Stikkord denne saka: Fôr, Storfe
