Ola Stene Fagleder storfe, Felleskjøpet Rogaland Agder, gir råd til ulike fôringsstrategier i kjøttproduksjonen. Denne stuten får fullfôr, som egner seg svært godt til okser. (Illustrasjonsfoto)
Riktig fôringsstrategi er en av faktorene som påvirker lønnsomheten i kjøttproduksjonen.
Ola Stene
Fagleder storfe, Felleskjøpet Rogaland Agder
Det er stort behov for mer norsk storfekjøtt. Økt kjøttproduksjon skal ikke baseres på dugnad, men derimot på økt lønnsomhet på den enkelte gard. Riktig fôringsstrategi er en av faktorene som påvirker lønnsomheten.
Utviklingstrender
Norsk kjøttproduksjon blir stadig mer spesialisert. Det har blitt større enheter og flere som baserer seg på innkjøpt kalv. Det har også blitt atskillig flere ammekubesetninger. Større enheter og mer automatisering åpner også muligheter for flere fôringsstrategier. Samtidig er strategivalg og utnyttelse av ressursene på den enkelte gard av stor betydning for resultatet på bunnlinja. Når kravet til inntjening øker blir marginene viktige. Kraftfôr- og tilskuddsfôrsortimentet tilpasset kjøttproduksjon er også blitt mer spesialisert for å passe til ulike fôringsstrategier på den enkelte gard.
Nok grovfôr og normal høstetid
Tilstrekkelig med grovfôr og gjennomsnittlig grovfôrkvalitet er ofte «normalen» for de fleste som har drevet en stund. Normalt vil det da passe godt med en standard kraftfôrblanding tilpasset kjøttproduksjon. Tunge raser responderer godt på sterkere fôring og det kreves en høgere kraftfôrandel sammenliknet med lett rase eller NRF. Anbefalte kraftfôrmengder til tung rase vil ligge på 4-5,5 kg kraftfôr per dag. For lette raser og NRF vil anbefalingene være lågere fra 3-4,5 kg per dag. Flere tildelinger per dag er alltid en fordel for fôrutnyttelsen og dermed tilveksten. Men det er alltid en avveiing i forhold til arbeidsmengde. To tildelinger per dag er et minimum, hvis en ikke har fullfôr eller automater. Rikelig grovfôrareal og tidlig slått Både norske og utenlandske forsøk at okser kan oppnå svært god tilvekst på godt grovfôr og låge kraftfôrmengder. Dette gjelder særlig NRF og lette raser. Denne strategien er mest aktuell der en har nok grasareal til å høste tidlig. Tidlig høsting vil gi kortere varighet på enga og ofte lågere avling per daa. Til gjengjeld gir det lågere kraftfôrforbruk. Hvis en høster tidlig med 0,90 eller høgere FEm/kg ts vil en kunne få rask framfôring på kun 1-3 kg kraftfôr per dag. Det forutsetter at en bruker en kraftfôrsort som er rik på AAT og som inneholder tilstrekkelig med vitaminer og mineraler til å dekke behovet sjøl ved relativt små mengder. For å oppnå et høgt grovfôropptak er det avgjørende at gjæringskvaliteten er god, og det er en stor fordel med snitta fôr. At en sørger for å ta vare på sukkeret i graset og bruker ensileringsmidler for å begrense gjæringa, vil gi høgere mikrobeproduskjon i vomma. Det er ekstra viktig hvis en vil oppnå høg tilvekst på låge kraftfôrmengder.
Mange dyr og lite grovfôr
Stadig flere har mange dyr i forhold til grovfôrarealet, og baserer seg på å kjøpe inn noe grovfôr. De siste åra har vi sett store variasjoner i grovfôravlinger og prisene har variert deretter. Ved innkjøp av grovfôr må en regne på totalkostnaden, på hvor mye rundballene koster inkludert arbeid og transport i forhold til kvalitet på innholdet. Pris på grovfôr bør baseres på grovfôranalyse, da innhold av energi, protein og ikke minst vatn vil variere mye i praksis. Hvis kostnaden på innkjøpt grovfôr nærmer seg kraftfôrpris, velger mange en høgere kraftfôrandel for å spare arbeid, og heller satse på kortere framfôringstid. Dette er mest lønnsomt der en har tunge kjøttferaser og god tilgang på kalv slik at en kan fylle fjøset igjen ved utslakting. Ved høge kraftfôrmender, over 6 kg per dag, bør en velge et fiberrikt kraftfôr for intensiv framfôring. I praksis vil gjødselkonsistensen avgjøre hvor mye kraftfôr en kan gi. Har en tilstrekkelig med fiber i grovfôret kan tunge raser appetittfôres på kraftfôr. Det forutsettes da at de alltid har tilgang til både kraftfôr og fiberrikt grovfôr. To kraftfôrslag for maks tilvekst Der en har mulighet til å håndtere to kraftfôrslag, kan det være en god løsning å bruke en fiber- og proteinrik kraftfôrblanding som f.eks FORMEL Kalv Intensiv i perioden fram til ca 300 kg levendevekt. Kalvene har i denne perioden et stort tilvekstpotensiale hvis de får tilstrekkelig med AAT, og en slik kraftfôrtype kan fôres opp mot appetitt i alderen 0 – 6 mnd. Eldre okser har ikke samme AATbehov og det er da mer økonomisk lønnsomt å bruke en standard kraftfôrblanding. Denne strategien med to kraftfôrslag er kanskje mest aktuell på større bruk som baserer seg på innkjøpt kalv. Men det kan også være aktuelt for ammekuprodusenter som fôrer fram egne kalver. Er kalvene født omtrent i samme tidsrom kan en bytte kraftfôrslag etter ca 6 mnd.
Kombinert mjølk- og kjøttproduksjon
Mange mjølkeprodusenter fôrer fram egne okser. Her er det ofte mest praktisk å bruke samme kraftfôrsort som til mjølkekyrne. Noen av kraftfôrsortene tilpasset mjølkeproduksjonen passer også greit til okser. Det som først og fremst skiller kraftfôr til kjøttproduksjon fra mjølkekufôr, er høgere innhold av fiber og noen mineraler, spesielt kalsium. Det er også litt forskjell på proteinsammensetningen og innholdet av stivelse. Kraftfôr til mjølkeku vil stort sett fungere greit også til okser, men det anbefales å gi mineraltilskudd rikt på kalsium (Ca). Dette for å forebygge beinproblemer og gjelder spesielt hvis en har høg tilvekst. Stivelsesrike kraftfôrslag til mjølkeku kan, på høg kraftfôrandel, gi økt forekomst av beinproblemer og leverbyller hos okser.
Fullfôr til okser
Fullfôr egner seg svært godt til okser, og i de fleste tilfeller gir det økt tilvekst. Okser er ømfintlige for pHsvingninger i vomma, da vomvolumet hos okser er relativt lite i forhold til kroppsvekta. Stivelse fra kraftfôr reduserer pH i vom, og hvis kraftfôret blandes sammen med grovfôret vil en oppnå en jevnt høgere pH i vomma gjennom døgnet, i motsetning til når kraftfôret gis separat. Jevnt høgere pH i vomma gir høgere fôropptak totalt og dermed bedre tilvekst. En annen fordel med fullfôr er at det blir rolig i bingen. Dyra har til enhver tid tilgang på det samme fôret. Det gir mindre forskjell på vinnere og tapere i bingen, og jevnere slakt. For de som har kombinert mjølk- og kjøttproduksjon brukes gjerne grunnrasjonen (PMR) til mjølkekyrne, som fullfôrrasjon (TMR) til okser og ungdyr.
Ammeku – fôring og holdvurdering
Holdvurdering er en forutsetning for å kunne styre fôringa i ei ammekubesetning. Holdet beskriver energireservene til kua og har betydning både for fôrkostnader, fruktbarhet og kalvingsvansker.
Holdvurdering består i å bedømme tykkelsen av fettlaget og hvor synlige knoklene er rundt halerota og lenden. Det er anbefalt å stå rett bak kua og bedømme begge områdene. Alltid behandle dyret rolig og forsiktig.
Halerota bedømmes ved å kjenne etter fettmengden og hvor synlige setebeinsknokene er. Lenden bedømmes ved å kjenne på de vertikale og horisontale tappene på ryggraden, og mengden av fett.
Selv om det er underhudsfettet som bedømmes, må en huske på at mye avleiret fett ligger i bukhulen. Dette fettet tar plass og reduserer vomvolum og kan forårsake kalvingsvansker. Fett er opplagret energi. Det er kostbart å fôre fett på kyrne, i tillegg øker vedlikeholdsbehovet ved økning i holdpoeng. Økning med ett holdpoeng gir 1,1 FEm i økt vedlikeholdsbehov er dag. Ett holdpoeng utgjør ca. 50-56 kg kroppsmasse (netto), hvorav ca 38 kg er fett. Det kreves ca. 225 FEm for å øke ett holdpoeng. Dette gjelder kyr i middels hold. Mer for feite kyr og mindre for tynne kyr.
Holdet bør ligge på rundt 2,5 – 3,0 i holdpoeng ved kalving, men det vil selvfølgelig variere mellom kyr. Noen velger en strategi med å fôre opp holdet på kyrne i perioder med god tilgang på rimelig fôr. For eksempel hvis en har god tilgang på rimelige beiter. Da kan en bygge opp holdet på sommeren og legge opp til en styrt underfôring på vinteren. Feite kyr kan underfôres med inntil 1,5 FEm under vedlikeholdsbehovet per dag. Det kan gi en betydelig kostnadsbesparelse hvis vinterfôret er dyrt. Men det er viktig at det ikke underfôres i bedekningssesongen. Det er kun kyr over middels hold som kan underfôres. Tynne kyr og førstekalvskyr skal aldri underfôres.
Skjema for holdvurdering av ammekyr kan du få ved å kontakte din fôringskonsulent.
