Ulike stadier: Testing av fôrkvalitet ved ulike utviklingsstadier i arter og sorter. Foto: Liv Østrem.

Forlenget vekstsesong gir mulighet for flere slåtter. Kan dette, kombinert med andre arter i frøblandingene, gi mer å hente i form av kvalitetsfôr? Større husdyrproduksjon basert på større andel lokalt grovfôr? Ja.

Anders W. Aune, Liv Østrem, NIBIO

Høstestrategi er en viktig og tilbakevendende diskusjon ved produksjon av fôr til drøvtyggere. I takt med mer effektiv mekanisering og en merkbart lengre vekstsesong, blir flere slåtter stadig mer aktuelt. Noen steder handler det om én eller to slåtter. For andre handler det om tre eller enda flere slåtter. Diskusjonen dreier rundt kompromisset mellom mengde og kvalitet i forhold til kostnader. Dette må avveies i forhold til grovfôrareal, driftsforhold og produksjonsmål. Dette bør igjen ligge til grunn for valg av tilpassede grasblandinger.

Forsøk med to og tre slåtter

Artikkelen bygger på et forsøk fra Fureneset, etablert i 2015, hvor ulike gras- og kløverblandinger er prøvd med to og tre slåtter i tre engår, 2016-2018. Feltet er dermed prøvd i et relativt normalt år, et vått år og et tørt år. Førsteslåtten ble tatt i midten av juni og andreslåtten rundt midten av august i toslåttsregimet. I treslåttsregimet ble første-, andre- og tredjeslåtten avviklet henholdsvis i starten av juni, slutten av juli og starten av september. Forsøksplan og avlingsresultat er omtalt mer detaljert i forrige utgave av Bv. Vi tok ut leddvise prøver for NIRS-analyse i 2016-2018. Her er det innholdet i en samlet årsavling (avling i hver slått x kvalitet i hver slått / årsavling) som er vurdert, selv om det i praksis kan være aktuelt å disponere slåttene litt annerledes. De viktigste resultatene går fram av tabell 1.

Tabell 1. Innhold i årsavlingen og NIRS-analyse mellom to (H2) og tre (H3) slåtter. Verdier som ikke deler bokstav, indikerer sikker forskjell mellom blandinger og engår i kolonnen og mellom høsteregime (HR) i gjennomsnittsraden.

Frøblandinger

Av de testa blandingene peker FK Surfôr Beite seg ut i form av høy fordøyelighet, høyt sukker- og askeinnhold (mineraler), til fordel for lavt innhold av fiber (NDF). Raisvingel (Hykor) følger tett på i renbestand, som til gjengjeld inneholder noe mer ufordøyelig fiber. Mye av avlingen høstes i gjenveksten, til felles med hundegras. Hundegraset når likevel ikke opp på samme nivå kvalitetsmessig. Både næringsinnhold og avlingsrespons tyder på at tre slåtter bør være et minimum for hundegras. Dette reduserer også utfordringer med bladsopp som hundegraset er utsatt for i gjenveksten. Det var ingen sikker forskjell i råproteininnhold mellom blandingene, til tross for at avlingsmengden varierte.
Beiteblandingen, raisvingel (Hykor) og Strand Unikorn (SU) sin blanding nr. 20, kombinerer mer konsentrert og fordøyelig kvalitet sammen med positiv avlingsrespons ved flere gjenvekstslåtter. Blandingene med størst avling i toslåttregimet er timotei- eller raigrasdominert, men meravlingen er i stor grad forbundet med økt fiberinnhold (NDF). Meravlingen er sånn sett primært drøyende og lite produksjonsdrivende, som kan være rett valg i noen tilfeller. En timoteidominert blanding ser også ut til å levere mest i førsteslåtten, særlig i treslåttsregimet.

Årseffekt

Forskjell mellom år skyldes primært ulik høstetid. På grunn av blaute forhold ble særlig førsteslåtten i toslåttsregimet forsinket og dermed ble det spesielt stor totalavling i 2017. Ved å korrigere for avlingsmengden tas noe av høstetidseffekten bort. Tredje engåret (2018) skilte seg likevel ut med litt lavere fordøyelighet og sukkerinnhold, og mer tungt nedbrytbart fiber (ADL). Trolig skyldes det varmestress fram mot førsteslåtten.

Høsteregime

Ved hyppige høstinger blir graset høstet på et yngre utviklingsstadium, med mindre utviklede cellevegger, og følgelig mer konsentrert fôr. Samtidig blir mer av avlingen høstet som gjenvekst når stråsettingen er mindre og bladandelen større. Som ventet har tre slåtter samlet gitt høyere fordøyelighet, fôrenhetskonsentrasjon, protein, PBV, AAT og askeinnhold, enn to slåtter. Til gjengjeld var samtlige fiberfraksjoner (NDF, ADL, UNDF) og sukkerinnholdet høyere i avlingen fra to slåtter. Tre slåtter har også jevnet ut en del av forskjellene mellom blandingene over år. Dette er selvsagt veldig avhengig av når man får høstet, men ved flere slåtter er det mindre gras som skal i hus i hver omgang og i praksis kan det være en fordel.
Treslåttsfeltet har i tråd med vanlig praksis fått i overkant av 25 prosent sterkere gjødsling (+6 kg N, +1 kg P, og +5 kg K). Det er dermed ikke bare hyppigere høsting som har innvirkning på næringsinnholdet. Protein og askeinnhold kan regnes som særlig påvirket av gjødselstyrken, men det påvirker også de andre fôrkvalitetsparameterne.
Årsavlingen i toslåttsregimet fordelte seg med 60 prosent på førsteslåtten og 40 prosent i andreslåtten i første og tredje engåret. I andre engåret utgjorde førsteslåtten knapt 70 prosent. For tre slåtter var årsavlingen fordelt med henholdsvis 47, 31 og 22 prosent på de tre slåttene. Årsavlingen kunne med fordel vært jevnere fordelt med tidligere høstet førsteslått og mer på den siste slåtten.

To og tre slåttar

Dette er den andre av tre artiklar i ein serie fra NIBIO, basert på eit forsøksfelt der høsteregima med to eller tre slåttar er samanlikna over tre engår. Feltet bestod av ulike frøblandingar:

  • fire blandingar med 45-70 prosent timotei
  • tre bladgrasblandingar
  • tre artar i reinbestand

Les også:

To og tre slåttar – kva artar og blandingar gir høgste avlingsrespons?

Flere høstinger = økt melkeproduksjon?

Stikkord denne saka:
Share This