41_fagartikkel

 

Produksjon av mjølk med god kvalitet krever fokus og vilje. God kvalitetsmjølk kommer av seg selv, såfremt hygienen og utstyret for mjølking er bra, kua blir gitt nok og riktig fôr og miljøet kua står oppstallet i er bra! Det gjelder å følge med, og reagere raskt når analysene viser avvikende verdier.

 

Karin Repstad Spanne
TINE Sør

Hver måned blir flere millioner liter mjølk nedklassifisert av TINE grunnet kvaliteten. Og det er celletallet som utfordrer flest produsenter. Det kan vi gjøre noe med! I TINE vil all mjølk som avregnes med et geometrisk middel på celletall til og med 230.000 være Elitemjølk. Denne artikkelen vil ta for seg hva som skal til for å holde celletallet nede.

Det første vi må starte med er å forenkle faget. Ikke aksepter avvikende analyseresultater måned etter måned fordi det virker som at produksjon av mjølk er en stor og komplisert vitenskap. Det er det ikke. Lag gode rutiner, være nøye og følg opp råd som blir gitt.

Skal mjølka som produseres ha god kvalitet, må juret til kua være friskt! Derfor prates det om god jurhelse. Mjølk fra friske jur inneholder lavt antall bakterier og celler. Kyr med friske jur vil ha en høyere ytelse og derav være mer lønnsomme. Kyr med jurhelseproblem er en kostnad både i form av lavere ytelse, dårligere mjølkekvalitet, ekstraarbeid, veterinærutgifter og ikke minst økte rekrutteringskostnader.

Mastitt eller jurbetennelse er årsaken til høye celletall og er den mest kostbare sykdommen som rammer mjølkekyr verden over. Siden nesten alle som driver med mjølkeproduksjon årlig opplever at kyr i egen besetning får mastitt, er det viktig å se på muligheter for å kontrollere sykdommen. Erfaring tilsier at det er langt rimeligere å kontrollere og forhindre sykdommen, fremfor å behandle på tilfeller. Ved innsats kan man beskytte mjølkekyrne fra mastitt ved å hindre nye infeksjoner fra å oppstå.

Hva vet vi:

Mastitt er en betennelse i juret som i nesten alle tilfeller skyldes bakterier. Sykdomsfremkallende bakterier trenger seg inn i spenekanal og lager betennelse i jurkjertelen. Dette fører til en umiddelbar økning i hvite blodlegemer (leukocytter) i mjølka for å bekjempe betennelsen. Dermed er sirkuset i gang og celletallet i mjølka går opp. Kua sitt naturlige forsvar mot en slik inntrengning er god lukkemuskel i spenespiss. Når denne muskelen lukker tett, blir det vanskeligere for bakterier å trenge inn. Denne lukkemuskelen må derimot være fleksibel, slik at den tillater høy mjølkestrøm under mjølking. Det er derfor under og like etter mjølking kua er mest mottagelig for infeksjoner. Her kan man hjelpe kua til å holde juret friskt med å benytte spenedypp dersom det er streptokokker man har med å gjøre. Ved bruk at en god spenedypp er det mindre sjanse for at en speneinfeksjon vil føre til full betennelse. I snitt tar det 1-2 timer før muskelen i spenespiss har lukket seg. Bakterier som er i kontakt med spenen under, eller like etter mjølking, har derfor liten vanskelighet med å få tilgang til kjertelvevet. Kyrne bør derfor bli stående etter mjølking en stund for å forhindre bakterier i å komme inn i juret, og gi spenedippen/sprayen tid til å virke.

Klinisk og subklinisk mastitt

Mastitt kan deles opp i kliniske mastitter og subkliniske mastitter. Ordet klinisk betyr her synlig, og vi har derfor å gjøre med en jurbetennelse i synlig form og en i skjult form. Ved klinisk mastitt er det merkbare forandringer i juret med harde og varme kjertler, økt temperatur, og ofte synlig forandring på mjølka. Når det gjelder subkliniske mastitter derimot, finner man ingen forandring av juret eller mjølka. Mjølka viser først at den er unormal utfra et høyt celletall i analysene som tas av den. Det er ingen sammenheng mellom disse to formene for mastitt. Det betyr at klinisk mastitt kan opptre hyppig selv om samlemjølka har et lågt celletall. Generelt vil vi gjerne se et celletall på tankmjølka godt under 200.000/ml ved hvert prøveuttak. Dersom tankprøven viser et celletall over dette, tyder det på subkliniske (skjulte) mastitter i besetningen.

I de fleste tilfeller vil høgt celletall på enkeltdyr over en lengre periode bety at kua har hatt infeksjon som den ikke har klart å motkjempe på egen hånd. Beste måte å kurere slik subklinisk (skjult) mastitt på er sinbehandling av hele juret på kyr med forhøyet celletall. Alternativet er utrangering av risikodyr med svært høye celletall.

Hvem lager jurbetennelse?

Bakteriene som forårsaker jurbetennelser kan deles inn i flere kategorier. Vi har de jur- relaterte bakteriene, som spres fra infisert kjertel til andre kjertler og som overlever lett inne i juret. Overføringen skjer oftest under mjølking, da hender, jurkluter, robotbørster, vaskekopp og mjølkemaskin kommer i direkte kontakt med infiserte jur og spener.

Streptococcus agalactiae, Streptococcus dysgalactiae og Staphylococcus aureus er typiske slike jur-relaterte bakterier. Skal man få bukt med disse, må man holde strenge hygieniske krav under mjølking. Følg et strikt program med spenespray/dypp, mjølk infiserte kyr sist om mulig, ta hyppige mjølkeprøver, foreta behandling av infiserte kjertler, bruk sinbehandling på kyr som du vet har smittsomme bakterier og slakt ut dem som har hatt skyhøye celletall over tid. Sjekk at mjølkemaskinen/roboten fungerer optimalt. Dette er helt avgjørende for kontroll av disse infeksjonene.

Neste kategori bakterier kalles miljøbakteriene. Disse finner vi i kuas miljø og typiske bakterier er Streptococcus uberis, E. coli og Klebsiella pneumonia. Strept. uberis og E. coli er årsak til betennelser både i laktasjon og i tørrperiode. For å kontrollere disse, behøves det rene liggebåser og godt renhold av gangareal/spiseplass. Kuas immunsystem er viktig for å hindre sykdom fra disse. Derfor må man se på fôrrasjonen og mulige stressfaktorer om slike bakterier er hyppige i besetningen.

Verst i august

I august er alltid celletallet på sitt høyeste, og elitemjølksprosenten på sitt lågeste nivå. Fluekontroll er viktig for å kontrollere disse bakteriene. Bruk spenedypp/spray og insektmiddel i denne perioden. Kyr som er rammet bør holdes adskilt fra flokken.

Vi oppsummerer:

Mjølk fra friske kyr med friske jur gir kvalitetsmjølk i eliteklassen. Får vi kontroll på celletallet, vil tonnevis med mjølk bli bedre kvalitetsbetalt. Skal vi senke celletallet, må vi rette fokus på mastitt. Det er mange faktorer som påvirker om kua skal holde seg frisk med et friskt jur. De viktigste faktorene mener vi er mjølkeren selv (den som daglig utfører mjølkingen, eller har ansvaret for roboten, bør ikke bare vite hvordan systemet fungerer, men også være i stand til å utføre nødvendig lett vedlikehold, slik at systemet holdes i topp stand). Deretter er det helt avgjørende at mjølkemaskinen/roboten fungerer riktig. Sjekk at størrelse på spenekopper er passe, at vakuumnivået er riktig og stabilt, at mjølkehastigheten/flow`en er slik den skal være og at pulsatorene fungerer korrekt. Dette kan gjøres av TINE rådgivere ved hjelp av VADIA. Også miljøet kua er oppholder seg i påvirker jurhelsa. Enhver ku er spesielt utsatt for sykdom i juret når den skal avgjeldes, og under/like etter kalving. Renholdet rundt kua er derfor viktig for å holde en låg risiko for at juret skal bli forurenset med bakterier. Husk også at innkjøp av livdyr er en risiko for egen besetning. Det vil være klokt å få analysert mjølkeprøver av kyr som skal kjøpes, før de flyttes over i eget fjøs.

41_fagartikkel2

Figuren viser hvordan celletallet i tankmjølk har beveget seg gjennom året de fem siste år i TINE Sør.

 

 

Stikkord denne saka: ,
Share This