bv43_fag1

For å kunne vite noe om hvor mye innvollssnyltere dyrene har, og om en behandling er nødvendig eller effektiv, så bør en ta avføringsprøver.

Atle Domke,
veterinær PhD

Først må en selv vite hva en selv ønsker å finne ut. Det er litt forskjell på når en skal ta prøve og hvor mange, alt etter om en bare vil se hvor mye parasitter har lammene, eller om en vil vite om behandlingen har vært effektiv. Selve jobben med å ta prøvene vil likevel være lik i alle situasjoner.

Hvilke dyr?

Lam og åringer er de som vanligvis har mest innvollsnyltere i seg, og som utgjør en fare med tanke på utsmitting av beite og sjukdom. Husk at det tar mellom 3-5 uker fra dyrene får i seg smitte til de skille ut egg i avføringen. Så de eggene en finner i prøvene er fra parasitter som ble “spist” tidligst for 3 uker siden. Dette er viktig å huske på i forbindelse med beiteskifte og liknende. Voksne søyer har ofte god immunitet og skille ut lite egg. Et unntak er ved lamming, hvor søyer kan skille ut mye egg hvis de ikke er behandlet på forhånd. Vil en sjekke om en behandling har vært effektiv, kan en ta avføringsprøve 14 dager etter behandling. Det beste er å ta prøve av 5-10 dyr når en behandler, og ny prøve av de samme dyrene 14 dager etterpå. Det lønner seg alltid å ta prøve av minimum 5 dyr. Prøve fra eksempelvis en eller to lam fra en flokk på 100 dyr gir ingen fornuftig informasjon.

Dessverre får en ofte inn for lite avføring i prøvene. Her har noen sendt inn en blodig og tørket klump på størrelse med en tyggegummi i et melkeprøvebeger (Foto: A Domke)

Dessverre får en ofte inn for lite avføring i prøvene. Her har noen sendt inn en blodig og tørket klump på størrelse med en tyggegummi i et melkeprøvebeger (Foto: A Domke)

Hvordan ta avføringsprøve av lam og søyer

Først må en ha noe å samle prøvene i. Det må være tett og støtsikkert, slik at væske ikke kan lekke ut. En kan bruke små lynlåsposer, små brødposer, melkeprøvebokser eller andre små plastbeholdere. Hver prøve skal i hver sin boks, uansett hvor mye eller lite en får ut, og merkes med individnummer. Husk å legge rundt papir eller annen væskeabsorberende materiale, slik at ved en eventuell transportskade ikke gjør at prøvematerialet lekker ut av pakken.

  • Det er best å samle dyrene i god tid på forhånd. Drives dyrene inn i en garde, vil de som regel være tomme for avføring rett etterpå, og en får ikke ut noe som helst. Da er det bedre å vente 20-30 minutter, for så prøve å hente ut avføring på ny.
  • Avføringen skal tas direkte fra endetarmen. Ikke plukk opp fra bakken/gulvet! Det enkleste er å bruke hansker, eventuelt en “skje”. Ikke bruk olje eller glidemiddel, da prøven kan bli ødelagt. En trenger minst 3 gram, noe som tilsvarer ca 3-4 twist-biter (sjokoladen) eller toppet spiseskje.
  • Små lam og dyr med diare kan være vanskelig å få avføring av. Det beste er da å vente til de “bæsjer” av seg selv og fange den opp da (kan dessverre ta litt tid).
  • Ta prøven slik at de kan bli sendt med posten senest onsdag. Sendes de torsdag eller fredag er faren stor at de ikke kommer fram før helgen. Blir ikke prøvene sendt til laboratoriet samme dag, så må de legges kjølig (kjøleskap eller kjøl), men ikke fryses. Skal en være sikker at prøvene kommer raskt frem, så sender en de som “over natten” pakke. Sammen med prøvene legger en ved en kort beskrivelse av problemet og hva en ønsker undersøkt for (eks vanlig egg-telling eller for leverikter). I tillegg må en oppgi hvor prøvesvaret skal sendes og eventuelt et telefonnummer som en kan bli kontaktet på.
bv43_fag2

Lynlåsposer med skrivefelt eller andre små plastbeger er godt egnet for å sende avføringsprøver (Foto: A Domke)

 

Hva skjer på laboratoriet?

På laboratoriet vurderer en mengden og kvaliteten, og lager eventuelt samleprøver hvis det er lite avføring fra noen dyr. Deretter blir hver prøve veid, knust og rørt opp i vann. Vannblandingen blir så sentrifugert, vannet blir tatt bort og erstattet med saltvann. Så er prøven klar for å analyseres i mikroskopet. I mikroskopet blir eggene til de forskjellige rundormartene talt og en beregner hvor mange egg det er per gram avføring fra hvert enkelt dyr. Noen snyltere produserer mange egg, mens andre lite. Noen er bare om våren, mens andre i hovedsak er om høsten. Derfor er det viktig at vurderingen av prøveresultatet gjøres med den lokale veterinæren som kjenner gården og rutinene i flokken, kjenner til de enkelte parasittartene og som kan sammenlikne resultatene med andre prøver fra området. Som regel tar det en uke å få svar på prøvene.

bv43_fag4

De oppslemma avføringsprøvene blir undersøkt ved hjelp av spesielle tellekammer (høyre) i mikroskop hvor en kan telle antall egg. Eggene har forskjellig form og størrelse alt etter rundormsart (venstre) (Foto: A Domke)

 

“Parasittpakken”

Veterinærinstituttet, i samarbeid med Helsetjenesten for sau (Animalia), har laget en “Parasittpakke” som en kan kjøpe fra sin lokale veterinær eller fra Veterinærinstituttet (parasittpakken@vetinst.no). Denne pakken inneholder alt en trenger for å ta prøve fra 5 dyr (hansker, poser og forsendelseskonvolutt). Inkludert i prisen (500,- kr pakken, pr 15.10.2013) er også porto og selve analysen. Norges veterinærhøgskole sin seksjon for småfeforskning på Høyland/Sandnes tilbyr også eggtelling, og har et eget system og pris. Ved mer enn 5 prøver eller større antall prøver over tid, anbefales det å ta kontakt med seksjonen på forhånd (telefon 51 60 35 10) for avtale. Dette på grunn av kapasitetsproblemer, spesielt på våren.

Stikkord denne saka: