Grovfôr er grunnlaget for melkeproduksjonen. Kvalitet og mengde har stor betydning for hvilket fôringsregime man kan legge opp til.
Jon Kristian Sommerseth,
Tine Rådgiving
Grovfôrets kvalitet og næringsverdi avhenger av en rekke faktorer som f.eks. jordsmonn, grasart, gjødsling og klimatiske forhold. Det kan være store variasjoner i grasets kjemiske sammensetning fra år til år. Også innen samme år og slått kan det være store forskjeller. Uansett om man har mye eller lite grovfôr er det penger å spare (tjene) på å fôre mest mulig riktig i forhold til sin egen situasjon.
Annet grovfôr i år enn «det vanlige»?
Dette årets kalde vinter og seine vår gav noen ekstra utfordringer. Siden mye av graset døde ut ble det en mye seinere slått enn vanlig. Mange har også sådd i andre grasarter enn det de vanligvis har hatt. For å få høyere tørrstoffavling har mange i tillegg latt graset stå noe lenger enn vanlig før slått. Det er derfor grunn til å anta at mye av årets avling har en annen kjemisk sammensetning enn det man har hatt tidligere. Med kjemisk sammensetning menes grasets innhold av bl.a. råprotein, NDF, iNDF, sukker, mineraler etc. Slike endringer skjer ofte svært raskt i perioden etter skyting. Jo lengre graset står, og jo lengre det kommer i sin utvikling, desto lavere vil grasets energiverdi bli, fordi andelen tungtfordøyelige cellevegger (NDF, iNDF) øker (Figur 1).
Fordelen med å la graset stå, er at tørrstoffavlingen blir høyere, og graset får økt strukturverdi. Når man er i en situasjon som i år, der mange får lavere avling enn normalt og ikke kan fôre etter appetitt på grovfôr, er det å foretrekke at graset inneholder bra med struktur. Dette fordi det er lettere å øke energikonsentrasjonen i totalrasjonen med kraftfôr, enn å måtte bruke kraftfôr for å tilføre struktur. Har man et grovfôr med mer struktur, tåler også kyrne høyere kraftfôrmengder enn om grovfôret er energirikt med mindre struktur.
Hvilket kraftfôr skal jeg bruke?
Dette spørsmålet får vi som rådgivere ofte, og svaret på det avhenger bl.a. av hvilke andre fôrmidler du bruker og hvilke mål du som produsent har i din produksjon. Man kan bruke tanklappen til å vurdere om man bør bytte kraftfôrblanding, men det beste er å ta en eller flere analyser av grovfôret og også vurdere ut i fra det. Man kan f.eks. oppleve at verdiene på tanklappen ser normale ut men at ytelsen ikke er som forventet eller vice versa. Dette skyldes ofte at totalrasjonen ikke har de ønskede egenskapene. Eksempler på ønskede egenskaper er riktig proteinnivå, tilgjengelig energi til mikrobene i vomma, forholdet mellom protein og energi, fordøyelighetsgraden til de ulike fôrfraksjonene og rasjonens vombelastning og tyggetid. En grovfôranalyse vil avdekke dette og man kan gjøre nødvendige tiltak for å holde ytelsen der man ønsker. Kanskje vil det mest optimale være å benytte to kraftfôrslag for å få en best mulig sammensatt rasjon?
Et annet spørsmål ved lite grovfôr er bruk av såkalte grovfôrerstattere som fibermix/-fix etc. Dersom det brukes større mengder av disse vil også dette stille ulike krav til «hovedkraftfôret», alt etter grovfôrets kjemiske sammensetning. Kanskje må man bruke et proteinfôrmiddel også? Derfor er det spesielt viktig å ta analyse av grovfôret i år. Husk at det er like galt å bruke for lite kraftfôr som for mye. Med en grovfôranalyse og et par timer fôringsrådgiving vil man ha det beste utgangspunktet for å starte innefôringssesongen.
Kjøp av grovfôr
Det er stor variasjon i kvaliteten på grovfôr som selges. Hvis selger har analyse av fôret er det en stor fordel, for da vet du hva du kjøper, og til hvilken pris. En rundballe er en rundballe, men det kan være svært stor forskjell på hvor mye fôr den faktisk inneholder. Det er ikke urimelig å ville vite hva man betaler for!
Ta kontakt med din TINE-rådgiver og bestill uttak av grovfôrprøve i dag.
Figur 1: Endring i grasets kjemiske sammensetning ved ulike utviklingsstadier (fra Surfôrboka, 2005. Mo, M. Landbruksforlaget)
Stikkord denne saka: Fôr, Storfe
