Årets avling vil forhåpentligvis gi både mye og godt grovfôr. Men det er ikke sikkert du og naboen har lik grovfôrkvalitet, ta derfor grovfôrprøve av ditt eget fôr. (Illustrasjonsbilde)

Årets avling vil forhåpentligvis gi både mye og godt grovfôr. Men det er ikke sikkert du og naboen har lik grovfôrkvalitet, ta derfor grovfôrprøve av ditt eget fôr. (Illustrasjonsbilde)

Det er vanskelig å bedømme innhold i grovfôret ut fra hvordan det ser ut. Energiverdien til fôret og innhold av råprotein er spesielt viktig for valg av kraftfôrtype og – mengde.

Ingunn H. Skauen Ruud
Tine

Årets grasavlinger ser ut til å gi stort volum, men kvaliteten på graset er fremdeles ukjent for de fleste. Høstesesongen 2014 var tørr og varm, dette førte til at innholdet av iNDF (ufordøyelig fiber) økte raskere enn mange forventet. Fôret hadde stor variasjon i energiverdi, men volummessig var det et svært godt år. Årets avling vil forhåpentligvis gi både mye og godt grovfôr. Men det er ikke sikkert du og naboen har lik grovfôrkvalitet, ta derfor grovfôrprøve av ditt eget fôr.

Innholdet i fôret

Det er vanskelig å bedømme innhold i fôret ut fra hvordan det ser ut. Noen indikasjoner kan man få ved å lukte og ta på graset, men innhold av blant annet råprotein, sukker, gjæringsprodukter, NDF (fiber) og iNDF er vanskelig å slå fast ut fra utseende og konsistens på fôret. Energiverdien av fôret og innhold av råprotein er spesielt viktig for valg av kraftfôrtype og – mengde. Når grovfôrmengden er stor og kvaliteten er god kan man gi mindre kraftfôret og utfordre dyra til å ete mer grovfôr, her er det penger å spare. Utnytting av det grovfôret man har er kjernen i god fôrplanlegging og kvaliteten av grovfôret er avgjørende for hva som kan forventes av mengde og innhold i melk. Betalingen for melkefett er god, og mange ønsker høyere fettprosent i melka som leveres til meieriet. Dersom det er lite innhold av sukker er økt fettprosent utfordrende, det samme gjelder om opptaket av NDF er lavt i fôrrasjonen. Sukkerinnholdet vil variere før og etter konservering og prøver bør tas når gjæringsprosessen er fullført, ca. fire til seks uker etter innlegging. Rask fortørking av fôret er positivt for innhold av sukker, da mindre av sukkeret omdannes til organiske syrer hvis fôret har høyere tørrstoffprosent. Høyt innhold av organiske syrer og ammoniakk reduserer smakligheten og vil gi redusert opptak av grovfôr.

Verktøy for planlegging

På medlemssidene til TINE finnes et fôrplanleggingsverktøy (TINE optifôr) som alle produsenter og rådgivere hos TINE har tilgang til å bruke. Optimering gjøres ofte av fôringsrådgiver, men alle som har tilgang til TINE optifôr kan, teoretisk sett, optimere en rasjon og få en riktigere fôring i besetningen. Mange ligger godt an med melkekvoten dette året og har stor tro på at kvoten fylles. Det er derfor viktig å vite kvaliteten av grovfôret. Uventet nedgang i melk hvis grovfôret er av dårligere kvalitet enn forventet, eller overfôring med kraftfôr dersom grovfôrkvaliteten er bedre enn ventet, er begge lite lønnsomt og det er dårlig økonomi i både underfôring og overfôring. Det er verd å ta en runde med fôrplanlegging for å tilpasse fôringen til besetningen og grovfôrkvaliteten, slik at fôrrasjonen er godt balansert med tanke på energi og protein. Fôringsrådgiving er også nyttig for å diskutere fôringsstrategi og disponering av fôr. Rett disponering av grovfôr til ulike dyregrupper (sau, ungdyr, sinkyr, melkekyr) er vesentlig i år med mye grovfôr. Oppfølging gis i så stor grad som bonden ønsker. Et skreddersydd fôringsregime til den enkelte besetning kan gi økt dekningsbidrag per liter melk.

Unngå sporer i melk

Sporer i melk, som kommer fra smørsyresporer i fôr, er en utfordring for meieriindustrien. Hittil i år har antallet tankmelkeprøver med høyt innhold av sporer økt fra tidligere år.
Dårlig ensilering kan gi utvikling av smørsyresporer i surfôr, men det er vist lav sammenheng mellom smørsyre (produkt av dårlig gjæring) og smørsyresporer i fôret. Det konkluderes derfor med at det stort sett er forurensing (jord) som er kilden til smørsyresporer i fôret. Det er viktig å unngå smørsyresporer i fôr fordi smørsyresporene oppkonsentreres i storfegjødsel og høyt innhold av smørsyresporer i fôr kan gi høyt innhold av sporer i melk. Husdyrgjødsel bør kjøres ut og spres tidlig, før bladverket har rukket å utvikle seg.

Ta smørsyresporeprøver

Høstesesongen 2014 var tørr, mens årets sesong har hatt betydelige mer nedbør. Kjøring på bløte jorder er utfordrende med tanke på kjørespor og innblanding av jord, og bør unngås så langt det går. God jordarbeiding i våronn, tromling av ujevne jorder om høsten og høy stubbehøyde minsker sjansen for innblanding av jord i fôret.
River og pickuputstyr bør ikke kjøres for lavt. Store plansiloer er utsatt for jordinnblanding ved innlegging fordi man ofte kjører med redskap der jord fester seg i dekk og annet utstyr. Gode rutiner for kjøring til og fra plansiloen og godt vær ved innlegging er viktig for å sørge for at minst mulig jord tas med inn i fôret. Plansiloer er store lager av likt fôr og er derfor spesielt utfordrende dersom man har fått sporeproblem i siloen.
Det er viktig å ta smørsyresporeprøver av fôret dersom du har mistanke om jordinnblanding eller har hatt sporeproblem tidligere. Dersom fôret inneholder smørsyresporer bør det fordeles på andre dyr enn melkekyr så godt det går, for å minske problemet med sporer i melk. Det er billigere å ta sporeprøven/hygieneprøven samtidig som ordinær fôrprøve. Vent derfor ikke med å ta hygieneprøve til et senere tidspunkt, eller når problemet allerede har oppstått.
De viktigste variablene for bedømming av grovfôrkvalitet er tørrstoff, NDF, iNDF, mjølkesyer og råprotein. Ved første øyekast på en fôrprøve bør disse variablene undersøkes. Vi i Tine Rådgiving er behjelpelige med å tolke grovfôranalyser og sette opp en fôrplan i din besetning.

Stikkord denne saka: ,