Dagens mjølkebesetninger blir større og antall kyr som skal mjølkes og stelles, er mange. Enkelte fjøs har i dag flere røktere med ansvar for det daglige arbeidet, og noen ganger får dyra like ofte tilsyn og stell av avløser som av bonden selv. Et godt og praktisk hjelpemiddel i hverdagen som røkter er å ha et raskt oppslagsverk på de vanligste sykdommene blant kyr.
Karin Repstad Spanne, TINE Sør
Selv om gode rutiner og godt opplegg rundt dyra i stor grad hindrer dyra å bli sjuke, vil det alltid skje at enkelte kyr rammes av sykdom.
Se etter avvik
Oppdages noe unormalt med ei ku, kan et slikt lite oppslagsverk raskt gi en pekepinn på hva kua sannsynligvis feiler. Dermed vet man om sykdomstilfellet krever medisiner og veterinærbehandling, eller om signalene kua gir viser at det er forhold man selv kan rette på for å få henne frisk. Vær derfor oppmerksom på tegn ved dyra som avviker fra normalen. Husk at det alltid lønner seg å komme i gang med behandling , eller gjøre endringer for kua på et tidlig tidspunkt, dersom hun viser tegn på sykdom. Se derfor etter endringer blant kyrne, og lær alle som jobber i fjøset at de skal bite seg fast i tegn som: vraking av kraftfôr, fall i mjølkeytelse, halting, treg til å reise seg, sløv i blikket, utflod fra skjede, kortpustet, osv. Ikke legg opp til en praksis der man håper kua blir frisk av seg selv. I de færreste tilfellene gjør den det!
Eksempler på sykdommer
Hvis den samme sykdommen oppstår gjentatte ganger, vil det være nødvendig med en gjennomgang av besetningen for å sette inn forebyggende tiltak. Dette kan Helsetjenesten for storfe hjelpe deg med. Blir det oppdaget kyr som viser tegn på sykdom, start med å ta temperaturen på kua. Normalt har ei ku temperatur på 38,0-38,5°C. Å vite temperaturen er til god hjelp for å finne ut hva dyret feiler. Nedenfor er det satt opp eksempler på vanlige sykdommer hos storfe og symptomene på disse. La dem være utgangspunktet for din egen symtomhåndbok til bruk i godt helsearbeid i fjøset!
Akutt mastitt
- Kua har feber
- Hard jurkjertel og endring på mjølka.
Ketose
- Inntreffer vanligvis 3-4 uker etter kalving
- Kua vraker kraftfôret, men viser relativt god appetitt på grovfôr, gjerne til dels dårlig grovfôr.
- Kua holder mjølkeytelsen i starten og mjølker av seg hold slik at den magrer av.
- Temperaturen er litt lav
- Hudoverflaten er kald, avføringen treg, fast, mørk og skiveformet.
Løpedreining
- Starter ofte med samme symptomer som ketose.
- Kua vraker kraftfôr og reduserer mjølkeytelsen.
- Opptrer vanligst hos kyr som står på kraftig fôring med kraftfôr.
Diaré
- Bløt avføring som er sterkt vannaktig eller skummende.
- Kyr i høglaktasjon kan redusere mjølkeytelsen betydelig.
- Kua kan få feber i alvorlig tilfeller.
Mjølkefeber
- Inntreffer vanligvis fra 2 døgn før kalving til 7 døgn etter.
- Kua mister matlyst, blir ustø/liggende
- Temperatur godt under 38 oC
- Treg avføring.
Kvasst
- Mister matlyst
- Sterkt fall i mjølkemengde
- Feber rundt 39,5 oC
- Kua vil i enkelte tilfeller vise oppskutt rygg.
Rausott
- Blodig eller kaffefarget urin
- Høg feber
- Kua blir kortpustet og har bleke slimhinner.
Sjodogg
- Høg feber, som oftest går over etter noen dager.
- Kua mister mjølka.
Tilbakeholdt etterbyrd
Hvis ikke etterbyrden har løsnet i løpet av et døgn, er det en unormal tilstand, og kua har tilbakeholdt etterbyrd
Enkelte ganger kan det utvikle det seg en lettere børbetennelse som kan føre til temperaturstigning, nedsatt matlyst og redusert mjølkemengde.
Ved alvorlig børbetennelse får kua høy feber, blir allment påkjent og det kommer illeluktende rødlige flytninger fra kjønnsåpningen.
Stikkord denne saka: Sjukdom, Storfe
