Smågrisproduksjon kan være både vanskelig og utfordrende, og veien fra suksess til fiasko er relativt kort. Illustrasjonsfoto.
De siste par årene, har på mange måter vært særdeles utfordrende for svinenæringen.
Flemming Meland
Veterinær /rådgiver
Nortura, Forus
Lenge var fulle overskuddslagre av svinekjøtt nærmest et mareritt både for produsenter og industrien, med dertil utfordrende økonomi. Og når vi endelig begynte å se lys i tunnelen, kom nye mørke skyer sigende i form av MRSA. Akkurat nå ser det ut som om situasjonen er under kontroll, men mon tro for hvor lenge? Flere alvorlige svinesjukdommer kommer stadig nærmere våre grenser og verden blir stadig mindre og mindre fordi vi reiser både oftere og lenger enn tidligere.
Dyrehelse og dyrevelverd
I forhold til resten av verden er vi per i dag velsignet med en generelt god dyrehelse og med et lavt forbruk av forskjellige medisiner, der i blant antibiotika. Det er mange årsaker til det. Vi burde kanskje sende våre forfedre en takk for at de bosatte seg her så langt nord, selv om de sannsynligvis ikke var klar over de helsemessige fordelene det medførte. Våkne veterinærmyndigheter harhistorisk fått gjennomslag for en restriktiv politikk når det gjelder medisinbruk, og regler for og gjennomføring av bekjempelse mot smittsomme sjukdommer. Dokumentasjon av den animalske helsesituasjonen i Norge medfører et strengt regime for import av dyr og andre risikovarer til landet. I tillegg har husdyrnæringen selv lojalt, men dog i enkelte tilfeller noe motvillig, fulgt opp de regler, ordninger og tiltak som til en hver tid gjelder. Vi opplever også en økende bevissthet blant forbrukerne når det gjelder matkvalitet og mattrygghet. Forbrukerne blir også mer og mer opptatt dyrehelse og dyrevelferd. Særlig innenfor dyrevelferden vokser det fram pressgrupper som stiller flere og mer aggressive spørsmål om livskvaliteten til husdyra våre.
Stort potensiale
Midt oppe i dette står dere svineprodusenter med en hverdag fylt med utfordringer. Men da er det viktig at dere også ser at dagen er full av muligheter. For mange av dere er potensialet slik jeg oppfatter stort, for enkelte virkelig stort. Hva mener jeg så med dette potensialet? I prinsippet alt som påvirker produksjonsresultatene deres. Smittebeskyttelse, fôring og stell, gode rutiner for vask og hygiene, gode rutiner i fødeavdeling og smågrisrom, kontroll på temperatur og klima, fokus på dyrevelferd, journalføring som gir en oversikt av driften og som kan brukes som dokumentasjon om nødvendig, fokus på gode utslaktingstrategier og så videre. I bunn og grunn alle tenkelige og utenkelige faktorer som påvirker produksjonsresultatene, og dermed også de økonomiske resultatene positivt eller negativt.
God dyrehelse er en forutsetning
I bunnen for gode resultater, både produksjonsmessig og økonomisk, ligger god dyrehelse. Svikter det her, får det raskt store konsekvenser. Forutsetningen for god helsestatus hviler i stor grad på produsenten selv og det arbeid han/hun legger ned i egen besetning. Da er forebygging en av nøklene til suksess, og i denne forbindelse er det umulig å komme uten om smittevern, smittesluse, vask og hygiene.
Vi har akkurat vært igjennom noen nervepirrende måneder i forbindelse med MRSA utbruddet. Mange hadde det antagelig ikke særlig godt i dagene før 1. juli da prøveresultatene skulle offentliggjøres. Nå kjenner vi resultatet, og det gikk bedre enn fryktet. Var det storm i et vannglass? Er faren over og vi kan senke skuldrene og fortsette som før? Jeg mener det ikke er særlig smart. Vi bør heller bruke denne hendelsen som en nyttig lærepenge, og ha enda større fokus på smitteforebyggende tiltak. MRSA bakterien har sannsynligvis kommet for å bli. Det vi gjør for å hindre MRSA bakterien i å komme inn i grisehuset gjelder også for andre smittestoffer som banker på fjøsdøra. Derfor er smittevern og smittesluse så viktig. I mine øyne er håndvask, engangs hansker, munnbind, og skifte til rene klær og rent fottøy i smitteslusa obligatorisk hver gang man går inn i fjøset. Dette gjelder alle, også eier eller røkter. Sammen med smitteslusa er gode vaskerutiner i avdelingene mellom hvert innsett et «must». Følg anbefalte vaskeråd og ha tid til skikkelig tørk før neste innsett. Bruk tilleggsvarme om nødvendig. Tar man disse rådene på alvor er grunnlaget lagt for mindre problemer og bedre resultater.
Helsetilstand og fôrforbruk
Klima og management er viktige produksjonsfaktorer som i betydelig grad kan påvirke resultatene dine. Dårlig klima vet vi disponerer for sjukdom, og sjukdom resulterer i dårligere resultater. Vær oppmerksom og ikke vent med å utføre nødvendige tiltak. Hold øye med at det er riktig temperatur i de forskjellige avdelingene. Temperaturen påvirker både helsetilstand og fôrforbruk. For mange griser i hver binge, er også en sikker oppskrift på problemer med dertil tilhørende dårlige resultater. Vær nøye med det daglige renholdet i grisefjøset. Det hever den hygieniske standarden og forebygger sjukdom. Slurves det her vil det nesten umerkelig gå ut over resultatene i form av økt smittepress og økt fôrforbruk, og i mange tilfeller mer klinisk sjukdom. Nødvendig anvendt tid i forbindelse med fjøsstellet anser jeg som en meget god investering.
Utfordrende smågrisproduksjon
Smågrisproduksjon kan være både vanskelig og utfordrende, og veien fra suksess til fiasko er relativt kort. For å få gode resultater i denne produksjonen må viljen og evnen til å uføre de nødvendige arbeidsoppgavene være til stede. Nøkkelord her er hygiene, råmelk, temperatur og smågrishjørne. Tid til stell og omsorg de første dagene etter fødsel er helt nødvendig, særlig for de minste og svakeste. Bestemmer du deg for å prøve å redde en smågris, så sett i gang umiddelbart. Venter du noen timer for å se hvordan det går, er det som regel for sent. Avliv tapere i tide, ikke la de sakte men sikkert sulte/fryse i hjel. Det er dårlig dyrevelferd. Svake spedgriser, som blir tatt hånd om i tide, blir like fine som sine livskraftige søsken. Det er ingen andre steder i svineproduksjonen du har så god timebetaling som litt ekstra innsats i fødeavdelingen.
Avhengig av hverandre
Svineproduksjonen i Norge er bygd opp med forskjellige typer besetninger som leverer dyr til hverandre. Hver enkelt produsent er ikke bare avhengig av egen innsats for å få gode resultater. Derfor er det særlig viktig at alle ledd i produksjonen er profesjonelle, tar ansvar og opptrer med yrkesstolthet. For alle som selger gris videre i systemet påvirker neste produsent sin økonomi.
Økonomi er avgjørende
Økonomi, både i snever og litt videre forstand, var stikkord og utgangspunkt for disse betraktningene. I mitt virke som rådgiver har det alt for ofte overrasket meg hvor lite opptatt mange produsenter har vært av å ta ut det økonomiske merpotensialet de har ved å løfte kvaliteten på sin egen produksjon. For mange dreier muligheten seg om store summer, for enkelte i hundretusen kroners klassen. Det er min erfaring. Hovedsakelig dreier dette seg om tapte inntekter i form av tapsprosent, sjukdom eller økt fôrforbruk, eller en kombinasjon av disse. Dette er penger som venter på nye eiere, enten det er gode eller dårlige tider i næringa. Ekstra betenkelig er det i de tilfellene det er et stort gap mellom potensialet og den faktiske økonomiske situasjonen. Varer en slik situasjon i en besetning over tid, kan det tyde på et dyrehold hvor både dyrehelse og dyrevelferd lider. Det er ingen vinnersak hverken for produsenten, svinenæringen eller forbrukeren.
Et godt råd til svineprodusentene er aktiv bruk av rådgivere.
