I norske svinebesetninger brukes det stadig mindre antibiotika. Medisiner blir erstattet med godt forebyggende helsearbeid. Sett fra et helseperspektiv burde framtiden derfor være særdeles lys og lovende. Men dessverre, nye mørke og truende skyer dukker stadig opp i horisonten.
Flemming Meland, veterinær og rådgiver, Nortura
Helsesituasjonen i norske svinebesetninger er fremdeles gunstig, selv om vi i årenes løp har hatt våre problemer å stri med. At valgte strategier fra svinenæringen selv og myndighetene fram til nå stort sett har vært vellykkede, kan vi alle være enige om. Kostbare sjukdommer som for eksempel mykoplasma og svinedysenteri har vi tilsynelatende god kontroll på. Med hele tiden økt fokus, blir vi stadig bedre på å gi grisen gode forhold i form av bedre klima, bedre hygiene og bedre stell og rutiner. Jeg vil i denne artikkelen rette oppmerksomheten på nye utfordringer som vi må være forberedt på.
MRSA (Mecitillin Resistent Stafylococcus Aureus)
MRSA problematikken slo brått og brutalt ned i svinenæringen. Hvilke konsekvenser dette til syvende og sist vil få vet vi per i dag ikke. Men Mattilsynet er i skrivende stund godt i gang med kartleggingsarbeid for å skaffe oversikt over omfanget av smittede besetninger.
MRSA problematikken har de siste månedene fått mye oppmerksomhet, og er av den grunn kanskje godt kjent av de fleste av dere. Men en kort oppdatering skader sikkert ikke. Stafylococcus aureus er en bakterie som regnes som en del av normalfloraen blant annet hos gris. Her finner vi den på hud, slimhinner og i avføring. Hos gris er den sjelden årsak til sjukdom. Bokstavene MRSA er en forkortelse for Mecitillin Resistent Stafylococcus Aureus, og er en variant av bakterien som har utviklet resistens mot visse typer antibiotika. Men det er litt mer komplisert enn det. Det er også flere varianter av MRSA bakterien, og den varianten vi har oppdaget i norske svinebesetninger kaller vi på norsk dyreassosiert MRSA eller LA-MRSA hvor LA står for Livestock-associated.
Alle varianter av bakterien kan overleve i flere måneder i støv, vann og gjødsel.
Mest sannsynlig har LA-MRSA bakterien blitt overført til norske svinebesetninger via infiserte mennesker, trolig utenlandsk arbeidskraft fra land i Europa hvor denne bakterien er relativt vanlig.
Friske mennesker blir sjelden sjuke av LA-MRSA, men helsemyndighetene er oppriktig engstelige for eldre og personer med svekket immunforsvar. Disse kan få alvorlige infeksjoner det er vanskelig å behandle om de blir smittet. Erfaring viser at denne bakterien er relativt lett overførbar fra menneske til gris og fra gris til gris, mens det virker som smitte fra gris til menneske og mellom mennesker er tyngre. Det paradoksale i denne situasjonen er at grisen er et reservoar og smittekilde for en bakterie som ikke gjør den sjuk, men utgjør en reell trussel mot folkehelsen.
PEDv (Porcin Epidemic Diarrhea Virus)
PEDv er en smittsom virusinfeksjon som vi her i Norge, enn så lenge, ikke har opplevd. Smittede griser får kraftig, vandig diare, oppkast og opphørt eller nedsatt etelyst. I besetninger som smittes for første gang, dør 50-80 % av alle spe- og smågriser. Slaktegris og purker klarer seg bedre (dødelighet 1-3%)
Sjukdommen ble første gang diagnostisert som egen sjukdom i Storbritania i 1971. Siden den gang sporadiske utbrudd i Europa, spredning til Asia på 1980 tallet, for så plutselig å dukke opp i USA i 2013 og Canada i 2014. På det amerikanske kontinentet har infeksjonen hatt en tildels voldsom oppblomstring med flere hundre nye smittede besetninger i uken.
I besetninger med etablert smitte opptrer infeksjonen mindre aggressivt og dødeligheten er lavere.
Diareen kan vare opp til 5-6 uker, med de økonomiske konsekvenser det får.
Grisen blir sjuk 12 – 36 timer etter den bli smittet og skiller ut viruset med avføringen i ca 1 uke.
Smitteveiene er klassiske, kontakt mellom dyr, utstyr og kjøretøy, mennesker-klær og støvler, gjødsel og utstyr som håndterer gjødsel. Per i dag er det ingen vaksine eller medisiner med særlig effekt.
Afrikansk svinepest
Afrikansk svinepest er en akutt, smittsom virusinfeksjon hos svin og forårsaker høy dødelighet. Infeksjonen kjennetegnes med et raskt sjukdomsforløp, og det finnes ingen vaksine.
Smitte kan overføres direkte mellom dyr, fra infiserte til friske dyr via blodsugende insekter, eller kjøtt og kjøttprodukter fra smittede dyr.
Sjukdommen kommer opprinnelig fra Afrika hvor villsvin er smittereservoaret. Sykdommen har spredd seg til sentral- og øst Europa sammen med utbredelsen av villsvin. Den er påvist hos villsvin så sent som i januar 2014 i Litauen og Polen. Villsvin er en nøkkelfaktor for utbredelsen av denne sjukdommen, først kommer villsvinet og så kommer viruset snikende etter. Selv om villsvin fra Sverige prøver å etablere seg lengst sørøst i Norge, er det per i dag størst sjanse for at en eventuell smitte kommer til Norge via mennesker og kjøtt eller kjøttprodukter.
I kjøtt kan viruset holde seg infektivt lenge. Nedkjølt ferskt kjøtt fra virusinfisert svin, vilt eller tamt, er smittefarlig i over 100 dager. Er det frossent i flere år. I tørket kjøtt og spekemat veldig lenge!
Beredskap og smittebeskyttelse
LA-MRSA, PED og Afrikansk svinepest, er tre ganske så forskjellige smittsomme sjukdommer. Har de noe til felles? Er dette noe vi skal bekymre oss over, eller skal vi ta det med ro og satse på at dette går nok bra og er lite å ta på vei for?
LA-MRSA har svinenæringen fått smake på allerede. For noen har dette fått dramatiske konsekvenser. Vi går en spennende tid i møte inntil Mattilsynets kartleggingsarbeid er ferdig, og hvilken strategi myndighetene velger når prøveresultatene foreligger. Forhåpentligvis er de aller fleste prøvene negative. For de av dere som får det svaret, er da faren over? Kan dere senke skuldrene, puste lettet ut og fortsette som før?
PED og Afrikansk svinepest er to sjukdommer norske svinebesetninger heldigvis ikke har stiftet bekjentskap med, enn så lenge. Men er vi nå ikke årvåkne og forsiktige kan situasjonen raskt bli en annen. Vi reiser oftere og lengre enn tidligere. Verden blir slik sett mindre og mindre. Arbeidskraft og turister kommer og går, fra fjern og nær. Det hender til og med at en grisebonde tar seg en tur både til øst og til vest og kanskje til syden også.
Men denne forflytningen av mennesker hit og dit over landegrenser har en pris. LA-MRSA er her allerede, Afrikansk svinepest og PED er kanskje mye nærmere enn vi ønsker å tro. Reisevanene har nok kommet for å bli. Det samme har den utenlandske arbeidskraften i det norske landbruket
I denne situasjonen må den norske svineprodusenten stoppe litt opp og tenke seg om. Hvilke mottiltak bør jeg gjøre for å beskytte min besetning best mulig. Stikkordet er smittebeskyttelse. De aller fleste av dere har gjort noen tiltak både i form av bygningsmessige konstruksjoner og laget rutiner på hvordan personalet og besøkende skal oppføre seg når man går ut og inn av grisehuset.
Men ikke alle er like flinke. Nå er kanskje tiden moden for en kritisk gjennomgang av den totale smittebeskyttelsen i eget grisehus. Rydde og vaske i smitteslusa og holde det rent og ryddig etterpå. Rent overtrekkstøy til enhver tid er en selvfølge. Like selvfølgelig er det at overtrekkstøyet brukes av alle hver gang man går inn i fjøset. Sko/støvler, som bare bukes i fjøset, bør vaskes godt minst en gang i uka. Det er ikke feil å gjøre det oftere. Etter en grundig håndvask med såpe, gjerne etterfulgt av litt spritgel, er det veldig fornuftig ta på seg engangshansker og munnbind. Alle, også gårdens egne folk, bør gjøre dette før man går inn i grisehuset.
Alle som har vært i utlandet bør dusje, vaske hår, skifte klær og vente i 48 timer før man går inn i en norsk besetning. Har du vært i kontakt med dyr er det et krav.
Det samme gjelder om du har besøkt land med kjent smittsom sjukdom, men da skal det gå minst 72 timer fra du kommer hjem, og til du besøker en norsk besetning. Klær skal vaskes på 60 grader og fottøy vaskes og desinfiseres. Fottøy brukt i andre land skal ikke brukes i norske besetninger. Ikke gi matrester til grisen uansett hvor produktene kommer fra.
Til sist; gjør tanker, ord og planer om til handling. La tiltakene bli til rutiner. Du bruker ikke lenger tid, du gjør det bare litt tryggere i ditt eget grisefjøs.
