22_fagart1a

 

Over 6000 sau og lam dør på utmarksbeite i Rogaland og Agder hvert år.
Hvorfor er det slik?

Ingeborg Slettebø Wathne,
seniorrådgiver i Mattilsynet

Mattilsynet i Rogaland og Agder har for første gang gjennomført en egen tilsynskampanje på velferd for sau som går på utmarksbeite. Regionen har lite tap som følge av store rovdyr. Samtidig har flere beitelag og enkeltbesetninger meldt om relativt store tap.

Sentrale spørsmål

Beite på utmark er i utgangspunktet et stort gode for dyra. Likevel døde totalt 6200 sau og lam på beite i 2009, ifølge statistikk for organisert beitebruk fra fylkesmennene i Rogaland og Vest- og Aust-Agder. Mattilsynet ønsket å se nærmere på hva som lå bak tallene.

Er det mulig å slå fast dødsårsaken til dyra? Har type beiteområde noe å si for tapstallene? Hvilken rolle spiller store rovdyr? Er det noen sammenheng mellom driften hjemme – hold på dyra, tilsyn og stell – og tap på beite? Kan noen av tapene forebygges?

Om kampanjen

Målet med tilsynskampanjen var å bedre dyrevelferden for beitedyr ved hjelp av kartlegging, oppfølging og veiledning, og gjennom dette forsøke å redusere tapstallene.

Kampanjen til Mattilsynet var en kombinasjon av intervju med heia-/beitelagssjef før beiteslipp, og tilsyn i besetningene før beiteslipp og etter sanking.

Mattilsynet inkluderte til sammen 57 produsenter i tilsynskampanjen. Alle besetningene var med i organiserte beitelag. I Rogaland er kun 22 prosent organisert i beitelag, mens tilsvarende tall for Agder-fylkene er 60-65 prosent.

Færre tap i 2011

Av de 57 dyreholdene opplevde 19 at det døde flere dyr på beite i 2011 enn i 2010, mens 37 dyrehold klarte å redusere totaltapet i tilsvarende periode.

Det er ofte lite funn av kadaver på beite, så årsakene til tapene kan være vanskelige å slå fast.

Tilsynskampanjen til Mattilsynet viste at det har vært et betydelig mindre problem med store rovdyr i alle de tre fylkene i 2011 enn tidligere år, selv om de store rovdyra har gitt store utfordringer for noen besetninger.

Gaupe for eksempel, var et problem flere steder i Agderfylkene i fjor. Fylkesmannen i Aust-Agder har bekreftet at det har vært problem med gaupe i Bygland i 2011, og enkelte besetninger har hatt store utfordringer med dette.

Jerv stod også bak dokumenterte tap i flere beiteområder i Agderfylkene  i 2011. I tillegg ble det dokumentert tap for sau drept av jerv i Suldal (Rogaland).

Ørn. Selv om det er lite dokumentasjon i form av kadaver, oppgir bøndene ørn som en av hovedårsakene til tap av småfe på beite i 2011 i alle distriktene/fylkene. Ørnebestanden har tatt seg kraftig opp i landsdelen de siste årene.  Vi antar at kongeørn tar en del lam, men det er også rapportert om voksen sau som er funnet med skader på ryggen, som trolig stammer fra ørn.

Terrenget bestemmer tap

Ett tydelig funn i tilsynskampanjen til Mattilsynet er at hvor mange sauer som dør er avhengig av typen terreng dyra beiter i. Tapene minker i følgende rekkefølge:

Ulendt kløftet skogsterreng, myrer (mest tap) > skog > snaufjell med bratte fjellsider > snaufjell med vidde (minst tap).

Prosjektet viste lite eller ingen sammenheng mellom driften hjemme, det vil si holdet på dyra og stellet, og beitetapet i de besetningene som var plukket ut i prosjektet.

Alveld

Romegras finnes spredt i flere beiteområder. Leder i Vest-Agder Sau og Geit anslår at alveld kan være skyld i bortimot 40 % av tapet i fylket. Også i deler av Rogaland meldes det om store alveldproblemer i 2011.

Flått og fluemakk

Tilsynet viser at der dette er et problem blir dyrene behandlet forebyggende. Nytt langtidsvirkende middel mot spyfluer og flått (“Dysect”) har vært prøvd ut i enkelte besetninger med god effekt. Kostnaden ved Dysect gjør at enkelte vegrer seg for å bruke det.

Hva kan vi gjøre?

Tilsynsprosjektet til Mattilsynet viser at tap på beite i organiserte beitelag er svært sammensatt og har flere mulige årsaker. Det er lite kadaverfunn, selv i de områdene der det er blitt brukt kadaverhund. Lite kunnskap om dødsårsaker gjør det selvfølgelig vanskelig å vite sikkert hvilke tiltak som vil virke mest treffsikkert.

Mattilsynet erfarer likevel at økt tilsyn kan medføre redusert tap av dyr i skårfester, hindre dyr i å trekke ut av beiteområdet og øke sjansen for å kunne dokumentere tap ved funn av døde dyr.

Tiltak som Mattilsynet ser har hatt eller kan ha en tapsreduserende effekt er:

Nytt langtidsvirkende middel mot spyfluer og flått (“Dysect”)

Fylkesmannens vedtak om skadefellingstillatelse av en bjørn i Vest-Agder

Uttak av ulv i Vest-Agder i desember 2010 og februar 2011

Økt tilsyn

Radio bjelle på dyrene (Aust-Agder)

Fangst av rev (Dalane, Sirdal og Flekkefjord)

Plakater mot løshunder (Dalane, Sirdal og Flekkefjord)

 

 

Stikkord denne saka: