Geitene trenger fiber og struktur i fôret. Tilgang til busk og kratt er viktig. Foto: Tine.
Tall fra Geitekontrollen viser at geitene er på beite omlag 4 måneder i gjennomsnitt.
Det er bra. Registreringene av kraftfôrforbruk i beitetida gir imidlertid grunn til å tro at det er potensial for enda bedre utnytting av beiteressursene i mange buskaper.
Tove Lauvik, Rådgiver,
Tine Rådgiving/Medlem
God utnytting av beite krever en bevisst kraftfôrstrategi. For høyt kraftfôrnivå i beiteperioden kan redusere beiteopptaket i stor grad. Men for lite kraftfôr kan også være uheldig, da en risikerer både lågt tørrstoffinnhold og høgt innhold av frie fettsyrer i mjølk, i tillegg til redusert ytelse. Kunsten i beitesesongen er å bedømme kvaliteten på beitet, og gi kraftfôr og eventuell tilleggsfôring med grovfôr ut fra det.
Overgang til beite
Det er viktig å få til gradvis overgang fra innefôring til beite. Overgangen må være så skånsom som mulig for å sikre godt miljø i vomma og gi vom-mikrobene tid til å tilpasse seg. Geitene bør komme tidlig ut, før graset er 8-10 cm høgt. De må få tilnærmet full innefôring, i tillegg til beite, i minst en uke for å sikre god tilvenning til ny fôrrasjon. Kraftfôrmengdene kan trappes gradvis ned etter hvert som geitene tar mer beitevekster. Nedtrapping på 1 hekto kraftfôr kvar andre dag kan være høvelig.
Kraftfôrmengdene bør minst trappes ned til 1kg per geit per dag de første ukene på beite uavhengig av ytelse. Høgere kraftfôrmengder vil redusere beiteopptaket betydelig og kan i tillegg gi ugunstige forhold i vomma og dårlig fôrutnytting. Det er viktig med fiber og struktur i overgangen til beite for å sikre godt vom-miljø. Tilgang til busk og kratt er viktig.
Kraftfôrvalg
Ungt beitegras er næringsrikt og har høgt proteininnhold. Næringsverdien og proteininnholdet avtar med økende utviklingstrinn. I første del av beiteperioden bør det derfor brukes kraftfôr med minus på PBV (låg) og på ettersommer/høst et kraftfôr med positiv PBV-verdi (høg). Erfaring viser at fra omkring 1. august blir proteininnholdet lågt i de fleste beiter. Kraftfôret bør da ha PBV på plussida (høg). Kraftfôrblandinger beregnet til geit passer godt også i beiteperioden, forutsatt rett nivå av PBV. Unntaket er dersom geitene går på kraftige beiter, som gjødsla innmarksbeite eller håbeite, og har liten tilgang på buskvegetasjon, da kan det være behov for kraftfôr med mer fiber. Betefôr/roesnitter kan være ett alternativ som tillegg til hovedkraftfôr på slike beiter.
Beiteopptak og behov for kraftfôr
Kvaliteten på beitevekster varierer mye avhengig av type vegetasjon og tidspunkt i beitesesongen. Beiteopptaket er avhengig av flere faktorer som alder og vekt på dyra, mjølkeyting, kraftfôrnivå og hvor lang tid dyra har til beiting.
Geitenes energibehov vil også variere med hvordan de går i beite. For eksempel vil ei geit som går 6 kilometer med en høydeforskjell på 100 meter bruke rundt 0,3 fôrenheter (FEm) bare til bevegelse. Når vi avgjør kraftfôrnivå på beite må vi derfor ta hensyn både til forventet mjølkeytelse, beitekvalitet og hvor store avstander dyra går over.
Tabellen viser hvilket kraftfôrbehov vi kan forvente ved ulike ytelser på beiter av god og middels kvalitet. Den kan brukes som et utgangspunkt når en avgjør kraftfôrnivå til egen flokk, men det er viktig å bruke egne vurderinger og erfaringer fra tidligere år i tillegg. Har en oppnådd tilfredsstillende ytelse og god mjølkekvalitet på mindre kraftfôr enn angitt i tabellen, er det ingen grunn til å gå opp på mengdene i år. Dersom en før har gitt betydelig mer kraftfôr enn tabellen angir bør en prøve å nytte beiteressursene bedre, spesielt på vår/forsommer da beitekvaliteten er på topp.
Tabellen tar utgangspunkt i at geiter på godt beite bør kunne ta opp nok beitevekster til å dekke fôrbehovet til vedlikehold og aktivitet pluss om lag 1,5 kg mjølk, og at fôrbehov til mjølkemengder ut over 1,5 kg må dekkes med kraftfôr. Tilsvarende for beiter av middels kvalitet, her bør beite kunne dekke geitenes behov til vedlikehold, aktivitet og 1 kg mjølk, fôrbehov til mjølkemengder ut over 1 kg må dekkes med kraftfôr. Det forutsettes tilgang til beite både dag og kveld/natt.
Kraftfôret kan gjerne fordeles med større porsjon kveld enn morgen for å stimulere til beiting, men mengde per fôring bør ikke overstige 0,5 kg. Ved bruk av kraftfôrautomat i beitetida bør kraftfôret i hovedsak gis på mjølkepall, og antall besøk i automaten begrenses til ett eller to. Kraftfôrautomaten kan gjerne være stengt en periode på morgen/formiddag for å få geitene ut på beitet.
I utmark vil geitene ofte streife mer i beitet mot høsten, samtidig som kvaliteten på beitevekstene reduseres. Det kan være behov for å øke kraftfôrmengdene med 0,2-0,3 kg eller starte tilleggsfôring med håbeite eller annet grovfôr på ettersommer/høst. Beitekvaliteten avtar raskt etter første frostnatt.
Følg med på endringer i ytelse og mjølkekvalitet
Dersom geitene tar opp mindre fra beitet enn vi forventer, kan det raskt oppstå fall i tørrstoffinnhold og økt innhold av frie fettsyrer i mjølka. Det er særlig ytelsen og fettprosenten som går ned dersom fôringa er for svak. Vanlig nivå i sommermånedene, der geitene kjeer tidlig på året, er 3,6-4,0 prosent fett. Nivået av frie fettsyrer varierer gjennom laktasjonen, men er også avhengig av geitenes energiforsyning. Innhold av frie fettsyrer bør i alle måneder ligge under 1,2 i gjennomsnitt.
Hvis mjølkas innhold av frie fettsyrer kommer over 1,2 og/eller fettprosenten faller til 3,5 eller lavere, er det behov for mer tilleggsfôring. Økt beitetilgang eller tilleggsfôring med grovfôr er de mest effektive tiltakene.
Kvelds- og nattefôr
Geitene må få beite på kveld/natt eller ha tilgang på annet grovfôr. Det er uheldig både med hensyn på vomfunksjon, ytelse og mjølkekvalitet om geitene ikke har tilgang til beite eller annet grovfôr mellom kvelds- og morgenstellet. Der geitene ikke slippes ut igjen etter kveldsstellet, må de få annet grovfôr om de skal kunne opprettholde ytelse og produsere mjølk av god kvalitet. God vomfunksjon krever påfyll av beite/grovfôr mellom fôringene med kraftfôr.
Husk alltid god tilgang til vann og saltstein eller grovt salt. God tilgang på reint, friskt vann er en forutsetning for å oppnå god mjølkeytelse på beite. Saltstein eller grovt salt er nødvendig for å sikre at geitenes saltbehov kan dekkes. For lite salt reduserer appetitten og setter ned fôropptaket.
Kontakt din Tine-rådgiver om du ønsker fôringsråd for beitesesongen i ditt område!
Tabell 1 – Forventet behov for kraftfôr ved ulike ytelser og beitekvaliteter:
|
GOD KVALITET |
MIDDELS KVALITET |
||
|
Innmark vår/forsommer, fjellbeiter dominert av gras og urter med busksjikt og næringsrik nygroe, grasdominert utmark i juni/juli. Håbeite. |
Utmark med mye skog, fjellbeite dominert av dvergbjørk, krekling og smyle. De fleste beiter etter 1. august med unntak av håbeite. |
||
|
Ytelse per dag |
Kraftfôrbehov, FEm per dag |
Ytelse per dag |
Kraftfôrbehov, FEm per dag |
|
2 kg mjølk |
0,3 |
2 kg mjølk |
0,5 |
|
3 kg mjølk |
0,7 |
3 kg mjølk |
0,9 |
|
4 kg mjølk |
1,0*) |
4 kg mjølk |
1,0*) |
Stikkord denne saka: Fôr, Geit
