39_fagartikkel

 

Utegang som driftsform setter store krav til dyreeieren. Mattilsynet har funnet forhold som ikke er tilfredsstillende i 84 prosent av storfebesetningene på utegang. Likevel ser det ut som om storfe på utegang i Rogaland og Agder har det godt.

 

Marit Ladegård Manhenke,
seniorrådgiver/veterinær i Mattilsynet

 

Mattilsynet, Regionen Rogaland og Agder, gjennomførte i november og desember i fjor en regional tilsynskampanje på hold av storfe, med enkle eller uten oppholdsrom.
I 84,2 % av besetningene ble det observert et eller flere punkter som ikke var tilfredsstillende.
Noe av bakgrunnen for kampanjen var den uvanlig kalde vinteren i 2010. Mattilsynet fikk inn mange bekymringsmeldinger om dyr som ikke hadde tilgang på oppholdsrom denne vinteren. Dessuten har hold av dyr ute, med eller uten tilgang til leskur, økt betydelig de siste årene.

Driftsformen krever mye

Hold av dyr på rein utegang, eller på utegang med enkle oppholdsrom, krever mindre arbeidsinnsats enn tradisjonelt storfehold. Ved god drift vil dyrene trives og ha det godt, men driftsformen setter likevel store krav til dyreeieren:

Dyra må være egnet for å leve ute
Terreng som gir dyra tilstrekkelig beskyttelse for vær og vind
Beiteområde som gir godt næringsgrunnlag og tilgang til vann
Gode fôringsplasser tilpasset dyrenes behov
Hyppig tilsyn av både flokken og enkeltindividene.
Dyra skal være tamme.

Om tilsynskampanjen

Perioden november – desember ble valgt fordi det er et tidspunkt som normalt har mye nedbør. Dårlig egnede beiteområder og fôringsplasser vil fort bli skadet av store nedbørsmengder, og dyra vil få dårligere velferd. Eventuelle mangler ved fôringsrutiner og tilgang på fôr vil komme klart til syne på denne tiden av året.
Vi tok utgangspunkt i de ulike storferasene som egner seg for utegang.
Vi førte tilsyn i 57 besetninger. 24 av disse besetningene hadde storfehold uten tilgang til leskur. 33 hadde helt eller delvis tilgang til leskur.

Mange avvik fra regelverket

I 48 av de 57 dyreholdene (84,2 %) ble det observert et eller flere punkt som ikke var tilfredsstillende. 35 (64,1 %) av dyreholdene hadde avvik av dyrevelferdsmessig karakter. 37 (64,9 %) av dyreholdene hadde avvik fra sporbarhetsregelverket. Avvikene førte enten til påpekning av plikt eller varsel om vedtak.

De viktigste avvikene som ble funnet er:
Manglende eller utilstrekkelige leskur
Manglende eller skitne og fuktige liggeunderlag
Sterkt belastet og opptråkket grunn rundt fôringsplassene
Avvik på sporbarhet av dyr i over to tredeler av dyreholdene.

Rolige og tillitsfulle dyr

Til tross for at det ble funnet avvik fra gjeldende regelverk i de fleste dyreholdene, viste kampanjen at de enkelte individ så ut til å ha god trivsel.
Dyra vi førte tilsyn med hadde store varierte områder som var godt egnet for dyra. Dyreeierne viste god kompetanse, og med ett unntak var dyra i god hold. Alle produsentene hadde tamme, rolige og tillitsfulle dyr.
– Det er likevel viktig at kravene i regelverket blir tilfredsstilt. Dette vil bidra til å forebygge og bedre dyrevelferden og til å hindre smitte, sier regiondirektør i Mattilsynet, Hallgeir Herikstad. – Kampanjen hadde som hovedmål å bedre dyrevelferden for storfe på utegang, avslutter Herikstad.
Hele rapporten om storfe på utegang kan leses på www.mattilsynet.no.

 

 

Stikkord denne saka: