Etter ett år som veterinærkonsulent og helserådgiver på gris hos Nortura – region vest, begynner jeg nå å danne meg et bilde av den generelle helsesituasjonen for grisen her i sørvest. Jeg opplever mye bra gris og mange flinke produsenter, men grisehimmelen er ikke bare rosenrød.
Flemming Meland – Spesialveterinær Gris – Nortura Vest
Sammen med dere svinprodusenter opplever jeg også mange utfordringer i produksjonen som får negative konsekvenser både for den enkelte produsent, men også i mange tilfeller for andre ledd i produksjonskjeden.
Kvalitetsproduksjon er en utfordring
En av de virkelige utfordringene i denne sammenheng, er hvordan vi kan klare å produsere mange smågriser av god kvalitet. Med god kvalitet mener jeg sunne og friske smågriser i god vekst. Griser som slaktegrisprodusentene er fornøyd med når de får dem, eller også like viktig, at du er fornøyd med dem om du skal fôre grisene fram til slakt selv. Smågris av god kvalitet er rett og slett grunnlaget for god økonomi i hele svineproduksjonen, helt fram til de ligger som delikatesser i kjøttdisken.
Så kjære smågrisprodusenter, utfordringen er til dere. Det som skjer i fødeavdelingen hos dere får ubønnhørlig konsekvenser. Både kvalitetsmessig og økonomisk for hele kjeden. Men også for dere selv. Hvor lenge er det siden dere har tenkt over at hver gang dere bærer ut en død smågris, kaster dere egentlig ca. 800 kr netto rett i kontaineren. Har du noen gang satt deg ned og gjort et forsiktig anslag over hvor mange kroner som forsvinner i den samme kontaineren i løpet av et år, om du regner på tapet over 10 prosent fra fødsel til salgbar smågris? For en del av dere kan det være ganske brutale tall som kommer for dagen. Samtidig kaster dere i mange tilfeller en liten gris som ikke har hatt det særlig godt så lenge livet varte.
Gode vaskerutiner
Derfor ønsker vi med dette å fokusere litt ekstra på smågrisproduksjonen i dag. Gode rutiner kan gjøre livet så mye enklere generelt, men i smågrisproduksjonen mener jeg det er helt vesentlig. Klarer du å lage og gjennomføre gode rutiner basert på god kunskap og gode hygieniske prinsipper, en liten dæsj tålmodighet og en håndfull omsorg, er du på god vei til en vellykket smågrisproduksjon.
Hva i all verden mener jeg egentlig med dette? Hva er gode rutiner? Det enkleste er kanskje å klargjøre dette i en noenlunde logisk rekkefølge. Da føler jeg det naturlig å begynne med vasken i avdelingen. For meg består en god vaskerutine i først å bløtlegge med rikelige mengder kaldt vann som får virke noen timer. Videre grovvask, gjerne med kaldt vann, slik at det begynner å se rent ut. Så følger en grundig vask med såpe. Bruk gjerne behagelig varmt vann sammen med såpevasken om dere har mulighet. Vær ekstra nøye med rister, og i og rundt fôrings og drikkeplasser. Skyll godt etter såpevasken og vent noen få timer før du sprøyter med et desinfeksjonsmiddel. Så må rommet tørke. Om nødvendig: bruk tilleggsvarme og vifter. Det er viktig at rommet er ordentlig tørt før nye dyr settes inn. Hele vaske- og tørkeprosessen tar ca. 5 dager eller mer, så sørg for å ha tid til dette! Tøm rommet for dyr før du vasker!
Riktig temperatur
Nå er avdelingen klar for en ny pulje, men husk å sørge for riktig temperatur før dyrene flyttes inn. Er det purker til fødeavdeling, bør temperaturen i rommet være rundt 16-18 grader. Når du flytter smågris fra fødeavdeling til smågrisavdelingen, bør temperaturen i smågrisavdelingen være på 20-22 grader i rommet og 24-26 grader under taket i liggearealet de første dagene. Bruk varmelampe om nødvendig. Følg med på hvordan grisen ligger. Ligger den i klump, er det for kaldt. Ligger den spredt utover i hele bingen, er det for varmt. Juster temperaturen nedover etter hvert. Følg med på hvordan smågrisen ligger og bruk det som tegn på om temperaturen riktig. Ikke spar på flisa, det gir grisen et rent og trivelig miljø som den kan rote i og få utløp for noe av sin naturlige adferd. I tillegg blir bingene lettere å holde rene når skitten ikke så lett fester seg til gulvet. Rene og tørre binger reduserer smittepresset betraktelig. Gode renholdsrutiner, sammen med forsiktig foring og eventuelt bruk av sink, er en god oppskrift for å unngå den problematiske fravenningsdiaréen. Følg nøye med de første par kritiske ukene etter avvenning og reager raskt om du oppdager tegn til diaré og/eller slappe griser. Er det bare diaré, men ellers tilsynelatende frisk smågris, kan redusert fôring, sink og saltbalanse, være nok til å bringe situasjonen under kontroll. Ved alvorligere sjukdomsutbrudd: Sørg for medisinsk behandling så raskt som mulig.
Unngå for mange dyr
Noe jeg alt for ofte ser ute hos dere, er smågrisbinger med for mange dyr. Vær klar over at dette øker smittepresset i bingen betydelig, med luftveis og / eller tarmsjukdommer som resultat, som igjen gir redusert kvalitet og økt tap i smågrisavdelingen.
I fødeavdelingen er det særdeles viktig å ha ekstra fokus på de oppgavene som virkelig betyr noe for det endelige resultatet. Og det endelige resultatet bør etter min mening være minst 11 1/2 avvente sunne og friske smågriser per kull. For dere som allerede er der bør målet være 12. Jeg mener det er viktig å ha noen mål å strekke seg etter, på de fleste av oss virker det både skjerpende og inspirerende.
Smittestoff sniker seg inn
En nyvasket, ren og tørr fødeavdeling står og venter på at purkene skal komme. Rommet er ikke sterilt, men er vaskejobben med tilhørende tørketid korrekt utført, er det ikke mye smittestoff tilstede når purkene settes inn. Men det kommer. I det øyeblikket vi tar rommet i bruk starter nedsmittingen. Purkene har det med seg, utvendig på hud og klauver, i luftveier, svelg og avføring. Vi mennesker har det med på hud, i munn, svelg og luftveier, på klær og fottøy.Husk også skraper, koster og annet utstyr dere har i huset. Alt dette bør vaskes og desinfekseres samtidig med med den andre vaskejobben. Slikt utstyr kan være skikkelige smittespredere om dette glemmes. Sakte, men sikkert kommer bassiluskende snikende og ettablerer seg i det nyvaskede rommet vårt. Mange forskjellige bakterietyper, både slemme og snille. Har vi vasket forgjeves? Nei, i forhold til hvordan det var før vi vasket er det fremdeles rent og smittepresset lavt, men det er faktisk viktig å huske på at nedsmittngen av rommet er i full gang. Og oppformeringe allskens smittestoff øker i takt med økningen av antall dyr i fødeavdelingen, smittepresset øker. Med dette som bakteppe er det kanskje lettere å forstå hvorfor hygienen og gode rutiner er så viktig. Glipper det her, er problemene og kanskje katastrofen i fødebingene like rundt hjørnet.
Rask tilgang på råmelk
Viktig å huske: En nyfødt spegris er født nesten uten energireserver, har stor kroppsoverflate i forhold til kroppsvekt, er født uten beskyttelse mot alle typer infeksjoner, og er født med jernmangel. Er du ikke våken her og har gode rutiner i forhold til dette, er det lett å snuble ut av hoppet og miste en grisunge eller fler allrede her. Spegrisen skal ha råmelk så raskt som mulig etter fødsel. Råmelka inneholder store mengder antistoffer og er meget næringsrik. Antistoffene er livsviktig i kampen mot sjukdom, den næringsrike melka er også meget energirik, energi spegrisen trenger til varmeprduksjon og livsutfoldelse. Klarer den ikke å få i seg råmelk på egenhånd, må vi hjelpe til. Får den ingenting, er den dødsdømt. Får den for lite, blir den ofte en liten taper som sliter med sjukdom av forskjellig slag, og kan være en levende smittebombe så lenge den eventuelt lever.
Fødebingen skal rengjøres hver dag også før purka har griset, dårlig hygiene gir økt smittepress. Bruk godt med strø. Det skal være 35-36 grader og lunt og godt i smågrishjørnet. De første par dagene etter fødsel, steng spegrisen inne i smågrishjørnet når de ikke patter, og i hvertfall når purka er oppe og eter. Du oppnår at smågrisen lettere trekker inn i det lune og varme smågrishjørnet, dermed mindre behov for enegi til varmeproduksjon og desto mer energi til vitalitet og vekst. Samtidig reduserer du tap i form av ihjelligging, eller at de blir trådd på og ødelagt. Nyfødt gris under 500 gram har små sjanser for å overleve og bør avlives før de skaper problemer, f.eks. med sjukdom. Liten gris som du ønsker å berge, gi tilskudd med tåteflaske om nødvendig og før det er for sent. Gevinsten er 800 kr for hver gris du klarer å berge. I grisinga er dere i grisehuset likevel. Bruk den tida til å stelle litt ekstra godt med de smågrisene som trenger det. Setter dere dette i system og gjør den jobben som må til, er dere langt på vei i å nå nå bedre resultater. Sammen med kullutjamning og økt fokus på renhold og hygiene legger dere grunnlaget for en vellykket smågrisproduksjon til beste for dere selv, og til beste for slaktegrisprodusenten og andre kjøpere av smågris .
Sett ambisiøse produksjonsmål
Så alle smågris produsenter, la dere provosere og inspirere til å sette dere nye og litt mer ambisiøse produksjonsmål. Bruk egne kunnskaper og /eller rådgivingstjenesten for å nå dem. Og sist, men ikke minst, legg inn en stor porsjon yrkesstolthet i deres arbeid med å produsere smågris av beste kvalitet.
Stikkord denne saka: Gris
