Nye skatteregler, og ikke minst virkningen av pensjonsreformen for de yngre aldersgruppene, medfører at de gamle råda ikke lenger trenger å være de rette.
Martin Svebestad, daglig leder, Klepp Rekneskapslag SA
Yngre i denne sammenheng er alle født i 1963 eller senere. Enkelt sagt: I forhold til trygdeytelser får en i dag for lite igjen for frivillig betalt skatt. Dette gjelder ikke minst i forhold til alderspensjon, der en må høyt opp i inntekt før en får vesentlig mer enn det som alle får gjennom garantipensjon (tidligere minstepensjon).
Dette kan nok føles merkelig for en del eldre bønder som i dag nyter godt av tidligere oppspart alderspensjon, rett til å ta ut pensjon fra 62 år, jordbrukspensjon, og på toppen av det hele; ingen begrensing på inntekter utenom. Men det offentliges mål med pensjonsreformen er kanskje å redusere kostnadene til pensjon og å få folk til å arbeide lengre enn i dag. Pensjonsgivende inntekt har betydning for:
- Retten til alderspensjon
- Retten til sjukepenger og fødselspenger
- Retten til uføretrygd
Alderspensjon
Ved hjelp av NAV sin kalkulator på nettet, har vi beregnet forventet alderspensjon fra 67 år for en 40- åring med beregnet 40 års opptjeningstid, se tabellen. De fleste vil nok få en del flere opptjeningsår, men som bonde vil det ofte være noen år helt uten pensjonspoeng pga. overtakelse av gården, store vedlikeholdsutgifter m.m.
Vi ser at betydningen av høyere pensjonsgivende inntekt gir relativt liten forskjell på utbetaling, målt etter dagens kroner, kun ca kr. 35.000 mellom ei gjennomsnittlig inntekt i nærmere 40 år på kr. 200.000 og kr. 500.000.
Konklusjonen er at med tanke på framtidig alderspensjon er det ikke lønnsomt å betale ”frivillig skatt”. Her må en tenke alternativ privat sparing med tanke på alderdommen. Merk at sparing til alderdommen ikke trenger å være plassering av penger i all verdens mer og mindre ”fancy” pensjons- og spareordninger, som kanskje er mest lønnsomme for selgeren. Det kan like gjerne være, og vel så fornuftig, å nedbetale lån, tenke framtidig salg av garden som et bidrag til pensjonen og ellers holde reserver til alderdommen.
Sjukepenger og fødselspenger
Sjukepenger for næringsdrivende fastsettes ut fra 65 % av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de siste 3 kjente år. For jordbrukere er det 100 %. Dette er også hovedregelen for fødselspenger.
Husdyrbrukere har også et alternativt sikkerhetsnett gjennom avløyserordningen, som i mange tilfelle kan gi en vel så god refusjon på merkostnader som hele sjukepengene – selv med relativt godt grunnlag.Mitt inntrykk er derfor at i de fleste tilfellene så greier en å komme rimelig greit gjennom en sjukepengeperiode. Dersom det ikke ligger helt spesielle forhold til grunn, vil det som oftest ikke være aktuelt å betale ”frivillig skatt” for å bedre sjukepengerettighetene.
Uføretrygd
Jeg har konkludert med at det ikke er aktuelt å betale ”frivillig skatt” for å sikre seg bedre rettigheter som alderspensjonist, og for husdyrbrukere heller ikke for å sikre seg sjukepengerettigheter.
Hva da med uføretrygd kombinert med låg pensjonsgivende inntekt? Konsekvensen vil da være at for den som blir sjuk og senere ufør, blir ytelsen låg, og i mange tilfelle for låg i forhold til å ha en brukbar økonomi etter uførhet. Dette gjelder spesielt i de tilfellene der en har investert mye og av denne grunn sitter med høy gjeld og stor drift. Ordninga for uføretrygd er enda ikke endret som følge av pensjonsreformen.
Dette har en arbeidet med å utrede helt fram til nå. Hva resultatet blir, vet vi vel ikke sikkert før det er gjort endelige vedtak, men forslaget som nå er til behandling er at uføretrygda skal være 66 % av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de 3 beste av de foregående 5 år. Altså; hvis gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de 3 beste av de siste 5 år er på kr 300.000, vil uføretrygda være på ca. kr 200.000 pr år. For mange vil dette være alt for lite. Behovet for å sikre seg med alternative private ordninger kan derfor være stort. I vurderinga må en ta hensyn til gjeldssituasjon, driftsomfang og livsfase, samtidig som kravet til privat uttak selvsagt er av stor betydning.
Hvilke alternativ har en da?
Uføreforsikring
Uføreforsikring gir en fast månedlig utbetaling i tillegg til uføretrygda, dersom en er mer enn 50 % uføretrygda. Ytinga opphører ordinært når en blir 67 år. Det positive med uføreforsikring er at den dekker uavhengig av årsak, om en blir ufør som følge av sjukdom eller som følge av ulykke spiller ingen rolle. Siden den dekker alle tilfeller vil mange oppleve forsikringa som dyr. Dette gjelder ikke minst når en begynner å bli noen år, og risikoen for å bli ufør øker – det er flere 50-åringer enn 30-åringer som blir uføre.
Ulykkesforsikring
Dette er en forsikring som mange har gjennom den ordinære landbruksforsikringa. Den er billigere, men det skyldes kun at risikoen for å bli ufør som følge av ulykke er langt mindre enn å bli ufør som følge av sjukdom. Når en ulykke skjer, er det godt å ha ulykkeforsikring. På den andre sida må en være klar over at i forhold til uførhet er det som å ha ”brannforsikring som dekker dersom lynet slår ned, men ikke dersom det elektriske anlegget kortslutter”.
Frivillig yrkesskadetrygd
I dag er alle pliktige til å ha forsikringer som dekker dersom noe av de ansatte blir uføre som følge av arbeidsulykke eller yrkesskade. Men hva med bonden selv? Han eller hun er ikke omfattet av denne forsikringen. På et kurs Norges Bondelag nylig holdt for regnskapsførere, ble ordningen med frivillig yrkesskadetrygd sterkt anbefalt. Ordingen er billig og gir bedre rettigheter for den som blir ufør som følge av yrkesskade. Dessverre er mange uføresituasjoner i landbruket relatert til yrkesskade, og ordningen er derfor svært aktuell. Skaden kan være relatert til yrkesutøvelsen, men ordninga omfatter ikke bare de rene ulykkestilfellene.
Ytelsen består i en livsvarig ménerstatning som også er skattefri. Ved 100 % uførhet vil denne være ¾ av grunnbeløpet, i dag ca kr. 64.000 i utbetaling pr. år. I tillegg vil den trygdede også ha rett på fri medisinsk behandling, for å nevne det viktigste.
Prisen på ordninga er gunstig, kun 0,4 % av forventet pensjonsgivende inntekt, altså kr. 1.600 for ei forventa personinntekt på kr. 400.000. Mer informasjon om ordninga kan du få fra regnskapsføreren din eller fra NAV.
Tabell 1. Alderspensjon i forhold til pensjonsgivende inntekt
|
Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt pr år, kr. |
Opptjeningstid, år |
Alderspensjon |
| 200 000 | 40 | 184 000 |
| 300 000 | 40 | 192 000 |
| 400 000 | 40 | 201 000 |
| 500 000 | 40 | 218 000 |
