Godt fôr viktig: Kvaliteten på grovfôret, fiberinnhold og spesielt gjæringskvaliteten er av stor betydning for miljøet i vomma. Det påvirker smakelighet, spyttproduksjon og vomgjæring.

Høyere andel kraftfôr grunnet lite grovfôr gjør vommiljø til et tema i mange fjøs for tiden.

Ola Stene, fagleder storfe, Felleskjøpet Rogaland Agder

Det er for tiden mange bønder som har lite grovfôr og derfor bruker høyere andel kraftfôr enn de vanligvis gjør. Noen bruker en større mengde av en standard kraftfôrblanding, men de som har behov for å spare mye grovfôr bruker gjerne grovfôrerstattere som FK Fiberfix og FK Elite Fiber.

Vomma

Vomma er et gjæringskammer der bakterier, sopper, protozoer og andre mikroorganismer bryter ned fôret til enklere forbindelser slik at næringsstoffene kan tas opp i tynntarmen. Disse mikroorganismene lever sammen i et biologisk samspill som nesten kan beskrives som et eget økosystem. Forskjellige bakteriearter med ulik livssyklus og forskjellig næringsgrunnlag påvirker hverandre i dette økosystemet. En strøm av gjæringsprodukt og døde bakterier går videre gjennom bladmagen og til kjemisk nedbryting i løpen, før næringsstoffene kan fordøyes i tynntarmen. Vomveggen består av muskler som trekker seg sammen i såkalte vomkontraksjoner med 40-45 sekunders mellomrom som sørger for elting av fôrpartiklene i vomma. Disse vomkontraksjonene er også sentrale for drøvtyggerfunksjonen ved at fôrpartikler, sammen med gass, gulpes opp og blandes med spytt slik at fôret tygges flere ganger.

Hva påvirker miljøet i vomma?

I vomma er det én til tre milliarder mikroorganismer per ml vomvæske. En god fôrrasjon bør være sammensatt for å gi et optimalt miljø for disse mikroorganismene. De ønsker et mest mulig jevnt miljø med så få endringer som mulig. Altså mest mulig lik fôring fra dag til dag, men også gjennom døgnet. Derfor er det så viktig med flere kraftfôrtildelinger per døgn hvis en skal lykkes med høy kraftfôrandel for å spare grovfôr. Men også ved normal kraftfôrandel vil flere tildelinger i døgnet være gunstig for fôreffektiviteten. Jevn fôrsammensetning er for eksempel den største fordelen med fullfôrblandere.
Kvaliteten på grovfôret, fiberinnhold og spesielt gjæringskvaliteten er av stor betydning for miljøet i vomma. Det påvirker smakelighet, spyttproduksjon og vomgjæring. Mange forsøk viser at lav andel gjæringsprodukt gir høyere mikrobeproduksjon og dermed høyere forsyning av protein til tynntarmen (AAT). Det gir i neste omgang høyere ytelse og bedre proteinprosent.

Balansér fôrrasjonen

Stivelse og kvaliteten på stivelsen påvirker miljøet i vomma i stor grad. Når stivelsen brytes ned i vomma dannes propionsyre og vommiljøet blir surere. Høg andel lettløselig stivelse gir sur vom og dårlig fibernedbryting, men samtidig er det viktig å huske på at nettopp stivelse er den mest effektive næringskilden for vommikrobene. Derfor er det avgjørende at fôrrasjonen er riktig balansert med tanke på stivelseskvalitet og fiber. Innhold av stivelse og nedbrytingshastigheten av stivelsen er en av de største forskjellene mellom ulike typer kraftfôrblandinger. Noen kraftfôrblandinger tåles i relativt store mengder, mens andre er tilpasset høgt grovfôropptak eller moderat ytelse. Kraftfôrblandinger som er tilpasset høy kraftfôrandel, er også som regel tilsatt bufferstoff som for eksempel natriumbikarbonat og Acid Buf. Disse motvirker til en viss grad pH-senkning i vom og er med og bidrar til godt vommiljø.
Fibernivå er viktig og hovedkilden til fiber vil for drøvtyggere alltid komme fra grovfôret. En kan erstatte inntil 45 prosent av grovfôret med grovfôrerstattere som FK Fiberfix og FK Elite Fiber. Men fiber tilført gjennom kraftfôr vil ha en mindre partikkelstørrelse og det er dette som gjør at en alltid vil ha behov for en viss andel grovfôr. Fiberpartikler som er fysisk større enn 18 mm sørger for at fôret ikke går direkte videre gjennom bladmagen, men at det stopper i vomma og brytes ned der. Hvis en ønsker å maksimere grovfôropptaket bør optimal kuttelengde for grovfôr være mellom to og sju cm der hovedmengden vil ligge på tre til fire cm. En annen viktig faktor er at fiber fra grovfôr genererer drøvtygging og øker spyttproduksjonen. Spyttet starter kjemisk nedbryting av fôret allerede i munnhulen. Ei mjølkeku kan produsere opptil 200 liter spytt i døgnet. Spytt er basisk og spiller en stor rolle for bufring av vomma og forebygging av vomacidose.

Sjekkpunkter

Følg med på vomfylling. Det sees bak ribbeina på venstre side på kua/oksen. Her ligger hungersgropa som en varseltrekant og signaliserer grovfôropptaket siste seks til åtte timer. Hvis du presser hånda mot vomveggen kan en også kjenne om rytmen på vomkontraksjonene er riktig, ca. 40-45 sekunders mellomrom.
Følg også med på gjødselkonsistens. Her er det gjerne litt forskjellig oppfatning om hva som er greit. Normalt tåles det at møkka er relativt blaut på produksjonsdyr. Prøv å tråkke i møkka og hvis sålemønsteret ikke blir stående er vomma trolig for sur. Er du i tvil kan du prøve å regne drøvtygging. Tygger kua/oksen 55-60 ganger per drøv er det normalt. Mindre tygging tyder på låg spyttproduksjon og sur vom. Mer tygging indikerer at det tåles sterkere fôring hvis det er nødvendig. Mange har også automatisk registrering av tyggetid, som er en god indikator på balansen mellom fiber og stivelse i fôrrasjonen og en kan relativt lett registrere forandringer ved grovfôrbytte. Tilgang på saltslikkestein kan også være positivt for spyttproduksjonen.
Følg også med på fettprosenten. Fibernedbryting er den enkeltfaktoren som påvirker fettprosenten mest og er vommiljøet dårlig går det gjerne ut over fettinnholdet i mjølka.

Stikkord denne saka:
Share This