Varskuer: Vi trenger obligatoriske konsekvensutredning er for å berge mer utmark, mener NIBIO-forsker Yngve Rekdal. Foto: Jon Schärer/NIBIO

– Utmarka er ingen uendelig ressurs

– Utmarka er ingen uendelig ressurs, sier NIBIO-forsker Yngve Rekdal, og tar til orde for sterkere vern av utmark i hytte-Norges beitegrender. I Bykle er store beiter borte etter femti års hyttebygging, men Rekdal får ikke støtte verken fra ordføreren eller regjeringen.


Ole Dag Kvamme, frilansjournalist


Noen kilometer sør for Hovden ligger snøen meterhøg i de bratte liene under Hoslemonuten. For to år siden overtok Tor Hoslemo (27) foreldrenes sauebruk Oppigard. Han har 40 mål innmark og rundt 8.000 mål utmark – med høgfjellog skogsbeite av god kvalitet.
Da startskuddet for hyttebyggingen gikk i Bykle øverst i Setesdalen på 1970-tallet, skilte faren til Tor ut festetomter. Siden solgte han tomter på to store hytteområder på myr- og lyngmark.
Sønnen har beholdt foreldrenes stamme med 39 vinterfôra sauer. Men selv med tusenvis av mål i utmark rundt gården og i heia, har utbyggingen hatt sin pris. Sauene trekker av en eller annen grunn ned til dalbunnen.


– Dyrene trekker bare ned til riksvegen. De liker seg der nede. Så jeg har gjerdet dem inne på 300 mål her ved gården de siste somrene. Det vil jeg fortsette med, sier Hoslemo.


Han har inntekt fra brøyting og transport til hyttene. Likevel vil han ikke selge flere tomter, men det handler ikke om beite.


– Jeg skal ikke bygge ut mer av hensyn til naturen. Jeg vil bevare villdyrene. Det er nesten ikke elg lenger. Reinsdyr, ryper og storfugl blir konstant forstyrret av hytter, trafikk og skigåing, sier Hoslemo.

Vil ha strengere lov

Om Hoslemo ikke er bekymret for at utmarka skal bli borte, bruker seniorrådgiver Yngve Rekdal ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), likevel Bykle som eksempel på mangelfull politikk.
Den anerkjente forskeren har kartlagt ressursgrunnlaget for utmarksbeite ved NIBIO i mange år. Han sier at gode beiteområder blir erstattet av hytteområder i bygdene over hele Norge.


– Mye beitemark av høy kvalitet er bygget ned i norsk utmark de siste tiårene. Hyttefelt i 100-millionersklassen legger beslag på store areal, uten at konsekvensene for beitenæringen er utredet i forkant. I tillegg til arealbeslaget, splitter hyttefeltene beiteområder, fører til stenging av gamle drifteveier og økt ferdsel i beiteområdene, sier Rekdal.