For mye smågris: Produksjonspurkene har hatt en formidabel effektivitetsvekst siden starten av 1990—tallet. Utfordringen i dag er 40.000 for mye smågris. Illustrasjonsfoto.
Forbrukervanene er i konstant endring, noe som har en kraftig påvirkning av salget på svinekjøtt. Produsentene håper på løsning.
Jane Brit Sande
Da Agrovisjon gikk av stabelen siste helga i oktober, nytta Norsvin sjansen til å invitere til regionskonferanse for Norsvin Rogaland, Agder og Hordaland. Utfordringene med overproduksjon har vært en del av virkeligheten for svineprodusenter i flere år, og første del av konferansen var viet til temaet om marked og tilpasning.
Påvirkningsfaktorene
Det er tre faktorer som påvirker markedstilpasninga: Forbrukertrender, produksjonstrender og politikktrender.
– Hva gjør kjedene? Hva gjør folk? Forbrukertrendene er ikke statiske, de utvikler seg hele tiden. Vi kan ikke på forhånd forutse hvordan markedet vil bli, sa Hans Thorn Wittusen, visekonsernsjef i Nortura.
Forbrukeren sine matvaner er i stadig endring, og nå er det særlig «sunnhet» som er den tydeligste trenden.
– Vi ser en trend blant forbrukerne i å begrense inntak av pølser og kjøtt. En kjøttfri dag er noe vi ser går igjen. Ei generell utfordring for kjøttbransjen er konkurransen fra sjømat og andre proteinkilder.
Et dynamisk marked og konkurranse fra andre matvarer er ikke den eneste utfordringen for svineprodusentene. Negativ oppmerksomhet i forbindelse med dyrevelferd, klimabelastning og human helse/ernæring er utfordrende.
– I tillegg ser vi en deling i matvanene hos befolkningen: De yngre spiser mest kylling, mens de eldre spiser mest gris, ifølge en kartlegging fra Matprat, sa Wittusen.
Omdømmesvineriet
– Har norsk svin et omdømmeproblem, spurte Wittusen retorisk, før han svarte på eget spørsmål.
– Det enkle svaret er ‘ja’.
En omdømmeundersøkelse utført av Kantar TNS (tidligere TNS Gallup), der de kartla folks oppfatninger av forskjellige råvarer, avslører en mørk sannhet. Der rød fisk, hvit fisk, kylling, kalkun, storfe, lam og reinsdyr får med seg positive beskrivelser som «mørt og saftig», «proteinrikt», «magert», og «enkelt», sitter svinekjøtt igjen med «rimelig» som eneste beskrivelse.
– Det er helt klart at vi har en utfordring, og den tar vi. Pålegg og pølser er viktig for volum og økonomi, og vi har arbeidet aktivt og målrettet med reklame rundt dette. Ingenting av det dere ser av reklamer, kampanjer og utseende på emballasje er tilfeldig, argumenterte Wittusen.
– Oppdraget for Matprat og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, blir i 2017 å løfte omdømmet for grisen.
Mer effektive purker
Ingris avslører mer effektive purker. Mens det i 1991 var ca. 18 avvente per purke, avslører tallene fra 2015 kraftig effektivitetsvekst, med ca. 25 avvente per purke.
– Disse tallene viser en suksesshistorie, og en mye bedre effektivitet i norske grisehus, sa Wittusen.
Ei utfordring her er antall purker i produksjon.
Mindre eksport påvirker økonomien
En ny landbruksmelding er ventet innen kort tid, og allerede har svinenæringen noen realiteter å forholde seg til. Fra 2016 er eksportkvotene halvert, og fra 2020 er eksportkvotene helt borte.
– Fjerningen av eksportkvotene innebærer at vi ikke kan ha løpende overdekning i markedet, og vi står igjen med tre hovedvirkemidler for markedsbalansering: Reguleringslagring, produksjonsregulering og pris.
Reguleringslagring er ei kortsiktig løsning, og kjøttet blir en frysevare som må selges innenlands senere. Produksjonsregulering er ei løsning på mellomlang sikt, mens pris er den langsiktige løsningen. Dette er ei løsning som må gi produksjonsvilje som stemmer med etterspørselen.
– Vi kan ikke ha nybygg, og vi må ha noen til å slutte – for å si det enkelt, slo Wittusen fast.
Ny ordning for markedsbalansering
Markedsordningene er den viktigste risikodemperen i markedet, og medfører at det er mulig å få økt landbruksproduksjon selv med lav økonomisk margin.
– Landbruket må ha markedsordning fordi matproduksjon er en biologisk produksjon, lav priselastitet, lav inntjening og høy risiko. Politikerne har bestemt at det skal være markedsregulering, og at det av landbrukspolitiske hensyn skal gå foran konkurransepolitiske hensyn, altså fri konkurranse, står fast. Tema nå er å involvere slakterier utenfor samvirket mer, i ordninga, sa Wittusen.
Forbrukerendringer
Hos Fatland slakteri står svinekjøtt for over 60 prosent av salget.
– Vi ser at fett mister verdi som mat, og forbrukerne vil ha det magre. Markedet endrer seg raskt, sa Terje Wester, konserndirektør i Fatland.
For å møte forbrukernes ønsker, har dagligvarekjedene begynt å importere og selge vegetarretter som er inspirert av kjøtt. Vi kan finne både rødbetburger og soyapølser i butikkhyllene.
– For å møte det dynamiske markedet, må vi samarbeide om dyrehelse, dyrevelferd, lite antibiotika, markedsbalanse og et godt omdømme, sa han.
Det viktige omdømmet blir stadig testet, og er det først ødelagt blir det vanskelig å snu. Forbrukere har en økende interesse for dyrehelse og – velferd, men dette er ikke det eneste som påvirker.
– Det er dårlig for omdømmet å dumpe inn kjøtt i andre land, og ødelegge for landbruksgrunnlaget i land som er dårligere stilt. Vi selger ikke inn svinekjøtt på at vi ikke har MRSA, vi selger det inn på en lavere pris, sa Wester.
Produsentene ser alvoret
Produsentene kjenner alvoret på kroppen, og flere har tidligere gått med på frivillige tiltak som vektredusering. Kutt i eksportkvotene puster produsentene i nakken. Ove Aanestad presenterte forslaget Frivillig Markedstilpasning (FMT) for de fremmøtte. Det er ei gruppe produsenter som står bak forslaget.
– Det er viktig at dette forslaget ikke blandes med markedsreguleringa, påpekte Aanestad.
Frivillig ordning
Hensikten med ordningen produsentgruppa foreslår, er å stimulere til redusert produksjon blant smågrisprodusentene. Ordninga vil være helt frivillig, men det er offentlig hvem som velger å være med. Når en bonde blir med på ordninga, blir det satt en indeks på 100,0. Det dannes et referansetall basert på tidligere levering av smågris. Det er kun solgte smågris som skal måles. Referansetallet setter en opp selv sammen med rådgiver/slakteri på grunnlag av representative historiske leveranser. Dette tallet blir stående som grunnlag for indeksmålingen
framover. Listene blir oppdatert ukentlig i samarbeid med slakteriene og Norsvin, og eventuell ny indeks vil komme frem på disse listene.
– Indekstallet er et relativt tall etter størrelse; stor reduserer mange, liten reduserer få. Listene vil kun vise indekstallet, altså prosentsatsen, og ikke hvor mange dyr det er snakk om i reduksjonen, forklarte Aanestad.
Ønsker løsning
Sem Garborg, svineprodusent i Time kommune, problematiserte at den «nye grisen», Edelgris, er for feit.
– Forbrukeren vil ikke ha grisen, kommenterte han.
Men Garborg var ikke ferdig der. Som så mange andre, liker han godt litt flesk i steikepanna, men nå finnes det også kalkunbacon i butikkhyllene.
– Jeg kaller det blasfemi, utbrøt han, og fikk i det minste lettet stemningen i salen.
Wittusen svarte Garborg på tiltale.
– Det gikk litt annerledes enn vi trodde med Edelgrisen. Vi gjør tiltak for å løfte kjøttprosenten igjen, og å få ned fettinnholdet. Forbrukerne etterspør mindre fett, men vi må ta vare på det som påvirker mørhet og smak, svarte han.
– Men forbrukeren får aldri smake den gode smaken hvis de velger produktet vekk, kommenterte Garborg.
Kommentaren om kalkunbacon gikk ikke ubemerket hen.
– Vi tenker på grisen, men vi har flere tanker i hodet på en gang. Det ene er en overskuddssituasjon på kalkun, den andre er ønsker fra dagligvarehandelen om forskjellige nye og magrere produkt, svarte Wittusen.
Knut Haugland, svineprodusent i Bø i Telemark, rettet oppmerksomheten til et tidligere produksjonsledd.
– Vi må innse at vi ikke har regulering på smågrisen, vi har bare regulering ut i markedet. Lave renter gjør at økonomien er god. Det må tas ansvar for hver smågris som blir produsert. Vektreduksjon er ikke ei løsning på 40.000 for mye smågris, sa han.
Geir Heggheim, styreleder i Norsvin, syntes FMT er en spennende idé som det kan bygges videre på.
– Men det er viktig at vi ikke snakker ned vektreduksjonen, den er et viktig virkemiddel. Samtidig er det tydelig at antall smågris er en utfordring, sa han som en kommentar til Haugland.
Wester påpekte at det fra slakteriene sin side er et dårlig tiltak med vektreduksjon.
– Størrelsen på grisen endrer seg med denne ordninga. Det er ikke bra for produksjonslinjene, sa han.
